I går, da je var på jobb og drev på inne i ei leilighet, så sto TV’en på der! Det var reprise tå dagens sending i frå “Sommertoget”!

Plutselig fekk je sjå at det var kjente omgivelser på skjermen…..

Toget passerte nemlig hemstellet mitt –  på Øksna nord for Ælvrom!!

Og i grindshølet –  ve’ jernbana – sto det en gjeng me’ folk som je kjente att!

Je vart litt ekstatisk, faktisk :

“Sjå der – dætta er der je voks opp!! Det er HEME!!”

Bruker’n syntes nok det var litt moro han og – at hemstelle’ mitt var på Tv!

 

Je sendte ei lita melding åt a’ mor ætterpå, for å fortælja at je hadde fått det me’ meg!

I sms’en je fekk tel svar sto det at a’ hadde følgd me’ på hele sendinga før på dagen.

“Gunnar skar indrefilet av elgen på Elverum stasjon” sto det og i meldinga.

Da je kom hemmatt , skrudde je på datamaskina for å sjekke det – (Datamaskina fungerer som tv for,meg – je har itte ornt’li’ tv.)

…….og jammen dukke bror min opp mot slutten tå sendinga!

 

Her ser døkk beviset! Bror min var Tv-kjendis i går!!

(Je har sætt på en næva som peker på’n. )

Han har akkurat skøri indrefile’n tur den nygrille’ æljkalven!

Bror min har vøri på tv før. Han var me’ i et natturprogram som hette  :

“Gunnar er et rovdyr”. 

Da var Nrk me’ og filme’n en gong’n skøt en ælj.

Det som står me’ blå skrift neafor har je fønni på nettet:

(Bære for spessielt inntresserte!)

 

Gunnar er et rovdyr

Elgjakt med løshund.

Kamera starter. En halvtime senere stopper det. Det som skjer i mellomtiden er elgjaktens “nakne sannhet”. Ingen ting er klipt vekk, ingen ting er lagt til.

 

Bortsett fra våpenet er det ikke stort som skiller den menneskelige jegeren fra andre rovdyr. Når byttet skal nedlegges, er det bare en ting som teller: å komme på skuddhold. Det er krevende nok, for elgen har en egen evne til å gjemme seg bort i de tetteste snarene, og der bruker den sine skarpe sanser for å avsløre farer. Gunnars oppgave er å ikke bli avslørt.

Null klipp

I forsøket på å fange inn noe av jaktens vesen, brukte NRKs Trond Berg en ny vri. Ved å bare la kamera gå, uten klipp, uten musikk eller lydeffekter, ønsket han å komme tettere inn på elgjakten slik den egentlig er. Han fulgte Gunnar Sætersmoen fra Elverum på løshundjakt, og lot det stå til.

– Når man lager naturfilm, er det alltid en redigert virkelighet man presenterer. Vi gjør alltid så godt vi kan, men manipulering er det like fullt. Denne gangen prøvde vi noe annet. Kanskje opptakenes ærlighet bringer folk nærmere en forståelse av hva jakt egentlig er, sier Trond Berg.

Jegeren

Jakt virker brutalt. Når jegeren setter kniven i den døde elgen, kan det virke fremmed for de fleste. Men for jegeren føles det naturlig. Jegeren følger byttet hele veien, fra levende dyr til kjøttstykker på middagsfatet. De fleste av oss kjenner bare til den siste etappen.

– Den store kunsten for en jeger er å balansere drapslysten med respekten for byttet. Ikke alle jegere klarer det, sier Trond Berg.

– Den ekte jegeren føler en slags samhørighet med byttedyret, og blir gjerne litt vemodig når det flotte dyret ligger der.

…og hans hund

Det er elghunden som gjør det mulig. Hundens oppgave er å oppspore elgen, og bjeffe når den har funnet den. Jegeren må gå etter lyden, og prøve å snike seg ubemerket på skuddhold. For Gunnar Sætersmoen er det løshundjakt som er virkelig jakt. Når han skritt for skritt forsøker å nærme seg byttet, krever det all hans konsentrasjon og nærvær. Alt annet blir uvesentlig. Det er bare jeger og bytte, og spørsmålet om hvem av dem som vinner denne gangen. Da er Gunnar et rovdyr.

 

 

JE har og vøri me’ i et Tv-program en gong, men je skøt ingen ælj………

(Je har aldri skøti noe som helst.  Det mæst rovdyraktige je har gjort, er å avlive’ og flå en folksint kannin. Je gjorde det bære for det at je itte fekk no’n andre tel å ta oppdraget. Je likte det frykt’li dåli’, og je kjæm aldri tel å gjøra det mer.)

 

Programmet je var me’ ti, vart laga i 1989 – i forbindelse me’ at’n Alf Prøysen hadde vøri femogsjutti år om’n hadde levd da.

Je spelte ei jente som svikte den fattige kjæresten sin tel fordel for en storbonde!

Makan tel førkje, a’ gitt!

 

Je husker det godt. Det gikk me’ mye tå en æfta og kvæll for å ta opp noe………

………….som vara i bære to-tre minnutt!!

 

Je vart itte kjendis tå det akkurat, men moro var det!