Det finnes mange…
…DIAGNOSER…
Da jeg vokste opp, fantes det ikke ADHD.
Da var man bare litt sær og snål…
… eller vanskelig, vrang og “UMMULI’ “, da….
…om man altså ikke passet helt inn i de strenge rammene som ble satt opp…
…eller gikk litt “motstrøms”…
…eller dristet seg til å protesterte mot de oppleste og vedtatte “sannhetene”!
“STØTT skar det væra no’ rart me’ deg!” sukket mora mi litt oppgitt…
…en gang hun sikkert var litt ekstra sliten og frustrert.
Etterhvert har vi fått maaaaange bokstavdiagnoser…
ADHD, (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), ME(Myalgisk Encefalopati) CFS(Chronic Fatigue Syndrom) PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) for å nevne noen.
Det er akkurat som om det er OM Å GJØRE å få satt en diagnose på alt mellom himmel og jord?
NOEN fordeler er det unektelig ved det å ha fått en diagnose…
Man når gjerne lettere i gjennom i trygdesystemet og hjelpeapparatet når fagkunnskapen (Det vil si den såkalte “ekspertisen”) har fått krotet ned noe konkret “på papiret”.
Noe som kan “brukes” i forhold til f. eks Nav.
Men…
…man kan også oppleve å bli stigmatisert…
…ved at man liksom ER diagnosen sin!
Jeg har vært på “Female Leadership” i helga.
Det er en videregående variant av “Female Mastery” – kurset jeg gikk på.
Vi snakker jevnlig en del om det å våge å gå utenom strømmen…
…våge å være litt annerledes…
…bli mer bevisst sitt eget potensiale…
…gjøre skritt i riktig retning for å komme nærmere det man ønsker seg…
…og brenner for å få til!
Det var i den forbindelsen jeg sa dette:
“Den verste bokstavdiagnosen je kan få…
…er A4!
Jeg MENER det!!
De andre var enige…
Altså i at A4 – diagnosen er en stusselig “diagnose” å få!
Forresten:
Hvordan ER egentlig et A4 – menneske??
Jeg tror faktisk at INGEN passer til å få den “diagnosen”…
For:
Vi er vel unike (på ett eller annet vis) alle sammen?
Her leker jeg Prinsessen på Erten i hotellsenga på “The Thief”…
(Hotell i Oslo).
Jeg leste bok, var litt i “Bobla Mi”, og slappet av mellom slaga, mens romkameraten min tok seg en svømmetur i bassenget i spa -avdelingen.
Mens jeg lå der i senga, kom jeg til å se meg i det store speilet. (Vanskelig å unngå i grunnen!) I denne vinkelen så syntes jeg det så ut som om bena mine ikke hørte til på resten av kroppen.
DET måtte jo foreviges!
På bildet ble det ikke samme effekten..
… men samma det!
Oppholdet på “The Thief” var en del av “pakka” denne helga. Vi bodde der i ett døgn.
“Tyven” er et litt “finere” hotell ved Aker Brygge. Her er det (blant annet) en spa-avdeling.
Damegjengen hadde det veldig trivelig i disse omgivelsene.
Vi blir så godt kjent, og kommer innunder huden på hverandre – fordi vi snakker om og deler ting som man ikke deler i sånne vanlige “Smalltalk – settinger”. To og to delte rom, og jeg delte rom med en nydelig sjel. Så behagelig, uhøytidelig, ukomplisert og “lettvint” at det bare føltes godt og avslappende.
Vanligvis deler jeg ikke hotellrom med noen når jeg er på kurs…
… men her var prisnivået slik at DET var det eneste fornuftige å gjøre!
Vi hadde fått dobbeldyne, så den ba vi om å få byttet i to enkelt-dyner. Ellers var det ikke noe problem å sove i samme seng.
Da vi hadde slått av nattbordslampene…
…sovnet vi omtrent tvert begge to.
Det er bare så GODT å være sammen med slike folk!
(Og ingen av oss er A4!!)
A4 er veldig kjedelig og firkantet. Så jeg er jammen glad du ikke har den diagnosen. Og jeg føler ikke den passer til meg heller 🙂 Og så har jeg jo fått ME/CFS diagnosen istedet. Og der er jeg litt sårbar for tiden. Men ikke motløs. Den beste diagnosen jeg har for tiden, er kjærlighetsdiagnosen. Ja, den har vel form som et hjerte <3 Liker den best jeg 🙂
Litt misunnelig på deg som har bodd på det hotellet. Dit har jeg lyst å dra selv. Men...
Kjekt at du har kost deg i alle fall, og alltid verdifullt å treffe på andre mennesker man bare føler seg helt vel med 🙂
dette var et interesant møte ,og det er jo slik,må alle ha en diagnos ? noen er gode å få,men kanskje ikke alle er like nødvendige å få,men du har helt rett ingen er helt A4 := ha en superfin dag
Nei du har helt rett. Du er nok ikke A4 og takk for det.
Høres så koselig ut..og du har helt rett…hvorfor skal vi på død og liv ha en diagnose? Det føles liksom mer riktig da….hmmm…A4 diagnose ja..det er det ingen som vil være, men mange som er ganske like..for mange streber etter å gjøre akkurat som andre, og ha det akkurat som andre…MEN ingen er nok helt A4 nei..Vi er alle litt forskjellige, og godt er det… 🙂
Godt å komme seg bort å få ny inspirasjon ja. Og jeg er så enig så enig med deg, A4 hadde ikke vært noe kjekt å blitt stemplet som :-). Ikke at det noen gang har vært en fare her du he he
Jeg har bestandig sagt at man skal være litt rar, man er ikke nødt til å være som alle andre bestandig og det lever jeg nok opp til, akkurat sånn som du 🙂
Nei, A4 er ikke en diagnose som passer på meg iallfall…. heldigvis, vil jeg si….. jeg er iallfall ikke lik noen jeg kjenner, hehe…. dette er et flott innlegg forresten 🙂
Ja, både fordeler og ulemper med bokstav-diagnoser.
Tror ikke jeg har noen annet enn TMPR…:)
Men helt greit å være A4- tror forresten jeg ikke kvalifiserer til å være medlem der….
Beundrer deg og reise på kurs…., og fine bilder av deg!
Nei, A4 er ingen god “diagnose”! Herlig du!
natheless: Nei, det er ikke det! Takk!
maiken: Takk! Nei, noen A4 er nok ikke du heller – om det så finnes NOEN som er det? Hadde vært koselig å hilse på deg UTENOM blogg og kommnetarfelt!. Vi får det til hvis vi vil!
Margrethe: Takk! Nei du er “Deg Sjæl” du – Frøken Utifriluft!
Mariann Sæther Tokle: Ja, det faller deg tilsynelatende helt naturlig å være litt “rar” – på en veldig trivelig og herlig måte!
morsmiddag: Nei, tror ikke det er noen “Fare” med deg heller!
Toini: “Diagnosehysteri” kaller jeg det! Bar vi er ulike. Ellers hadde det blitt gudsjammerlig kjedelig.
Siv Svanem: Ikke du heller!
fruensvilje.blogg .no: Takk! Kan jo være greit å få en diagnose hvis det finnes medisiner som kan lindre eller at man lettere får gjennomslag i trygdesystemet (hvis DET er en aktuell problemstilling.
Eva: Ja, en kjærlighet og en forelskelse som føles TRYGG, det er godt for kropp og sjel. Jeg misunner deg ikke det å ha kjæreste, for jeg visst ikke klar til å knytte meg så tett eller tilbringe veldig mye tid med en person. Det må få gå litt gradvis, pent og pyntelig har jeg skjønt! Veldig glad på dine vegne – at du har truffet en du kan slappe av med ; en som aksepterer at det ikke kan være full fart hele tida.