Faren min døde da han var 57 år.
Han hadde vært alvorlig sjuk i to år før det.
Jeg syntes det var FRYKTELIG urettferdig!
Han burde jo ha fått leve i MINST 20 år til, tenkte jeg!
Søstra mi, far og mor utenfor Domkirka i Tromsø høsten 1979.
(Karidansen er fotograf!)
I 2015 var forventet levealder 84.2 år for kvinner og 80,4 år for menn.
Hvis en skal sammenligne med disse tallene, levde far altså ca 23 år kortere tid enn det som var “forventet levetid” for en mann i 2015.
Noen dør i mors liv…..
Noen dør rett etter at de blir født……
Så er det noen – eller faktisk ganske mange – som blir både 85 og 90 år……
Så regnes det ut en slags “Gjennomsnittsalder”.
“N.N døde fra oss, så alt for tidlig – bare 75 år gammel……….”
I årenes løp har jeg sett sånne – eller tilsvarende tekster……
……… i flere ulike dødsannonser…………
Selvfølgelig synes de nærmeste at det er veldig tungt nesten uansett…….
……..og at tida egentlig ALDRI er inne for å ta farvel…………
……..men å skrive i annonsen at det er “Så ALT for tidlig” når et menneske har fått være med i 75 år………
……..det blir litt “rart” synes jeg……?
Jeg er 54 år nå…….
Jeg synes stort sett at det er veldig godt å leve…….
…….slik jeg har det nå!
Men om jeg skulle dø i morgen, så har jeg likevel fått leve ganske lenge…….
……..lenger enn mange andre!
Jeg har voksne barn som klarer seg sjøl.
Ingen er lenger avhengige av meg og min omsorg i det daglige.
Likevel vil jeg gjerne leve en god stund til…………..
Jeg synes at jeg har det godt nå……..
……..og jeg føler jo at jeg har noen drømmer jeg ønsker å realisere…….
Karidansen ser stort sett lyst på livet nå!
Nå er jo både helsa (som føles mye bedre enn for ti år siden) og de ytre omstendigheten slik at jeg ikke har noen “gode” unnskyldninger for å utsette “Drømmene” på ubestemt tid lenger.
En dag er det plutselig for sent………….
Rent aldersmessig har jeg vel kommet til “Livets Høst”.
Men her er det jo en vei videre framover…..
Dessuten kan jo høsten være både vakker og…….
…………..FARGERIK!!!
Ja, vi får virkelig håpe du danser en stund til 🙂 <3
ha en fin kveld
Det er alltid tungt å miste en foreldre, og kanskje mer når de er så unge som faren din var. Jeg er i samme alder som han nå, og tanken på at jeg ikke skulle være her mer NÅ er litt skremmende. Da jeg var lita jente kunne jeg ikke forstå hvorfor de voksne gråt og var lei seg når et eldre menneske døde, de var jo gamle! Ettersom jeg ble eldre forsto jeg godt hvorfor det var så trist!
Jeg syns det er leit når noen man er glad i dør før de er “skikkelig”gamle..syns jeg mista mine foreldre tidlig jeg pappa ble 70 og mamma 75..og de var så oppegående og aktive frem til de ble syke..
Faren din så blid og hyggelig ut syns jeg..leit han ikke ble eldre..
Ja man blir stadig minna på at man må gjøre det man har lyst til mens man enda kan.. bra du ser lyst på livet..fine bilder :)) Ønsker deg ei fin ny uke <3
Tenker det blir litt individuelt. Er man sprek og frisk og 75 år, føles det nok alt for tidlig. Å være en fargerik høst er fint, og husk på at høsten er skikkelig fin og lang. Jeg elsker høsten, og jeg elsker at man blir eldre, samtidig som man kan lære noe nytt hver dag, og fremdeles sitte inne med masse forskjellig man skal utrette. Ha en strålende høstdag, du fargerike kvinne 🙂
høsten er nydelig og fargerik ja og veien videre håper jeg er lang :)) din far gikk bort tidlig,altfor tidlig det er jeg enige i .Her i bygda bor ei dame på godt over 90 ja jeg tror jammen vi har mange 90 åringer her i bygda og like oppegående og selvhjelpe alle sammen,sånn er livet og vi må nyte dei årene vi alle får tildelt :))
Flotte refleksjoner om livets høst i det minste. 😉 Jeg mistet mora mi da ho var 57, etter tre måneders sykdom. Eller, det var jo kreft da, så ho hadde nok hatt det mye lengre uten å vite det. Det er trist det! Og skikkelig tidlig. Min far ble 75 og min farmor 100!! Synes det er litt skummelt når jeg tenker på at jeg nærmer med samme alder som mamma var da ho døde. Det rare er jo at jeg da synes ho var ei temmelig gammel dame, mens jeg egentlig bare føler meg gammel når jeg ser på morratrynet, og når kroppen motarbeider meg veldig så jeg blir sittende her. Ha en fin dag.
Ja der er jeg enig med deg…75 år og gått bort så alt for tidlig..det blir feil..jeg mener at om man blir 70 år..ja da er man heldig..eller er kanskje ikke alder det skal måles i..man må ha et godt og forholdsvis friskt liv..DA er man heldig…Min far gikk også bort rundt 50 år gammel..og det føler jeg er litt for tidlig..men ikke ALT for tidlig..shit..jeg er jo 50 år selv jo…hihih..glemte det…men jeg føler også at jeg har gjort mye i livet, og aller er trygge rundt meg..Man vet aldri hva livet bringer…Vi får bare vente å se…. 🙂
Jepp, høsten er fin og fargerrik på mange måter. Noen kommer og noen går, noen dør i livets vår. Jeg har vært i tre begravelser de siste ukene, og alle døde for tidlig for meg. 50-60 år er alt for tidlig synes jeg. Vi får nyte dagen, for vi aner ikke hvor mange vi får selv!
Trist med din far, for det var i alle fall altfor tidlig.
Er flott du ser stort sett lyst på livet nå, man skal være litt på vakt i vår alder med alt som overgangsalderen kan gjøre med oss….
Høsten er fin med mange farger, og kan være fin i alle sammenhenger. Jeg er stort sett fornøyd med min høst…..
Forresten så du ikke ut som du så altfor lyst på livet på det bildet der…..:)
maiken: Overgangsalderen kan nok gjøre mye rart den, blant annet HETEBØLGER: Jeg velger imidlertid å la være å fokusere så mye på alt det “Gærne” som kan skje når jeg er i den alderen, – heller tenke at jeg skal gjøre mitt for å holde meg så sprek som mulig. Tja…kanskje ser jeg ikke så glad ut på det bildet…men jeg ser vel ikke trist ut heller? 😉
natheless: Nei, det er noe med det….og 50-60 år er ikke gammelt. Det er jo 20-30 år under “Forventet levealder”!
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, vi må bare ta de åra vi får – og gå inn for gjøre det beste ut av dem. God helse handler jo tilsynelatende NOE om flaks, men også om innstillingen man har til livet og det som skjer på godt og vondt! 🙂
frodith: Takk! Satser på det! 😉
julietalivstil: Takk – og det samme! 🙂
Vera Lynn: Det er alltid trist når noen dør, men har de hatt et veldig langt liv eller har slitt med uhelbredelig smertefull sjukdom i lang tid, så kan nok sorgen være ispedd en god porsjon lettelse. Det var vondt at far døde, men enda vondere å se at han var så sjuk og hadde så mye smerter.
annebe: Jeg tror kanskje vi synes at alt som er kortere enn “Forventet levealder” er kort. Altså – når noen har passert 80, så aksepterer vi lettere at de dør? Ja, far hadde et godt smil. Han kunne nok også være alvorstynget og grublende, men han var en solid kar som også var i besittelse av mange talenter. 🙂
Min matgale verden: Ja, så lenge man har gnist til å lære noe nytt , så har man gjerne livskvalitet. Om noen som tilsynelatende er frisk og sprek plutselig dør, så blir det mer sjokkartet og vanskeligere å akseptere enn når noen har slitt med sjukdom i lang tid – uansett om de har nådd en ganske høy alder.:)
fruensvilje: Så lenge man får være oppegående og sjølhjulpen, så har man jo livskavlitet. Aberet med å bli så gammel er at de fleste av dem man vokste opp med kanskje er døde. Jeg liker også høsten – ikke så godt november, men september og oktober kan være veldig fine! 🙂
Marit: Ja, nå er jeg snart på samme alder som far var da han døde. Men – jeg tenker ikke at det samme skal skej meg av den grunn. Livet kommer jo uten garanti for oss alle. Inni føler vi oss ganske likedan sjøl om vi har fått med oss en del erfaringer på livets vei. Når vi ser et trøtt morratryne, DA “husker” vi hvor gamle vi er! 🙂
Ja, du sier noe, du… Forventet levealder… Jeg tror at den forventede levealderen som myndigheter og forståsegpåere setter er en helt annen en den den enkelte av oss setter på våre nærmeste. Jeg ville jo selvfølgelig mene at en hver alder som blir den som tar den jeg er glad i er “så alt for tidlig” – for jeg elsker dem jo og vil ha dem i livet mitt for alltid.
Neida, jeg skjønner poenget ditt. Når et menneske har fått leve et liv med år fylt av glede og godhet, og kjærlighet og varme, når årene har blitt så mange at man kaller seg – om ikke gammel, så i hvert fall meget godt voksen… Da tenker jeg vi har passert 70, og da tenker jeg som deg – at “så alt for tidlig” høres kanskje litt rart ut i en dødsannonse. Men så er det jo det at en dødsannonse ofte også speiler de som sitter igjen – og deres forventning av levetid for avdøde var kanskje – for evig – i hjertet – selv om hodet vet noe annet.
Nei, ble mye tanker her i dag… Har nemlig akkurat fått beskjed om at en kamerat av min sønn er død – 28 år gammel – der kjenner jeg veldig på at det er så alt for tidlig.
Gled deg over minnene med din far – og nyt ditt eget livs høst og alle dens farger som kler deg så godt – dans litt salsa <3
Helga Sriskantharajah: Tusen takk for hyggelig kommentar og gode betraktninger. Ja, den som er 28 er jo så absolutt i “Livets Vår” – og det er helt klart “Alt for tidlig”! 🙂