Nå som det begynner å bli vår, har jeg innført en ny vane.
(Jeg håper jeg klarer å opprettholde nok sjøldisiplin til at jeg fortsetter med den!)
Jeg jobber nesten bare senvakter fra klokka 15 – 22.30, så jeg har som regel fri på formiddagen.
Den nye vanen består i at jeg noen dager i uka drar hjemmefra rundt klokka ett i stedet for litt over to. Da rekker jeg å stoppe på Hamar og gå meg en runde langs Mjøsa.
På Domkirkeodden er det fint å gå tur!
Folk flest er jo på jobb på formiddagen når det er hverdag, så da slipper jeg å “Gå i kø”.
I går gikk jeg runden min…
Mot slutten av turen, ble jeg gående bak et eldre par. Jeg vil anta at de var i sekstiårene.
Han hadde tursekk på ryggen, så trolig hadde de hatt en liten “rast” undervegs.
De gikk i jevnt, raskt tempo, side om side…
Plutselig skjedde det noe som fanget oppmerksomheten min:
Mannen strøk kvinnen over rumpa…
Det var helt klart et ømt kjærtegn…
…i alle fall slik jeg opplevde det.
Kvinnen ga ham ingen synlig respons.
Hun fortsatte å gå, uten en gang å snu på hodet.
Jeg ble litt nysgjerrig:
Var det en form for misstemning mellom dem…?
Prøvde han å be om “Godt vær” uten å bli møtt??
Jeg begynte å lete etter tegn på det motsatte…
…for jeg fikk nesten litt vondt av ham…
Men…
…så oppdaget jeg det:
Underarmene deres var stadig i kontakt med hverandre.
De leide ikke, men de gikk såpass tett ved siden av hverandre…
…at det bare måtte bli slik…
Kvinnen strøk ikke direkte på mannen, men jeg registrerte at hun definitivt ikke viste noen tegn på at hun ville unngå den jevnlige kroppskontakten.
Rett før jeg kom til bilen min, (som sto på parkeringsplassen ved et kjøpesenter) gjorde mannen det igjen :
Han strøk henne vart og ømt over rumpa…
Det var helt tydelig noe beskyttende over den bevegelsen.
Litt sånn: “Go’jenta mi”.
Jeg syntes det var så koselig å få være vitne til dette!
Om det var et par som hadde holdt sammen i mange år, eller om det var et relativt nytt forhold, aner jeg ikke.
Det er ikke så vesentlig heller.
De var bare så GODE sammen!!
Jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle knipse et bilde av dem på litt avstand (sjølsagt bakfra), men jeg fant ut at det var å gå over streken i forhold til privatlivets fred – så jeg lot det være!
Derfor: I mangel av en bedre illustrasjon…
Karidansen- helt uredigert!
Prøv å stå med ryggen mot speilet, delvis vridd, mens du stryker deg sjøl på rumpa…
…og SAMTIDIG gjør iherdige forsøk på å knipse bilde av det…
…UTEN å miste telefonen i gulvet!
Det er IKKE lett…
…det skal jeg LOVE deg!!
Men: Om du ikke gir deg, så klarer du det til slutt!
(Hvis du da ikke mister telefonen i gulvet FØR du får tatt bilde!)
Nå er det snart tid for tur igjen!
Lurer på hva for noe spennende jeg får anledning til å observere i dag!!
Koselig med sånne opplevelser 🙂 Det kan det bli noveller av også 🙂 Kos deg på spennende tur 🙂
Virker som en fin ny vane 😀 Feel free til å ta en titt innom bloggen min og følge den 😀
Så hyggelig å gjøre noen slike observasjoner av folk som har det fint sammen (i alle fall slik det så ut :)) Rompa de var jo en fin erstatter for bilde av paret..hehe… Ønsker deg en fin påske , på jobb, hjemme eller ute på tur <3
en fornuftig avtale med seg selv dette ,tur gjør godt og midt på dag er nattekylden litt redusert :=) koselig når folk som er litt oppe i årene også kan vise att det gjør godt å bli tatt litt på :=) slik var mine besteforeldre også husker jeg
Kjærlighets tegn…artig å se det hos andre:)
Hihihihi…. du altså………. men det er så koselig og varmt å se sånt! Godt det er noen som er “glad rundt hverandre” i verden! 🙂
Margrethe: Ja, slikt er koselig å være vitne til!:)
Ligaya: Ja, de klapsene fikk “Ringvirkninger”! 😉
fruensvilje.blogg .no: Ja, jeg er ikke så vant til at mine forfedre har kost så mye på hverandre” i offentlig sammenheng”, men sånn type kos som dette synes jeg bare er ok og trivelig å se! 🙂
annebe: Man tager hvad man haver for hånden, kan du si! Riktig god påske til deg også! <3
znippen: Ja, kanskje blir det en vane. Jeg var innom bloggen din. Ser at du tenker en del på det samme som meg – bruke mindre tid på å kave rundt på sosiale medier/være telefonslave, for det stjeler mye av tida man kunne ha brukt til noe mer verdifullt/konstruktivt. Så er det også slik at jeg blir litt skeptisk til at noen legger igjen kommentarer av typen “invitasjon til å lese min blogg”. Mange gjør det…Er hovedmotivet for å legge igjen en kommentar å kapre lesere til egen blogg, så har jeg ikke sansen for det. Jeg kommenterer kun hvis jeg føler for det – ikke for å få flere følgere /lesere.
frodith: Ja, visst kan det bli noveller av det! 🙂 Det er bare å la fantasien spinne det!
Du er nå skikkelig tidig, he he jeg hadde aldri komt på at jeg kune skrive om noe slikt. Herlig!