De fleste har vel prøvd det?
Det kan føles ganske skummelt………
Blir jeg “godtatt av slekta”……..
…..eller?
Ingen av mine trofaste bloggvenner har vel klart å UNNGÅ å få med seg at Karidansen er på vei ut i verden for å finne kjærligheten……..
………på nytt?
I den anledning har hun jo med seg noen erfaringer fra fortida…..
Karidansen er på besøk hos kjæresten for aller første gang. De har blitt kjent via ei nettside. De har korrespondert via e-post og snakket i tlf i noen uker. Dessuten har de hatt et par “Dates”.
De bor et stykke unna hverandre, og har unger boende hos seg annenhver uke begge to.
Derfor er det begrenset hvor mye tid de har til å treffes.
Men……nå er det altså ENDELIG Gudskjelov-kvelden!
Karidansen har kjørt et godt stykke på glatte vinterveier, og er både litt sliten og spent da hun møter kjæresten på en bensinstasjon i sentrum. Han kjører foran og viser vei det siste stykket.
Han har gjort det så koselig til hun kommer; tent levende lys og forberedt et godt måltid!
Hun gleder seg til ei koselig helg…….
Bare HUN og HAN…….
…… som skal bli bedre kjent……
Da hun har vært der et par timer, ringer telefonen hans.
Dattera (Som er 18-19 år, og som har flyttet hjemmefra) og hennes kjæreste vil komme innom og hilse på.
Han smiler bredt : “Nå er det visst ei som er nysgjerrig!”
Karidansen kjenner på en liten klump i magen.
Skal hun hilse på en av unga allerede den FØRSTE kvelden hun er hos ham??
Litt etter dukker de opp……..
……og snart kommer jammen også den eldste sønnen hans på besøk!
Karidansen sliter en del med angst……….
Hun klarer ikke å slappe av.,……….
……..og så skjer det som har så sørgelig lett for å skje :
Hun skravler og ler og er liksom så VELDIG kul og hjertelig……………
Etter at de har reist, føler hun seg ganske ubekvem……..
……mens han virker blid og fornøyd……….
Av og til er det greit å være litt i forkant.
Om det ikke er mulig å unngå at familien kommer for å få stilt nysgjerrigheta så fort som mulig, så får man heller la være å møtes hjemme hos hverandre helt i starten.
MEN :
Det aller beste er om de to (som det i første rekke gjelder) kan snakke om sånne ting på forhånd………..
………..og kanskje formidle til hver sine familier at de vil vente med å presentere kjæresten………
Rett og slett be omverdenen om vise litt tålmodighet og la dem være i fred i starten!!
Det finnes ingen FASIT på sånt. For noen føles det naturlig å hilse på kjærestens familie omtrent med det samme.
Og kanskje føler begge parter at den tryggheten ER der ganske fort?
I dag er angsten langt fra min “Akk, så Trofaste Følgesvenn” lenger!
Jeg er imidlertid klar på at jeg ønsker å bli kjent med HAM, og la forholdet få utvikle seg litt, FØR jeg blir introdusert for familie og vennekrets.
Jeg er ikke et slags TROFE som skal vises fram før jeg får sukk for meg!
Jeg vil også vente med å trekke en ny kjæreste inn i min familie og vennekrets til vi begge føler at dette forholdet er noe mer enn et lite blaff!
Dette vil jeg formidle til en eventuell ny kjæreste FØR jeg risikerer………
……..å stå i midt det “Med begge bena”!
Det er godt å bli “Tatt inn i varmen”…….
….. men man trenger ikke å gå rett inn i “Løvens Hule” med en gang!
Ja, hvis man klarer å få formidlet litt sånne ting i starten så er det jo det beste 🙂 Da slipper man det kanskje, og ikke sikkert den andre tenker likt, så lurt å prate om. 🙂
enig – greit å finne ut ting litt på tomannshånd først:))) ønsker deg en fortsatt fin llørdagskveld:))
jeg er helt enige med deg,ting gå få gå seg til først,da hvet en om det er et forhold eller ikke før en blir presentert for familiane
Nei det er jeg enig med deg i..først må man vel bli kjent..og det er jo ofte derfor man holder det “hemmelig” en stund også..for å bli kjent, uten alle andre rundt…Så spennende tider..Du må ha lykke til!
Det med kjærest på en stol, har jeg virkelig testa ut i løpet av et drøyt år! Sønn, svigerdatter, barnebarn, mor og søsken….. endog tidligere svigefamilie…. (han er enkemann…)….. det har vært tøft, men koselig å bli innlemmet i en så herlig stor familie! Det har vært spennende og flott! Lykke til og klem <3
Lykke til.. slenger inn sånn komplett kroppskryssing for deg 🙂 Du er ei flott jente så jeg håper bare den rette staskarten med et godt lynne og humør og en salig blanding av empati og selvironi spretter opp av hatten.. ehhh.. altså.. dukker opp 🙂
dedicat: Tusen takk! Han trenger ikke sprette opp……..Han kan bare komme ruslende inn i livet mitt…med et lunt smil og med glimt i øyet!;)
Margrethe: Takk for den kommentaren, Margrethe! Ja, sjølsagt kan en “Svigerfamilie” bli en stor berikelse i livet. En trenger imidlertid ikke knytte seg for tett til dem før en ser at “Bindeleddet” til denne familien absolutt kan være en å satse på! 😀
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det er spennende tider. Foreløpig er ikke problemstillingen reell, men det er viktig å tenke litt i gjennom sånne ting – i stedet for å stupe aldeles bevisstløst inn i noe! 🙂
fruensvilje: Ja, for ryker forholdet så skal en jo ikke ha noe mer med familien å gjøre heller. Det er jo ikke lenger aktuelt å stifte familie med noen! 😉
stavangerinmyheart: Takk! Ja, en trenger ikke involvere halve slekta med det samme! 😉
frodith: Ja, sånne ting er det greit å ha snakket om. Er man veldig uenig, så kan man kanskje lempe litt, men ikke gå helt på akkord med seg sjøl og egne følelser! 🙂
Det gjør du lurt i, bli bedre kjent før det nærmest står < i et forhold > på facebook og slekta nærmest står på trappa og tar imot deg/han. Når kjærligheten dukker opp eller kommer dansende er aldri godt å vite, men så er det også en del av sjarmen, å ikke vite. God helg og god jakt!
Hei!
Ja jeg er enig med deg 🙂 Man trenger ikke bli presentert for familien første tiden 🙂
Jeg er veldig enig med deg at det kan være greit at det bare er “de to” til å begynne med. For det tar tid å bli kjent og trygg på hverandre, og når det er på plass kan familien trekkes inn. I sånne situasjoner som du beskriver, da sier jeg alltid noe dumt for at jeg er supernervøs, og stemningen blir trykkende å ubehagelig…
da jeg hadde begynt å lese denne teksten, først trodde jeg …. det skjedde, Kari har funnet kjæresten 🙂 men litt senere jeg så at det har bare vært en tidliger erfaring
jeg må si at dine tenker på ting og på hvilken måte du ser på verden, det er helt nytelse å lese. ja… du har 52 eller 53 år og har masse erfaringer bak selv, men også vi kan se hvar dag mange andre i same aldrene som er ikke så fornuftig
det er fornøyelse å lese tekstene dine, i alle fall har mye gode ting inne 😉
Har lest innlegga dine om dagen, men vært litt “fraværende” med kommentarer… Greit å bli godt kjent med en eventuell kjæreste , før slekt og venner “ramler”inn…
Jeg og mannen ble jo kjærester som ungdommer og da er det jo litt annerledes :))
Veronica Rona Thomassen: Tusen takk! Ja, det er så absolutt en del av sjarmen. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at man ikke gjør det for å “leke” med andre mennesker – det er bare at jeg vil bruke god tid! 🙂
Etdiktomdagen: Nei, det viktigste er å bli godt kjent med Den Ene FØRST! 🙂
Vera Lynn: Huff ja! Fort gjort å bli “Huggærn Høne” i en slik setting! 😛
milan: Tusen takk for hyggelig kommentar, Milan. Jeg har nok gjort (Og gjør fortsatt) ufornuftige ting, men så er det vel tabbene vi lærer mest av! 🙂 Nei, jeg har ikke funnet noen. Jeg vil bruke tid på dette – ikke kaste meg i armene på “Den første og Beste!” 😉
annebe: Jeg skjønne rgodt at du har vært “fraværende”: Jeg har skrevet en del sjøl i det siste, men har også bare lest en del uten å kommentere så mye rundt omkring. En må gjøre som en føler for! Ja, når man er ung er det litt annerledes. Da er det som regel ingen unger å forholde seg til. Nå er jo jeg i en aldersgruppe der de fleste har store unger, og da er det lettere å treffes i fred og ro! 🙂