I dag gikk jeg en tur langs Mjøsa…
…nærmere bestemt på Domkirkeodden.
Jeg liker meg der!
Først var det litt overskyet, men sola kom gradvis mer og mer fram…
Da jeg hadde kommet nesten fram til Domkirkeruinene, møtte jeg en gruppe med fem personer. Det var tre voksne, et barn på 8-10 år…
…og en småttis som lå i vogna…
Felles for de fire som gikk bak barnevogna var…
…at alle var “fordypet”…
…i Smart-telefonene sine.
Ikke ett ord ble vekslet mellom dem…
…og ingen så seg rundt…
Han som trillet vogna, holdt tak i håndtaket med ei hand…
…mens blikket hans var stivt festet på mobilen han holdt i den andre handa…
“Hva om du kjører bort i noe så vogna velter?”, tenkte jeg!
Faktisk så ble jeg litt lattermild av å se dette firkløveret som var ute på tur…
…men egentlig så var det jo mer tragisk enn morsomt…
Litt senere så jeg en mann med to hunder ute på Mjøsisen.
De så ut til å kose seg noe veldig…
Hundene sprang fritt omkring…
De lekte og sloss, og innimellom løp de bort til eieren, og fikk godord og kos!
Lurte meg til å ta et bilde av dem…
Dette trekløveret sto i skarp kontrast til mobil – gjengen jeg nettopp hadde sett…
Det ER litt betenkelig…
..er det ikke?
Altså:
At man liksom er ute og KOSER seg på tur…
…og så går man bare og glor inn i en skjerm…
…DA også??
Jeg kan absolutt ikke skryte på meg at jeg ikke sjekker mobilen både titt og ofte…
Men jeg KAN legge den vekk for noen timer også!
Om jeg går tur sammen med noen…
…så går jeg absolutt ikke med mobilen i handa det meste av tida…
Det ER jo litt hyggelig å se seg rundt…
…og kanskje veksle noen ord med dem man går i følge med…?
Nå gikk jeg alene, så jeg tok opp mobilen…
…for å ta en aldri så liten “Ute i det fri -selfie”:
Ikke bare – bare å ta på leppestift når man ikke har speil…
….og lyset er såpass skarpt at man ikke ser seg sjøl på skjermen…
Så…
…det ble leppestift BÅDE på leppene…
…og i nærliggende (leppestift)strøk!
Ellers har jeg nettopp begynt å lese ei bok av Agnes Ravatn:
“Operasjon Sjølvdisiplin”:
Jada…PCen er innen rekkevidde…
Ravatn skriver herlig og humoristisk om:
Utsettelses – strategier og sjølsabotasje i form av (blant annet) mobil – og nettavhengighet!
Vi er underlagt “Ape- hjernen” vår, der vi søker kortvarig lykke og tilfredsstillelse…
…i form av ulike adspredelser…
Dette er ikke så veldig forenlig med sjøldisiplin, effektivitet, struktur og framgang!
Innimellom er det sjølsagt “Lov” å ha noen “Sløvedager”, men blir FLERTALLET av dagene sånne:
“Hva ER det egentlig jeg har holdt på med i dag?”– dager, så er det ganske betenkelig…
Karidansen er i gang med Operasjon Sjøldisiplin…
Tilbakefallene er foreløpig hyppige…
…men NOEN lyspunkter er det!
(Det har forresten blitt noen flere “Belønnings – Stjerner” på skjemaene mine i det siste! Det betyr at Karidansen har vært DISIPLINERT – og gjort som hun har planlagt når det gjelder trim..
…og “deadline” for å komme seg ut av senga om morgenen!)
Ser ut som en nydelig plass å gå tur:-) så utrolig trist at noen ikke klarer legge fra seg mobilen selv når de er ute på tur.
Ja tenk hvordan det er blitt….Ish…liker ikke det der altså….Men så langt har ikke jeg kommet..når jeg er på tur, så ser jeg ikke på tlf…og kunne jo ikke tenkt tanken engang om jeg gikk med flere!! Herlighet så ufint sier jeg…Men er kanskje blitt sånn..blant de unge…Når jeg har familien samlet, og vist ungene sitter med hodene i tlf hele tiden..ja da sier jeg i fra…Så de gjør ikke det såå ofte..men hender jeg må si fra…Så bra du har fått stjerner…det vitner om selvdisiplin…hihihi
Hehehe
Ja, min telefon er med meg over alt og er stadig i mine hender 🙂 Og det gjerne fordi mobilen er mitt kamera. I og med jeg aldri kan gå en tur uten å se noe spennende å fotografere, så blir det slik at mobilen alltid er innen rekkevidde 🙂 Men det er jo greit, når det er det den brukes til. Jeg har liksom ikke SÅ mye å styre med med den mobilen og fotografering er en lidenskap 🙂
Det er helt merkelig å se hvordan mennesker bruker denne duppedingsen. Folk er ute og koser seg…….men rundt bordet sitter alle med telefonen og er i sin egen verden. Man ser dette over alt. Det er nok ikke bra nei………… snart har vel mennesket ikke noe å snakke om lenger…………..
Fint selfie av deg 🙂
Så enig. Må vel kunne legge vekk telefonen litt. Trist tenker jeg. De går glipp av mye. Fine bilder og fin dag. Boka har jeg ikke lest.
Så flink du er med stjernene! Snart har du en hel melkevei!!!! Nei, jeg fatter ikke hva de skal gå tur etter når de hverken ser eller hører naturen. Men hver sin lyst. Her er det ganske grått i dag, men det er greit det også. En fin dag for å tenke kloke tanker. Jeg leste på kalenderen min i dag tidlig. Der sto det: “Et lykkelig liv formes mer av de små deilige øyeblikk enn av de store begivenhetene.” Så nå tar jeg meg en kopp kaffe!!!!!
Ja her var det lett blanding 😀 Men du har blikket med deg.. det er det ingen tvil om. 😀 Lykke til med sjøldisiplineringa..men for guds skyld.. ikke overdriv 😀
Ja, det er betenkelig det du skriver om her og jeg synes det er bra du tar det opp.
Jeg tror ellers at mange prøver å disiplinere seg litt når det gjelder mob som mer eller mindre hele tiden er fast følge i hånden og i øyesyn. Jeg hører hvertfall flere snakke om det….
Nå skal jeg forte meg med litt selvdisiplin og ta noen trimøvelser for armene før jeg går på jobb…..:) God kveld til deg, og forresten den boka hadde jeg aldri lest….
Camy Reed: Ja, det er et tankekors!
Toini: I denne sammenhengen gjorde jo alle det samme, så da syntes de vel det var ok. Men det er litt trist at det har blitt slik….
Etdiktomdagen: Takk! Jeg merker jo også at behovet for sosial kontakt har blitt mindre fordi jeg får dekket en del av det behovet via nettet! Nå har jeg tatt litt tak i meg sjøl og tatt initiativ til å treffe folk i det siste, men generelt er mange veldig dårlige til å ta initiativ til sosial kontakt.
solliv: Ja, vi må bare ta oss litt på tak. Jeg bruker min mobil som kamera, men masse knipsing kan også bli et hinder for sosial kontakt. Man blir så opptatt av å finne motiver at man glemmer alt annet. Når jeg går alene så er det jo greit!:)
natheless: Fin kalender med kloke ord. Ja, disse små lykkelige øyeblikkene betyr så mye – og å ha EVNE til å glede seg over dem!
dedicat: Takk! Nei, overdriver jeg så går jeg bare lei, så det er om å gjøre å lage seg overkommelige mål! 😉
maiken: Det blir nok en endring etter hvert ja. Vi begynner å innse at vi er på ville veier!:)