DET spørsmålet stilte Fay Skandsen oss damene som går på “Female Mastery”…
…under en av kurshelgene i Casa Blanca (navn på huset til Fay) i sommer…
De aller fleste av oss kjente seg nok litt igjen i beskrivelsen av Den Reddende Engelen.
Deriblant undertegnede…
Noen ganger er det så godt å føle seg litt VIKTIG.
At noen TRENGER oss.
At vi kan trøste…
…ordne opp…
…og komme med…
…GODE RÅD!
Det kan så absolutt gjelde i forhold til venninner…
Og – det er i veldig lett å havne i Reddende Engel – grøfta når det gjelder…
…en (mulig) partner!!
De fleste har vel hørt om : “Kvinne i nød”?
Hun trenger jo trøst og beskyttelse…
…og å ha en sterk og omsorgsfull mann ved sin side…
Så finnes det absolutt Menn i Nød også…
(Utrolig mange virker det som!)
For eksempel…
…menn som har noen troll til kjerringer.
De har selvfølgelig tenkt å gå fra dette j… trollet…
…og DET mer enn en gang!
Men – så har det har liksom ALLTID kommet noe i veien!
Mens de sitter og funderer på hva de skal gjøre overfor “Trollet” de er gift med…
…så kan de jo trøste seg litt med Den Reddende Engelen.
Hun som mer enn gjerne låner dem et lyttende øre…
…og ei varm og mjuk favn…
Så kan det jo hende…
…at Den Reddende Engelen møter på en mann…
…som har blitt forlatt av en svikefull kone……
HUN har kanskje funnet seg en annen!
Hjertet til Den Reddende Engelen BLØR for den Stakkars, Bitre, Sårede og Forlatte…
HUN skal i alle fall ALDRI behandle denne mannen slik…
…for den fæle kona som bare stakk…
…HUN skjønte i alle fall ikke hvilken bra kar hun forlot!
Etter en stund kan Reddende Engler forandre seg til…
…BITRE BITCHER!!
Gradvis går det nemlig opp for dem hva det er de har holdt på med…
De føler seg utnyttet…
…uelsket…
…og forsømt!
Men…
…så glemmer de kanskje…
… at de faktisk har tiltrukket seg disse mennene av en eller annen grunn.
For…
…Reddende Engler har noen mønstre de må kvitte seg med.
Ja, visst må de feie for egen dør, og leve sitt eget liv,
…men de må også sette grenser…
Et forhold som er basert på at noen trenger…
…mens noen trenger å bli trengt…
…det kan aldri bli et jevnbyrdig, sunt forhold…
Jeg har vært både Reddende Engel/Hatt behov for å bli “Trengt”…
…og Skipbrudden/Trengende…
Jeg har vekselvis hatt den ene og den andre “rollen” i ett og samme forhold, faktisk…
…men jeg har nok mest gått inn i rollen som Den Reddende Engelen………
Det har ikke vært så synlig for meg (eller andre for den saks skyld)…
Av natur er jeg nemlig ikke en sånn typisk “Mild, Moderlig og Omsorgsfull” person.
Jeg er mer der at jeg vil “ordne opp” og hjelpe/gjøre tjenester – kanskje i form av å lage god mat, pynte opp og finne på små overraskelser…
…eller at jeg rett og slett “tar tak”…og prøver å “rydde opp” for andre!
(Les : Hjelpeløse, skipbrudne, ulykkelige menn)
Jeg har hatt en tendens til å fortelle dem hva de “Bør gjøre”.
Sjølsagt med vekslende hell…
…eller, strengt tatt:
Med veldig dårlig hell!!
Det er mye læring i slikt!
Nå innser jeg det fortere enn før…
…om jeg er i ferd med å vikle meg inn i “Reddende Engel” – rollen…
Det betyr at jeg raskere kommer meg UT av den.
Verken JEG eller den jeg tar på meg Reddende Engel – rollen for…
…er tjent med dette mønsteret…
I et forhold (mellom to alminnelig, friske mennesker)…
…må det være en god balanse…
…mellom å gi…
…og å motta…
På hvilken måte dette samspillet skal fungere, må bli opp til hvert enkelt par.
I alle fall så lenge begge føler at det er en balanse som gjør at begge to stort sett føler seg tilfredse…
Altså at begge tenker at de helt klart har det bedre ved å være i forholdet…….
…enn om de skulle ha vært alene.
Det er i alle fall en engel i bakgrunn’ her…
Ho i fronten kan nok med fordel plokke tå seg…
….GLORIA!!
Oi sann….. jadda.. ..jeg har vært en reddende engel.. … men ikke pokker nå mer! Nå er det likhet for loven her i gården, og sånn skal det være! Takk for herlig innlegg som bør få øya opp for de fleste! Klem <3
Veldig klokt innlegg. Ja psykopaten og sitt “offer” trenger hverandre og lever i symbiose i langt større grad enn noen av dem er villige til å innrømme. Den “omsorgsfulle” trenger en som er full av avvik og den som er full av avvik kan ikke bli frisk. Fordi da ryker hele opplegget.
Men det er allikevel ikke så sykt som det høres ut. Fordi det avslører bare en veldig grunnleggende ting. Kjærlighet er behov. Vi må ha behov for hverandre. Rett og slett.
Om det er syke behov, innbilte behov, det spiller ingen rolle.
Stadig vekk snakker man om det “sunne” forholdet. Jeg vet ikke, jeg. Når det blir så veldig sunt så tror jeg til slutt det ikke blir noe forhold. To veldig sunne mennesker trenger ikke hverandre.
I Japan har de det slik at de aldri fullfører det siste rommet når de pusser opp et hus. Ting skal mangle noe. Jeg går mot kvinner som mangler noe. Som savner noe. Som mangler noe jeg kan tilby.
Disse selvtilfredse, selvgode, perfekte, pansrede kvinnene som ikke trenger noe eller noen, disse som er i perfekt balanse, nei hva skal jeg med dem? Og hva skal de med meg?
Nei, takke meg til et “sykt” forhold.
Flott innlegg! Får en til å tenke og reflektere!
Kloke ord.
Mye å tenke på her.
Ja det er nok mange som kjenner seg igjen..Det er nok viktig som du sier…at vi må gi og ta alle som en..ikke bare gi… Som en reddende engel gjerne gjør…
Hahahaha
Ja du satte ord på mye der, som gjelder mange av oss………iallefall kjente jeg meg igjen der……………
Tankevekkende innlegg, men jeg tror at dette er utfordring fra begge sider. Her kommer psyke, personligheter, erfaringer etc etc inn. Imidlertid er nok ordet balanse er nøkkelord i ethvert “normalt” forhold, der er jeg helt enig.
Mange vil nok kjenne seg igjen i dine beskrivelser her, selv gamle gubber. Eller kanskje særlig dem?!
Hehe …. morsomt skrevet. Jeg var nok trollet jeg, den jævelige kjærringa som ble forlatt for en reddende engel. Men dessverre, for mannen, så viste det seg at den engelen hadde sorte vinger. Og de kom frem jækla kjapt etter at han var flytta inn. Så på noen ganske få strakser ble den reddende engelen degradert til ei hurpe ala xkjærringa. Hihi. Passe straff, tenker jeg.
Dette var et innlegg til ettertanke… og så sant. Hm takk skal du ha:))
det gjelds å finne en så riktig balanse som mulig ja.. Jeg tenker ikke megs selv som en reddende engel i ekteskapet.. Men sånn i forhold til foreldre, besteforeldre og andre som trenger meg har jeg nok tatt litt for stort ansvar ..og tenkt at om ikke jeg hjelper dem ..er det ingen som hjelper dem.. sliter med å be andre ta sin del..øver meg på det for det går ut over egen helse.. Syns du virker som du har selvinnsikt og vilje til å forandre det du ikke er fornøyd med ved din egen “oppførsel”… Klem <3
annebe: Takk! Noen ganger får vi oss noen “Gaver” som først ikke oppleves som så veldig hyggelige…men vi får dem til vi begynner å innse hva vi holder på med! 😉
Anonym: Sjøl takk! )
Marit: Takk! Det er vel slik at det er litt fristende å fryde seg når man ser at den som stakk ikke fikk det så bra -og heller ikke hun han flyttet inn hos. Det viktigste for deg er imidlertid at du har et forhold som DU har det bra i nå. Kanskje til og med bedre enn det du hadde hatt med eksen – om han ikke hadde funnet “En Reddende Engel”!! 🙂
funderier: Det er alltid mange faktorer som spiller inn….Vi møter hverandre fordi vi skal lære noe, og fordi vi dekker et slags “Behov” hos hverandre, sjøl om det tilsynelatende kanskje bare blir destruktivt! 🙂
Etdiktomdagen: Ja, det er det vel ikke helt usannsynlig at du gjorde! Det er nok mange av oss! 😉
Toini: Ja, gi og motta eller gi og få- en slags balanse må det være, på ett eller annet vis! 🙂
Siv Svanem: Takk! 🙂
Min matgale verden: Takk! 🙂
tenkerier: Det trenger jo ikke være så ille at det er en psykopat og hans offer heller. Jeg har aldri hatt noe forhold til en psykopat – i alle fall ikke noe kjæresteforhold, men jeg har jo vært bort i noen som vil ha både i pose og s(m)ekk og som har vært ganske så egoistiske og sleipe! Ja, vi er vel ute etter noen som på ett eller annet vis dekker et behov hos oss. Nå er det gjerne slik at om en er ganske fornøyd med seg sjøl og har det godt alene – så er sjansen større for et harmonisk forhold når man først treffer noen. Når det er sagt så tror jeg også at det er viktig med noen utfordringer – litt temperatur skader ikke. Få slipt noen kanter – og lære av hverandre!
Margrethe: Takk! Vi møter på de samme problemstillingene igjen …….og igjen…til vi blir klar over egne mønstre, og blir i stand til å gjøre noe med dem! 🙂