………og noen ganger har jeg angret på at jeg HAR publisert!
Jeg har imidlertid aldri slettet et blogginnlegg etter at jeg har lagt det ut.
Jeg tenker at jeg får stå for det jeg skrev der og da.
Det eneste jeg noen ganger har gjort, er å foreta små endringer for å anonymisere…….
……. eller kanskje har jeg kuttet ut noen setninger eller avsnitt.
Jeg skriver jo ofte om ting jeg har opplevd, og da handler det gjerne OGSÅ om andre mennesker.
En gang leste jeg noen blogginnlegg der bloggeren klaget sin nød over en “Håpløs Samboer”.
Hun rakket ned på ham på det groveste, og utleverte både ham og ungene sine. Hun spurte leserne om råd og støtte.
Hun fikk mange støtteerklæringer fra arge medsøstre……..
Jeg skrev en kommentar der jeg oppfordret henne til å søke profesjonell hjelp for å finne ut av det med partneren i stedet for å utlevere ham og forholdet på sosiale medier.
Bloggen var ikke helt anonym, for hun hadde lagt ut et portrettbilde av seg.
(For ordens skyld : Denne bloggen forsvant kort tid etter, så jeg regner med at vedkommende slettet den.)
Vanligvis synes jeg ikke noe om helt anonyme blogger, men om man bruker bloggen som en veldig personlig dagbok……..
…….der man utleverer det ALLER mest følelsesladede, intime og private om seg og sine………
…… så bør man være anonym av hensyn til de andre man utleverer!
I alle fall hvis de andre som er involvert er uvitende om at man skriver, slik at de ikke har hatt mulighet til å godkjenne det!
Jeg har beveget meg i grenseland i forhold til hva jeg har delt……
……..men jeg tror ikke at jeg har trødd stygt over så mange ganger!
Jeg har lagret et par blogginnlegg som “Utkast”
Jeg ikke vet om jeg noen gang kommer til å publisere dem.
Kanskje trengte jeg bare å skrive ned ordene som en slags terapi for meg sjøl?
Innleggene handler om vonde, såre opplevelser, og personer jeg en gang kjente………
……..som jeg ganske sikkert aldri kommer til å ha kontakt med mer………
……..med mindre vi skulle slumpe til å møtes helt tilfeldig………
Ett av dem er skrevet som en novelle, men jeg har avsluttet med å nevne at det er sjølopplevd……
Det skinner nok uansett ganske tydelig i gjennom!
OM jeg noen gang deler dette innlegget, så skal jeg være helt sikker på at det IKKE er for å få sympati- og støtteerklæringer.
Martyrrollen er ukledelig for de fleste av oss, sjøl om det er fristende å gå inn i den i blant!
Blogginnlegget jeg skrev vedrørende at jeg er på leting etter en kjæreste, var et innlegg som jeg lot ligge “På vent” noen dager.
Så kom jeg fram til at det var både “ufarlig” og ærlig å dele det.
For – så langt så handler det jo bare om meg sjøl!
Det skal ikke være noen skam å innrømme at man begynner å føle seg klar for et nytt forhold……..
……og at man innerst inne bærer på en drøm/lengsel!
Når en er VELDIG i tvil om en skal dele noe……..
…..så er det imidlertid gjerne best å la det være!
I alle fall tenke seg godt om før man publiserer!
MEN : Hvilke blogger er det jeg liker aller best å lese ?
Jo, det er gjerne bloggene til dem som våger å være litt personlige……..
…….. by på seg sjøl, dele tanker, betraktninger………
………og slippe leserne “innafor fasaden” i blant!
Nok en baderoms- selfie!
Er man blogger så ER man!
I dag gjorde jeg nemlig en liten tabbe……..
…….som jeg har gjort noen ganger før :
Jeg klinte inn øyenbrynene med Kolokrem (fargekrem), begynte med noe annet…..
……og glemte helt at jeg hadde gjort det.
(Distre er bare FORNAVNET her i gården!)
Derfor fikk nok fargen godgjort seg i minst 30 minutter…….
……. i stedet for de 15 – 20 som er anbefalt!
Det har vel skjedd verre katastrofer for menneskeheten gjennom tidene!
Dessuten ble det helt ok…….
…..og jeg kan vente en god stund med neste “Forfengelighets-stunt!”!
(“Kolokrem – Fargen som varer…..og varer…….”)
(Innlegget er ikke sponset!)
he,he du er jo fin, men du ble nok enda finere med farga bryn… he,he. Er helt enig, liker heller ikke det å henge ut andre. Men forstår jo at det frister til tider:) Ønsker deg en flott kveld……..
Nei krangler og slikt der en henger ut andre bør en ikke legge ut på blogg :)) Jeg er også slik at jeg har nevnt at mamma er syk f.eks , men vil ikke skrive for mye om det på bloggen..både av hensyn til henne og søstrene mine.. Syns det du skriver om er veldig “innafor” og virker ikke som det er for å skade andre… men å by litt på seg selv gjør bloggen litt mer artig å lese :)) Øyebryna ser i alle fall veldig fine ut på bildet her :))
jeg er enige i att en skal tenke seg om før en publiserer et blogginnlegg,iallefall om det nevnes flere personer,
føler ikke att du har utlevert noe som kan skade noen,jeg har lært mye dette året og tenker meg iallefall om når jeg skriver ett innlegg )
Herlig innlegg, karidansen.
Kolokrem bruker jeg også………… mennå har eg kjøpt slik farge og voks i samme etui, på Cubus, som er for øyenbryn. Så da har jeg på det nesten hver dag………..når kolokremen begynner gå ut. Nå har jeg ikke farget de på lenge, fordi jeg bruker denne øyenbrynfargen 🙂 Lettvint og greit. Men farge er veldig fint da.
Hehehehehe 30 minnutt var kanskje voldsomt…..men jeg tror ikke det ble så ille allikevel 😀 Hehehe ja da slipper du farge på en god stund 😀 hihihi
Ønsker deg en god natt!
Jeg skriver jo fra hjertet og ofte har jeg et utkast liggende en stund før det sier fra at det vil bli publisert. Jeg tenker og over det jeg skriver, særlig i forhold til egen kropp for jeg ønsker ikke å bli en sytepave og vil slett ikke ha noen synes synd i deg kommentarer, Men samtidig ser jeg at noen finner støtte i det jeg skriver og jeg er ikke noe perfekt glansbilde. Mye av det jeg skriver, kommer av det jeg står i. Jeg liker at du tør å være personlig og ekte. Det er vel derfor jeg liker å lese det du skriver. Av og til er jeg i tvil om et innlegg er for dårlig, slik som 21.des men så slår det innlegget til blant folk og treffer. 3500 lesere i dag, tror det er det meste jeg har hatt . Så stol på at det du føler skal ut, kommer ut, for kanskje skal du nå noen med akkurat de ordene.
Heia, vi si du kom deg greit skadefritt av “glemselsstunden” din. Syns mørke øyenbryn er godt å sette på seg, en blir tydeligere og føler seg tydeligere….syns jeg :).
Det er greit å kunne stå for det en blogger, stå for det om en skriver om noen.
Jeg prøvde meg på en anonym blogg for flere år siden, fordi bloggingen for meg har vært en prosess og jeg hadde behov for den friheten for å finne fram. Det gikk ikke bra.
Mariann: Takk! Ja, jeg leste det du skrev om viljelageret ,og jeg tror mange kunne kjenne seg igjen i det. Jeg husker jo godt den perioden da jeg knapt nok orket å gå opp ei trapp! Jeg opplever ikke det du skriver som sytete eller som en fisking etter sympati! Du setter heller ord på det mange kan kjenne seg igjen i! 🙂
Etdiktomdagen: Takk! Kolokremen hadde jo ikke så mye med resten av innlegget å gjøre, men jeg synes jo at det er litt småkomisk at jeg gjør denne tabben flere ganger! 😉 Jeg orker ikke å ha på noe hver dag, så derfor liker jeg denne løsningen!:)
sølvi waage: Takk. Ja, det gjør seg med litt farge på brynene, men det blir “hardt” og unaturlig hvis fargen er veldig sterk!.:D
annebe: Takk! Jeg synes du har vært veldig forsiktig med hensyn til moren din. Du har jo ikke skrevet noe utleverende – bare at hun har slitt med sjukdom en god stund. 🙂
fruensvilje: Takk! Ja, det er leit om en legger ut noe som fører til at en sjøl eller andre blir skadelidende på noen som helst måte! 🙂
BforB: Jeg valgte fra første stund å vise bilde, men jeg har ikke lagt ut fullt navn. I og med at jeg ofte deler innleggene på facebook, er det mange som vet om at jeg blogger likevel. Ja, en må sette litt farge på både brynene og tilværelsen!:)
Det er klart at man ikke kan utlevere andre. Det ville jeg aldri gjøre. Men jeg prøver å være åpen ellers, ikke så redd for å være litt privat.
Jeg vil ikke legge ut mye om andre på bloggen min, det er ikke greit, fordi jeg er ikke anonym annet enn i navnet. Men jeg synes selv jeg klarer å være personlig, uten å utlevere FOR mye. Man kan gi av seg selv, uten å nødvendigvis fortelle hemmeligheter. Jeg skriver dikt, noveller og ordtak, og der kommer litt personlig inn mener jeg. Du klarer fint balansegangen synes jeg 🙂 Liker godt bloggen din 🙂
Syns ikke du “henger”ut andre i dine innlegg..men så tenker du deg nok godt om, som du sier..Flere skulle nok ha gjort det…Ja det er nok en balansegang det der med hva man skal utlevere og ikke..Du ble nok fin med mørke bryn..men kan fort bli for mye ja..hihih. Ha en god ny dag!
Siv Svanem: Jeg synes ikke du er privat. Du er personlig, og det er noe annet. Balansen er hårfin, men jeg synes de jeg “Kjenner”, jevnt over balanserer fint. Vi trenger ikke være så redde for å dele litt personlige ting – også det som er trist, men vi skal ikke utlevere andre på det groveste. Vi har forskjellige grenser, og det den ene synes er helt greit kan den andre reagere negativt på.En gang fortalte jeg at sønnen min hadde kjørt av med scooter, uten å spørre om det var greit, for jeg tenkte ikke på at det var noe galt i det.. Han likte det ikke, men da var det jo for sent.
frodith: Jeg synes absolutt ikke at du utleverer noen. Av og til gir du uttrykk for at du er frustert og irritert, men du sier jo ikke noe om HVEM eller om HVA det gjelder, (Bortsett fra den gangen naboen spilte dundremusikk) og sånt må være LOV! Jeg synes du håndterer balansen mellom privat og personlig på en utmerket måte!:)
jeg tror mye større problemet er i oss (en del lesere) som veldig fjollete ser på problemer som har andre folk og knapt vente til å ha gøy med svakheter av andre. og noen som publiserer helt livet sitt ut på en blogg eller noen andre sted, helt sikkert har psykologisk problemer og trenger hjelp. det er ikke skam til å bli syk (vi alle kan være), men det er en alvorlig ting og i alle fall dette er ikke noe med som vi bør spøke
milan: Jeg har sjøl delt opplevelser om egne nedturer og sjukdom, men det har handlet om en periode for flere år siden. Jeg ville ikke ha delt det hvis jeg ikke hadde kommet meg ut av det. Jeg delte fordi jeg tenkte at andre kunne ha nytte av å lese min historie. Jeg ville også vise at det går an å komme seg opp igjen sjøl om en har vært langt nede i flere år. Å more seg på andres bekostning, eller være ufin, er lite sympatisk! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Hvis jeg er veldig sint eler fornærmet og har lyst til å skrive innlegg om hvorfor – DA bør jeg la det være – i alle fall til jeg har fått roet meg og sett litt mer nyanser på saken 😉 Ja, jeg liker å ha litt markerte bryn! 🙂
Hihi – ja, det er moro å lese om de som gir av seg sjøl……. jeg gjør sjelden det, må være in the mood <3
jeg ikke mente på deg, når jeg skrev det. du er smart personen med sterk personlighet og andre kan ikke skade deg med noen dume beskrivelser. jeg har tenkte på personer som søker hvert eneste muligheten til å publisere sitt privat livet. Eller også du har skrevet et godt eksempelet om personen som har publisert private problemer på bloggen. en gang til jeg sier, de personer som publiserer alle på internett å gjøre ingenting ille, men eksisterer muligheten til at noen annen skal skade dem. desverre, de er ikke alle folk gode folk.
forresten, dette fordi jeg skriver veldig ofte veldig alvorlig mener ikke at jeg er en alvorlig personen heletide 🙂 . alvorlige temaer krever bare alvorlige diskusjoner, ikke minst ikke mer. ellers det meste tid jeg liker å le og tuller med andre 🙂
Margrethe: Vi skal jo ikke være personlige hvis vi ikke føler for det. Du deler mye om glede og om å kose seg ute i naturen, og det er jo faktisk litt personlig! 😀
milan: Jeg tok det ikke personlig! Jeg skal ikke leve av bloggen min. Jeg tjener ikke penger på den i det hele tatt. Derfor trenger jeg ikke kjempe så mye eller “Sjokkere” for å bli “Sett”. Det hadde jeg ikke orket. Jeg sender “Blogg-shout” noen ganger og deler også noen av innleggene på facebook. Ellers gjør jeg ingen fremstøt for å bli lagt merke til. Jeg ser på meg sjøl som en relativt oppegående person, men jeg har så absolutt gjort mye dumt og tåpelig likevel. Heldigvis lærer man av erfaringer, sjøl om de kan være dyrekjøpte. Jeg oppfatter ikke deg som en veldig alvorlig person, og jeg tror du er i besittelse av en god porsjon humor. Av og til kan det være litt vanskelig å forstå hva du mener, på grunn av språket, men jeg er imponert over hvor mye du har klart å tilegne deg av norskkunnskap i løpet av kort tid! 🙂