(Dette innlegget skrev jeg rett etter at jeg begynte å blogge for snart to år siden. Jeg synes det er (minst) like aktuelt da som nå……)

 

“Å rekkje småtarmer” var et dialektuttrykk faren min av og til brukte.

Det betyr rett og slett at man foretar en intens utspørring av andre for å få mest mulig greie på hvem og hva de “er”…….

 

Det er for eksempel mange som har sittet “Kjærest på en stol”, og opplevd å bli utsatt for dette fenomenet.

 

Når vi møter nye mennesker i en sosial setting, er det fort gjort å gå i utspørringsgrøfta.

Standardspørsmålet er gjerne :

– Hva jobber du med?

Så utveksles det kanskje noen ord om jobb.

Noen ganger svarer folk slik :

– Jeg er uføretrygdet…..

Da stopper det gjerne der……..

…… for da er det liksom ikke så mye mer å si om den saken……….?

 

Eller – så kan vi begynne å “Rekkje småtarmer”…. :

– Sier du det??

– Er det lov å spørre om HVORFOR eller??

–  Ja, ikke for å være NYSGJERRIG, altså!!

Noen synes det er helt greit å svare. For andre kan det oppleves som en invadering av privatlivet. Kanskje svarer de likevel, fordi de er redde for å virke knappe, sære og uvennlige.

 

Et par har vært samboende eller gifte i noen år, og er fortsatt barnløse.

Da begynner omgivelsene å synes at det er på tide med en aldri så liten familieforøkelse!

 

– Har dere tenkt på å få barn snart, eller…..?

 

Kanskje er svaret bekreftende – jo, det har paret tenkt på.

Eller kanskje er svaret :

Nei, det vil vi vente med./Nei vi ønsker ikke å ha barn.

 

Det finnes også et annet alternativ:

– Vi kan dessverre ikke få barn…..

 

For en som har for (u)vane å  “Rekkje småtarmer”, er ikke dette svaret godt nok!

Han eller hun trenger nemlig ytterligere informasjon :

 

– Er det lov å spørre om årsaken eller??

– Ja, ikke for å være NYSGJERRIG altså!!

– Har du tette eggledere kanskje – eller er det mannen din som har dårlig sædkvalitet??

 

 

(A’ Rekkjesmåtarmer – Ragna er vældi’ forståelsesfull………..

……..og bære bittelittegræinne nysgjerri’…..)

 

Igjen settes vedkommende som blir utsatt for utspørringen i ei lei knipe…….

…… og kanskje tenker vedkommende :

– Må jeg virkelig svare på dette?

 

Den som spør gir seg ennå ikke.

Nå er det nemlig på tide med noen gode, og (velmente?) råd.

– Har dere prøvd ditt eller datt??

– Kanskje dere bør endre litt på kostholdet, trene mindre/mere, eller ta dere en deilig ferietur sammen, for å senke stressnivået i kroppen??

 

Hvis vi VIRKELIG vil ta’n helt ut, så kan vi jo tilby oss å bli med inn på soverommet og være SKIKKELIGE DYNELØFTERE – i ordets rette forstand!!

Det kan jo hende at vi har noen gode tips å komme med der også…..

Noe de ikke har tenkt på sjøl………

 

Det går an å komme med mange eksempler på å “Rekkje småtarmer”.

Det finnes, blant annet, en del “rekkjing” rundt om i kommentarfeltene her på blogg.no.

Noen får, tilsynelatende, aldri nok.

 

De må vite………

…….ABSOLUTT ALT!!

 

Jeg vet at jeg gjennom livet mange ganger har stilt utidige spørsmål og blandet meg opp i ting jeg slett ikke har hatt noe med!

Jeg har nok blitt mer bevisst i forhold til det. Ønsker noen å betro seg til meg, skal de få lov til å gjøre det uten å bli fullstendig “overfalt” av spørsmål og Gode Råd.

Jeg klarer det LANGT FRA alltid, men det er slik jeg ØNSKER at det skal være.

Spør noen meg om råd, kan jeg alltids si hva jeg tenker om situasjonen, men det er vanskelig å være nøytral. Det er fort gjort å synse og mene ut fra sitt eget ståsted. Det beste er hvis en kan støtte vedkommende i å resonnere seg fram til en god løsning for seg sjøl.

 

Det er i alle fall slik JEG liker å bli møtt hvis jeg trenger å lufte noe med en god venn!

 

Det er uansett en vesentlig forskjell mellom å vise vennlig interesse……..

 

……..og å “Rekkje småtarmer”……..