Nesten alltid alene…….

 

Nå er det 10 måneder siden jeg flyttet hit.

I løpet av disse ti månedene har jeg tilbrakt mer tid alene enn jeg noen gang tidligere har gjort……..

 

Jeg har hatt veldig behov for den tida!

Jeg har bygd meg opp igjen …… 

…….etter mange år med mye ansvar og økonomisk usikkerhet!

 

I de årene jeg var gift, var jeg nesten aldri alene.

Det var folk rundt meg støtt.

Unga hadde mye besøk, og det var stadig “ekstra” unger som overnattet!

Det gikk greit, for etter hvert som unga ble større, lærte de seg til at de måtte “Ordne alt sjøl” når de skulle ha overnattingsgjester.

Min jobb ble stort sett bare å lage middag til noen ekstra!

 


Karidansen og trekløveret…….. (17. mai for 17 år siden).

Dette er det eneste bildet jeg har av unga og meg sammen. 

Jeg la igjen det meste av bilder da jeg flyttet, og dattera mi jobber med å sortere i bildearkivet!

 

 

I tillegg hadde vi i flere år tsjekkiske praktikanter som jobbet på garden.

Disse bodde i huset sammen med oss!

Det var hovedsakelig unge jenter, og jeg trivdes veldig godt med å ha dem boende.

I tillegg til at de jobbet ute, ga de meg en hjelpende hånd både med husarbeid og unger!

 

Jeg gråt nok enkelte ganger mine modige tårer da jentene dro hjem utpå senhøsten………

……. for jeg følte at jeg kom godt overens med dem, og jeg ble glad i dem!

 

 

I dag skjønner jeg nesten ikke at jeg orket å ha så mye folk rundt meg……..

 

For……

……..kontrasten til den tilværelsen jeg har i dag er rett og slett……….

……..ENORM!!!

 

Men ….EGENTLIG er jeg ganske sosial av meg……..

Jeg liker veldig godt å snakke med folk…….

……og aller helst i settinger der det ikke er så mange!!

 

Nå begynner jeg virkelig å merke at jeg har lyst til å tilbringe mer tid sammen med andre igjen……..

 

Jeg er litt lei av (nesten) alltid å gå tur alene……..

Jeg er litt lei av (nesten) alltid å gå på kino alene…..

Jeg er litt lei av å gjøre (nesten) alt alene……..

 

……..sjøl om jeg fortsatt trenger (og setter pris på) friheten og alene – stundene mine!

 

 

 

24 kommentarer
    1. Livet går i faser. I bølger. Det er litt som å spise. Og sulte. Man spiser en stund. Så blir man mett. Nå har du smakt ensomheten en stund. Kanskje du er mett av den?
      Alt endrer seg. Hele tiden. Du har aldri “skjønt det”. For når du endelig har skjønt det så endrer det seg. Stå på! 🙂

    2. Høres litt gjenkjennende ut…. Mye pga. jobben min har jeg nok alenetid, men også siden alle ungene er “ute av redet”
      Jeg synes det er godt å bare ha ansvar for seg selv økonomisk, ellers er kontrasten stor hos meg også, i forhold til før.
      Kommer ofte igjen i drømmene den tiden. Der myldrer det av folk, og jeg husker godt hvor slitsomt jeg synes det var…
      Fint bilde av dere forresten.

    3. tror dette er en følelse mange sitter igjen med etter år med fullt hus ) jeg liker også å ha folk rundt meg,noen jeg kan snakke med ,det ordner seg no da jeg har strikkekafeen hver mandag ) og selvsagt min mann hver kveld,kanskje du kan melde deg inn i noe eller se om det finnes noen som vil gå tur ilag med deg ?

    4. Skjønner hva du mener..noen ganger er ensomheten best..mens andre ganger vil man gjerne være rundt folk..Men ikke lett å finne en mellomting man kan takle.. jeg er også egentlig veldig sosial og glad i at det skjer ting rundt meg..men etter at jeg ble syk, så har jeg det best alene..Jeg koser meg stort sett alene..men jeg tror alle trenger å kunne ha noen å “menge” seg med innimellom.. Alt til sin tid.. Ha en god dag!

    5. Så herlig bilde av dere da! Ja, livet er ikke lett bestandig. Har vi det for travelt, vil vi ha det rolig og er det stille, så ønsker vi mer liv gitt! Håper du finner en balanse i dette etter hvert!

    6. Tusen takk for dine åpenhjertige innlegg 🙂 Det blir vel spennende å gå i mot en vår på nytt sted. Jeg pleier jo å si det, at man ikke en gang ser naboene før snøen har tint på plena. Da dukker de opp fra ”gudhvethvor..” 🙂 Så vent å se du ,, kanskje det plopper opp noen du ikke har sett eller lagt merke til før 🙂

    7. Veldig koselig det bildet av dere :)) Jeg har jo mannen , men liker jo også å være alene fremfor å “henge” med venninner…men det er jo en grense…litt kontakt med andre innimellom trenger man… Håper du finner den rette balansen :))

    8. maiken: Takk! Ja, det er godt å ha tid til å ta vare på seg sjøl….for vi har hatt mange år med omsorgsarbeid. I dag er jeg kun “Omsorgsarbeider” på jobb og det har jeg betalt for! 🙂

    9. Siv Svanem: Sjølsagt! Jeg trenger mye tid alene, men nå som det går mot vår og sommer, kjenner jeg litt ekstra på at det hadde vært kos å ha noen å finne på ting sammen med i blant! 🙂

    10. fruensvilje: Jeg får se….Det er et “Problem” at jeg stort sett bare jobber kveldsvakter. Jeg jobber tre-fire kvelder i uka, og da er det litt vanskelig å melde seg på en aktivitet som foregår hver uke! 🙂

    11. annebe: Takk! Når formen er veldig variabel, så orker man jo ikke så mye sosialt! Den som har en partner, må jo også prioritere å bruke noe av overskuddet sammen med ham/henne! 😀

    12. Etdiktomdagen: Ja, for mye og for lite…….Jeg setter veldig pris på muligheten til å være alene, men jeg tror alle har godt av å være sammen med andre mennesker i blant – også utenom tida da man er på jobb! 🙂

    13. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det å vite at man har muligheten er viktig. det er kosleig hvis noen ringer en gang i blant og foreslår noe. Jeg synes det er tungt hvis jeg alltid blir den som tar initiativ. Jeg har gode venner som bor et stykke unna og som tar initiativ, men veldig få her i nærheten. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg