Frodith skriver litt om dette :
Når man sliter litt med størrelsen…er det viktig å ta grep..
Det har vært perioder i livet da jeg har syntes det har vært vanskelig å finne glede……
Da faren min fikk kreft, var det slik…….
Det lå der i bakhodet hele tida……..
Jeg klarte aldri å koble det helt ut……………..
Jeg husker den dagen han døde………………
Det var den 2. juni i 1986.
Jeg var lærerskolestudent.
Akkurat denne dagen hadde jeg eksamen.
Jeg skulle lage utstilling av det jeg hadde laget i formingstimene.
Jeg fikk skyss med en medstudent, slik at jeg fikk med meg tingene jeg hadde laget ned til eksamens – lokalet.
Da vi satt i bilen, husker jeg at jeg sa :
“Je trur at’n far dør i dag!”
Medstudenten ble nok ganske perpleks :
“Å, nei, han gjør fell itte DET a’ ve!”…sa hun………
Men…..da jeg kom ut fra eksamenslokalet……………..
………..sto mor og bror utenfor.
Da skjønte jeg at det jeg hadde følt på stemte…….
Om kvelden satt mor og jeg lenge oppe………
Vi snakket……….
………og LO!
Det høres helt absurd ut…….. men nå kunne vi endelig senke skuldrene……
……for vi hadde vel lenge innsett at dette bare kom til å gå EN vei……
Først en stund etterpå…………
…………kom sorgen og savnet!
Noen ganger er det ikke så lett å se lyspunkter……..
…….men vi MÅ det……..
Vi trenger noen pauser fra det som er trist og leit………
…….nesten samme hvor ille det er!
Arkivbilde av en blomsterdekorasjon jeg lagde for noen år siden……………….
Sant, viktig å se lyspunkter også når ting er vanskelig og leit ,men ikke lett å tenke på andre ting da nei ! Vondt når en mister foreldre..men er de så syke at de ikke har noe ordentlig liv lenger , kan det være godt både for dem og di rundt når det er over….
Vakker og frisk dekorasjon <3
Så sant!
Nydelige blomster
det er sant,når sykdom og andre trasige ting i livet blomstrer og en står midt i det ,må dagene gå,men etterpå kan en senke skuldrene og slappe av for livet går videre,og det livet må en selv gi mulighet for att blir fint og godt
Ja det er viktig å se etter lyspunkter! Sterk historie!
Klem. Ha en fin dag
Det er mange ganger i livet at en trenger å finne glede og adspredelse….. trenger å la være å tenke – bare ha det godt……….. livet er ikke enkelt!
Jeg er jo over gjennomsnittet interessert i matematikk. Og logikk. Og her ser vi et eksempel på dette. Der må først le. Av lettelse. For at den vonde ventingen er over. For det ER jo en lettelse. Både for pasient og pårørende.
Og så, når dere har ledd, DA kan dere grine.
Det er akkurat som med bueskyting. Først må strengen bakover. For å kunne slippes fremover.
død er en del av livet selv om det høres absurd ut. vanligvis jeg mister ord når noen komme til å dø, rett og slett jeg vet ikke hva kloke kan jeg si. noen ting vi bare må akseptere og lever med
annebe: Tusen takk! Nei, når det er alvorlig sjukdom, mye smerter og ingen utsikt til bedring, da er det best å få slippe!
kreativemeeg: Tusen takk!
fruensvilje: Ja, livet må gå videre for de som er igjen, sjøl om det er tungt å miste noen som står en nær!
dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen takk!
tepausen.blogg.no: Takk!
Margrethe: Nei, det er ikke alltid det, men hvis det støtt var enkelt, så ville vi kanskje ikke verdsette DET heller! Jeg tror man setter ekstra pris på de gode stundene når man også har erfart de vonde.
snuskelasken: Ja, sånn kan det også sies. Jeg er ingen matematiker, men livet går jo opp og ned – og i må kanskje kjenne på noen nedturer for å kunne glede oss over oppturene!
milan: Noen ganger trenger vi ikke si så mye – kanskje heller bare lytte.