Serien om Pippi var en av mine Tv-favoritter.
Hun var en liten, sjølstendig HELT som ordet opp i det meste.
Tenk å klare seg helt alene i en stor gammel Villa! Moren hennes var i himmelen, og pappaen glimret med sitt fravær nesten støtt. HAN befant seg jo langt ute på Søderhavet det meste av tida.
I tillegg måtte hun stadig kjempe mot både politi, røvere og den Gale Prussiluskan som ville ha henne inn på “barn’hemmet”!
Pippi-sangen kunne jeg utenat, og den opptrådte jeg med i tide og utide! Det var moro fram til jeg var ca 10 -11 år…Så syntes jeg det ble dumt og barnslig. Jeg begynte å vegre meg når jeg ble spurt om å fremføre sangen.
Protestene foregikk i det stille, ved at jeg gjemte meg vekk når jeg ante at det kunne bli spørsmål om “Pippi-opptreden”.
En gang fikk jeg en flott gave av fadderne mine:
Pippi-parykk!
Nylig fikk jeg dette bildet av mor:
Jeg antar at jeg var rundt ti år her.
Kassa ved siden av meg fungerte både som vedkasse og “Kvilebenk”.
Mor hadde laget en “madrass” til den ved hjelp av skumplast og en stoffrest.
Så vidt jeg vet, er dette det eneste bildet som eksisterer av meg med Pippi-parykk på!
Jeg gikk sjelden i kjole, så dette må ha vært i et selskap.
Jeg var litt vimsete, ubetenksom, og “slomsete” av meg.
(Det har aldri “gått over”!)
Derfor var det best med mørke kjoler, der flekkene ikke syntes så godt.
Pippi-parykken var jeg veldig stolt av!
Den led til slutt en ublid skjebne…
Noen ville låne parykken…
Vedkommende løy og sa at hun skulle bruke den i en forestilling på skolen…
Det syntes jeg at hun måtte få lov til…
…sjøl om jeg nødig ville låne bort parykken.
Det var moren hennes som leverte den ødelagte parykken tilbake til meg…
…med følgende beskjed:
“Nå håper jeg at du har lært at du ikke skal låne bort noe til unga mine!”
Angrep er det beste forsvar…
…men her opptrådte den voksne svært lite voksent…
Du er litt pippi ennå du
frodith: Kanskje litt? Det bor nok en liten eventyrer og en slags Espen Askeladd i meg i alle fall…når jeg klarer å undertrykke “Ludvig-tendensene” mine!
Det bor en pippi i de fleste…Så trist med den parykken..og det var en veldig dårlig måte å levere noe tilbake på ja…Flotte bilder av deg dag…morsomt å ha…
ja den moren som leverte tilbake parykken opptrådde helt feil,men godt du har dei gode minnene og dette bilde var veldig fint :=)
Så artig. At Pippi er en tøffing er det vel ingen tvil om, og det er nok fler enn deg som har hatt en favoritt der ja.
Jeg har også alltid likt Pippi, hun tør, kan og får til – og slik tror jeg nok du er også ;-)) Hun slår meg med 1 navn, og med det er hun råtøff
Igjen lik deg da. Så ok – ut i fra alt jeg har lest hos deg, så er jeg enig med Frodith :-))
Pippi Langstrøme er fantastisk
Syntes også det som barn på 90-tallet også i dag i en alder av 27 !! Men kjønt hvorfor det dubbes på norsk, fikk litt sjokk på jobb i skolen ja…
Enig med Frodith. Du har nok litt Pippi i deg.
Så fin blogg du har
Toini: Takk! Mora klarte ikke noe bedre. Det ser jeg i dag, men da syntes jeg hun var “Slem” og at hun kunne ha sagt “Unnskyld” i stedet, (eller bedt dattera si unnskyld!).
fruensvilje.blogg .no: Takk! Ja, ellers har jeg bare gode minner om parykken!
GTduA: Pippi er nok en “heltinne” for mange hun!
Jernbanefrua..: Takk! For meg er det å være tøff å våge å gjøre noe av det man er redd for – hvis man ser at det er hensiktsmessig. Vi har alle alle våre svake punkter og ingen er tøffe støtt. Jeg er redd for mye jeg, men jeg utfordrer også meg sjøl hvis jeg ser at det er nødvendig og viktig!
birgitteostby: Dubbing er no’ dritt, synes jeg! Liker det ikke!
Siv Svanem: Tror det bor en liten Pippi i mange damer jeg!
Vanessa: Takk!