Karidansen sitter på toget på vei til Oslo………
Da toget ankommer Lillestrøm, oppdager hun plutselig at det er noe kjent ved en person som er på vei inn i toget!
Det er tredve år siden sist, men Karidansen er ikke i tvil :
Det er en kompis fra studenttida!!
Det er’n……..
……..KNUT!!
Snart er’n Knut på vei inn i vogna der Karidansen sitter!
I og med at det er ei stillevogn, må Karidansen dempe ned gjensynsgleden………
……..men hun kaver og fekter og hvisker “Knut!” så høyt hun bare tør!!
Først kikker han bort på henne……..
………uten at hun kan spore noen form for gjenkjennelse i blikket……
Men SÅ………………
Hele fjeset sprekker i et eneste stort smil :
“Kari!”
Det er en ledig plass ved siden av Karidansen……..
…….og nå er det tid for en god gjensynsklem!!!
Da de ankommer sentralbanestasjonen, blir de enige om å ta en kaffekopp på en kafe i tredje etasje.
Rulletrappa står stille, men de får klarsignal om at de kan gå opp……
Da de nesten har kommet til toppen………
……..STARTER rulletrappa!!
Oooooooops…….det kunne nesten ha endt med knall og fall……..
……..for både den ene og den andre!
“Døm kunne fell ha HUIE åt øss før døm starte opp att trappa, a’ ve!” sier Karidansen.
Det er’n Knut HELT enig i : “Det kunne jo ha endt me’ forferdelse, dætta!”
Noen minutter senere……..
…….føles det som om tredve år er visket bort…….
To personer………
…….som er ganske så “Lik seg”……..
…….sitter og prater som om det skulle ha vøri i “Gamle Dar!”
Det er bare det at de har fått en del mer livserfaring………..
………på godt og vondt!!
Han Knut var en “Gromming” på lærerskola…….og det er’n fortsatt!!
Jeg tror vi kommer til å treffes igjen………..
(Men her er det “bare” snakk om VENNSKAP, altså…….
…….hvis noen som har lest innlegg om Karidansens “Kjærestejakt” skulle tro noe annet!!)
Da Karidansen må videre for å rekke et kurs, viser det seg at eneste mulighet til å komme seg ned fra tredje etasje…….
…….er å ta……
…….HEIS!!!
Hva er dette for slags system?
Rulletrapp opp…….
……og heis ned??
Hva er det byggmestrene har tenkt på???
Tenk å LURE en uvitende stakker opp i tredje etasje på den måten!!!
Det er nemlig NÅ Karidansen får merke at hun ikke er HELT kvitt alle fobiene sine……..
Hadde hun hatt et VALG – altså at det hadde vært BÅDE rulletrapp OG heis, så hadde det vært noe annet, men nå MÅ hun ta heis!!
Hun føler seg trengt opp i et hjørne!
Hun trykker på knappen til heisen…….
I det døra åpner seg………………
…….er det…….
…….STOPP!!
Det er ingen andre som skal ned med heisen……..
……..og Karidansen fikser rett og slett ikke å gå inn!
Hun kikker seg rundt…….
Det ser ikke ut til at hun har blitt observert av noen……(Heldigvis for DET, altså!)
Hun prøver en gang til……
………med samme resultat!
Hva skal hun gjøre?
Gå tilbake til Knut (Som fortsatt sitter ved kafebordet) og be ham følge henne i heisen?
Det hadde ikke vært farlig å gjøre det, for Knut er en sånn person som man ikke trenger å være redd for å “Dumme seg ut” overfor.
Det er bare det at Karidansen så FRYKTELIG gjerne vil mestre dette sjøl!!
Hun holder på å gå tilbake……
……men så snur hun på hælen……
……BANNER inne i seg………..
……og trykker på knappen til heisdøra for tredje gang!!
DENNE gangen klarer hun å gå inn i heisen!!
Det går bra!!
Heisdøra åpner seg som den skal da heisen har “Landet”.
Da Karidansen har kommet seg velberget ut…………..
……kaster hun et blikk opp mot Knut.
Han sitter der ved kafebordet, lykkelig uvitende om at han NESTEN måtte trå til som “Moralsk Støtte” i heisen!
Kjipt med heisen, men veldig hyggelig å møte kjent folk da 🙂
Så bra du klarte heisturen og så veldig koselig du traff han Knut. Flott med sånne gjensyn :-)Ha en fin dag Karidansen <3 Klem
så hyggelig å få en slik opplevelse,tenker det var en hyggelig togtur ) og kaffetår.Ikke noe hyggelig å ha heisfobi da,jeg tar ikke heis alene jeg heller om jeg har et valg,og det har jeg alltid,merkelig system der du var da
Uffda, heiser er ikke til å spøke med. ;o) Men jeg har vel mer problemer med de når de er stappfulle av andre mennesker, og du lissom skal treeeenge deg inn på en plass som egentilg ikke er der (i mitt hode altså). Hyggelig å treffe noen fra fortiden, og det er rart med det, med noen så kjennes det ut som om det bare var noen dager siden sist vi møttes. Ha en fin dag. :o)
Så koselig! og så ille å ha en sånn fobi..for noen ganger MÅ man jo bare..men veldig bra du trosset frykten! Klapp på skulderen! Ha en god dag!
Så gøy at dere traff hverandre..og hadde tid til en kaffe sammen :)) Jeg har slitt veldig med heiser, men etter mamma ble syk og jeg var med henne på sykehus og lignende måtte jeg venne meg til det..og nå har jeg kommet over heisskrekken…
Hehe, best å klare seg sjøl…selv om han sikkert gladelig hadde hjulpet deg.. kanskje han syns det hadde vært stas å hjelpe ei dame “i nød” også…
wooow og hvilken følelsen er å treffe noen etterpå så mange år 🙂
har du en skrekk bære av heiser eller generelt av lukkede områder ?
Å for ei herlig historie! Så koselig å treffe igjen gamle kompiser! OG du er tøff tøff tøff da 🙂
Margrethe: Tusen takk! Tøffere enn toget….nesten! 😉
milan: Jeg har nok litt klaustrofobi, og frykt for å bli stengt inne, men ikke slik at det preger hele hverdagen min! 🙂
annebe: Noen ganger er det greit å ta i mot hjelp, men for å mestre og komme videre så må en utfordre seg litt! Bra du kom over din heisskrekk! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk! Ja, noen ganger MÅ man! 🙂
Marit: Takk. Ja, jeg har det også sånn at jeg synes det er ubehagelig hvis heisen er stappfull! 🙂
fruensvilje: Jeg går trapp hvis det er mulig. Fin trim er det også!:)
frodith: <3
kreativemeeg: Så absolutt! 🙂
Jeg har også den heisskrekken , men det er helst når det blir for mange folk inni…
Så utrolig hyggelig det må være å treffe noen etter så lang tid og som man bare kan starte og prate igjen med. Og vennskap med menn er virkelig noe jeg kunne tenke meg….
maiken: Ja, og noen VET du at du aldri blir noe annet enn “bare” venn med! Jeg liker det heller ikke hvis heisen er stappfull , men det er greit at det er NOEN “Medpassasjerer”! 😉