I begynnelsen av mai hadde jeg time til håndanalyse med Torkil Kjelstrup igjen.

Det var seks år siden første gang.

Jeg hadde tenkt på det lenge…

…at jeg ville ha en ny time hos ham.

For: Denne mannen var dyktig og dedikert i forhold til det han holdt på med…

 

Jeg hadde ment jeg skulle skrive et innlegg om håndanalysen kort tid etter at den fant sted…

..,men så ble det utsatt,,,

 

For et par uker siden fikk jeg vite noe som jeg synes er veldig trist:

 

Torkil Kjelstrup døde, brått og uventet, den 02. juni…

…bare en knapp måned etter at jeg fikk min andre håndanalyse hos ham. Han ble ingen gammel mann, for han var født i 1960.

 

Det traff meg veldig, og jeg ble litt lei meg for at jeg ikke hadde skrevet innlegget før. Jeg spurte ham nemlig om det var greit at jeg skrev et nytt innlegg om ham.

Jeg ga ham også navnet på bloggen min, slik at han kunne lese det forrige innlegget jeg skrev vedrørende håndanalysen jeg fikk for seks år siden  Jeg vet ikke om han leste det, men jeg tror det…

Han var i alle fall positiv til at jeg skrev om det han holdt på med!

_________________________________________________________

 

Karidansen har bestilt time til håndanalyse hos Torkil Kjelstrup. Hun har fått time på en søndag i forbindelse med at hun skal en tur til Sandvika. Hun skal møte ham i et lokale i Oslo. Han har gitt henne en grundig veibeskrivelse, så Karidansen er overbevist om at hun skal klare å finne frem.  

Et par dager i forveien ringer Kjelstrup. Det skal være et arrangement i lokalene, så de kan ikke møtes der likevel. Karidansen kjenner på skuffelse, for dette har hun sett frem til!

Men…det varer ikke lenge…

…for Kjelstrup vet råd.

“Har du et hotellrom, så kan eg komme dit!”

“Kan du komma tel Sandvika, da?”, undrer Karidansen.

“Det e’ ikke noe problem!”

Så…

…da blir det slik!

 

Før analysen gir Karidansen Kjelstrup følgende beskjed:

“Je vil itte fortælja deg noe om å je tenkjer og planlegg’ for tida, for om je gjør det så vil je tenkje at du har vørti påvirke’ tå det!”

“Eg e’ helt på linje me’ deg”, sier Kjelstrup, og smiler litt!

Han stiller henne ikke ett eneste spørsmål før han begynner.

 

Den første delen av analysen er ganske lik den første gangen:

En beskrivelse av Karidansen som person ut fra hendenes linjer. Det stemmer forbløffende godt!

Etter hvert går Kjelstrup mer inn på her og nå. Denne sommeren og høsten er en god periode for Karidansen.

Han sier også at det er jobb og karriere som vil stå mest i fokus i årene framover. Videre sier han at lederegenskapene til Karidansen er dårlig utviklet. Det betyr ikke at hun ikke kan ta på seg lederansvar, men at hun tvert i mot bør våge å gjøre det i større utstrekning.

Kreativiteten vil blomstre…

…sier Kjelstrup.

Karidansen har blitt tøffere og mer konfronterende. Der hun tidligere kunne vike unna og gi etter når det brygget opp til storm rundt henne, har hun nå blitt mer bestemt og står stødigere. (igjen i følge Kjelstrup, men Karidansen føler at dette stemmer.)

Det kommer flere nye personer inn i livet hennes i tida framover. 

Karidansen er ferd med å utvide det sosiale nettverket sitt. Hun vil tiltrekke seg mye nytt på flere plan.

Kjelstrup antyder også at det kan være snakk om vennskap som kan utvikle seg til “forhold”. (Dette sa han ikke noe om sist!)

Han sier at dette ikke er noe som vil skje brått, men at det i tilfelle er noe som vil vokse fram over tid.

(Karidansen er VELDIG fornøyd med det siste, for etter en periode med nettdating har hun blitt bevisst på at hun ikke er klar for å stupe inn i noe tett “Du og jeg og vi to”- forhold. )

Uten at hun nevner dette, sier Kjelstrup at en eventuell kjæreste må tåle at Karidansen trenger tid alene. Dessuten at hun må føle seg fri til å være en del på farten og være engasjert UTEN at noen begynner å surmule!

“Da e’ det dødfødt”, sier Kjelstrup.

(Nå må jo sånt være gjensidig. En eventuell kjæreste må med andre ord også få ha denne friheten. I takt med at Karidansen har blitt mer sjølstendig og uavhengig, så er ikke lenger ønsket om “Den trygge armkroken” og “Det faste holdepunktet” så fremtredende. Innimellom kjenner hun like fullt på et savn etter “Den Spesielle Vennen” – hun må nok innrømme det.)

 

Sjølve analysen varer i ca en time…

Kjelstrup tar opptak med mobilen, og sender opptaket til Karidansen via e-post. Hun må lagre det innen en mnd, hvis hun ønsker å ta vare på det…

_________________________________________________________

 

I etterkant har jeg hørt på opptaket flere ganger.

Jeg HAR altså lagret det, og det er jeg sjeleglad for, når det ble slik det ble…

 

Jeg syntes at Kjelstrup hadde endret seg en del siden forrige møte…

På et vis virket han mildere. Den første gangen opplevde jeg ham nesten som litt brysk, men det kan også ha å gjøre med at jeg var mer engstelig og sårbar da.

Dette møtet bar preg av humor. Det var en slags vennskapelig tone mellom oss denne gangen…

Så var vi jo liksom “Gamle Kjente” også, da!!

 

Jeg tenkte nok over at han ikke virket som om han var helt i form. Han var blek, og så litt sliten ut.

Men…analysen var minst like god og treffsikker som forrige gang… 

“Eg e’ ikke så fotogen…”

 

Visittkortet…

 

Jeg fikk et par kort av ham som jeg kunne dele videre…

Slik ble det ikke…

 

Jeg oppfattet Torkil som en real og solid håndverker, som var særdeles dyktig og erfaren på sitt felt! (Det passer godt å bruke ordet “håndverker” her synes jeg!).

 

 

Det er rart og vemodig å tenke på at han ikke lever lenger…