Da jeg var i tenårene, fikk jeg (trolig) en sjukdom som kalles “Giktfeber”.
Jeg fikk vonde ledd, utslett og litt feber.
Hjemme hadde vi ei legebok………
Jeg var ganske sikker på at jeg hadde giktfeber da jeg leste om symptomene, og legen bekreftet at han trodde det samme.
I legeboka sto det at man kunne få senskader i form av betennelse/arrdannelser på hjerteklaffene (tror jeg det var) og dermed bli alvorlig hjertesjuk.
Jeg er ikke så god i anatomi….men jeg fant da en tegning på nettet da jeg skrev ordet “Hjerteklaff”!
Det sto også at man senere i livet kunne være mer utsatt for å få gikt.
Legen foreskrev antibiotika, og jeg kom meg ganske fort.
Jeg tenkte ikke så mye mer over det, for jeg følte meg stort sett frisk og rask…….
…….men noen år senere, da jeg var i midten av 20-årene………
….. var jeg en gang i et selskap………
Der kom jeg i prat med en sjukepleierstudent.
Hennes far hadde dødd av hjertesjukdom i relativt ung alder.
Han hadde hatt giktfeber som ung, og hjertelidelsen kom antagelig av dette.
Jeg fortalte da at jeg hadde hatt giktfeber, men at jeg trodde jeg var helt frisk etter antibiotikakuren jeg hadde fått.
Jeg fikk ikke leve lenge i den villfarelsen!
Sjukepleierstudenten kunne nemlig fortelle at hun hadde LÆRT at ALLE som hadde hatt giktfeber fikk hjerteproblemer og døde i relativt ung alder!
Resten av kvelden hadde jeg det ikke særlig godt……..
…..for å si det pent!
Jeg hadde truffet ham jeg senere giftet meg med, og tanken på at jeg en gang skulle stifte familie hadde så absolutt streifet meg.
Hva nå???
Skulle jeg liksom tørre å få unger når jeg “visste” at jeg kom til å dø fra dem lenge før de ble voksne???
Ikke lenge etter snakket jeg med en lege om dette. Hun mente at så lenge jeg hadde fått adekvat behandling for sjukdommen, var sjansen relativt liten for at jeg ville få senskader i form av hjertelidelse.
I dag er jeg 53. Jeg har vært gjennom tre svangerskap. Alle unga er snart voksne. Jeg har ikke merket noe som helst til hjertesvikten som sjukepleier-studenten så hardnakket påsto at jeg kom til å få oppleve.
I det siste har jeg sett en del “Svartmalings – kommentarer” i form av “Skrekk og Gru” – historier. Disse har blitt servert til mennesker som fra før av er i en sårbar situasjon.
Vi skal være realistiske :
Det ER farlig å leve. Vi kommer alle (så vidt vi vet) til å dø av det………. før eller senere!
(Intet liv – ingen død.)
I mellomtida kan vi tenke oss litt om……….
……..før vi skremmer andre mennesker med smerteskildringer, død og fordervelse!!
Da faren min fikk kreft for mange år siden, var det nok av dem som var flinke til å fortelle meg om alle dem de visste om………
……. som hadde “DAUA tå kræft!”
Det gikk den veien med faren min også……..
…..men det var ingen trøst i å få høre om ALLE DE ANDRE…….
…..mens han fortsatt levde!
Om det sitter noen Allvitere der ute…….
……som leser dette………
……som føler et PÅTRENGENDE behov for å skrive kommentarer i form av “svartmalings – propaganda”……
……og fortelle meg om hvor mange de vet om som har dødd en TIDLIG OG GRUSOM DØD på grunn av senskader etter giktfeber…………..
……..så sier jeg bare :
NEI, TAKK , jeg er ikke interessert!
Hold det for deg…….
…..SJÆL!!!
Du skriver fantastisk og herlig <3 det er så riktig så riktig 🙂
ja en har lov å tenke før en leker lege og profesor ) og ikke er alle like heller,noen blir friske av det meste andre ikke,vi må uansett bare leve videre og nyte livet
Jeg er heller ikke interessert. 🙂
Ja, nemlig. Så mye bedre alle hadde hatt det om de snakket godt og oppmuntrende til et menneske, i stedet for å skremme vettet av hverande. Ha en vakker kveld mot desember! 🙂
Hun sykepleierstudenten passa vel egentlig ikke til å jobbe med folk syns jeg .. man må vel heller oppmuntre folk og fortelle om folk det har gått bra med… Slike påtrengende opplysninger har ikke jeg behov for i alle fall :))
Margrethe: Tusen takk! 😀
fruensvilje: Nemlig! 😀
Mariann: Da er vi to! 😉
natheless: Av og til er det best å si minst mulig og bare lytte……..sjøl om det er aldri så fristende å fortelle om egen erfaringer – på godt og vondt.
annebe: Ja, skal man fortelle om noen i en slik sammenheng, så bør det være om de det har gått bra med!:)
Ja det er skummelt å komme med for mye informasjon uten å vite det 100% sikkert..og det er det vel få som har…kan lage mange bekymringer for motparten..unødvendig..Høres fælt ut det du opplevde..fysj..skal ikke være lov å snakke sånn..BRA du har motbevist det!! hihih.. ha en god kveld!
Du verden, det finnes mange utgaver av oss mennesker. Har vi ikke noe positivt å si kan vi ti stille. Den sjukepleiereleven hadde ikke kommet til faget empati…det finnes vel ikke heller.
En bør fare varsomt med orda, er en sikker på at det en sier vil bygge opp – så si det. Ord er som frø, tenker jeg. En sår med de. Så da spørs det hvilke “vekster” en vil ha.
Bestemora mi har nesten dødd av giktfeber. Ho har skifta hjerteklaffa, å plages med flimmer.. men ho lev enda å har i en alder av 86år fått pacemaker også 😊
Så kjenn å lær å kjenn på DIN kropp. Ingen som kan si kordan resultate av ditt liv bli.
Men kan vær lurt å følge det opp 👍
Jeg har også sykdommer som kan gi slike utslag, men velger å leve en dag av gangen og tenke minst mulig på det. Jeg tenker at om vi skal bekymre oss for mye for alt som kan skje så ødelegger vi livet vi har nå. Vet du hva jeg tror vi begge kommer til å bli eldgamle.
Når det gjelder sykdomshistorier og prognoser er det ikke de positive sidene som oftest trekkes fram, men her er jeg av den formening at damer er “flinkere” til å dra igang de dårlige historiene enn menn. I alle fall oppleves det slik i min omgangskrets.
Selv synes jeg at det er mer konstruktivt å fortelle om de mange og gode mulighetene vårt helsevesen gir. Der utføres det små mirakler hver dag…
Malene:Godt at det går bra med bestemoren din!:) Jeg følger det ikke opp så lenge jeg ikke merker noe. Ellers må vi vel regne med at organene begynner å fjuske litt etter hvert som vi begynner å dra på åra. Det er jo uansett en begrenset levetid på disse skrottene våre! 😀
funderier: Ja, jeg tror kvinner , jevnt over, har lettere for å prate sjukdom og dramatisere, men her finnes det nok unntak begge veier! Jeg har så visst også hørt menn legge ut i det vide og brede om helse, smerter og plager.Ellers veldig med deg vedrørende å holde fokuset på det positive. Det skjer absolutt klanderverdige ting innenfor helsevesenet, men det positive bør også komme fram – for det er vel MEST av det???
Veldig bra skrevet og godt at du tok det opp.
Siv Svanem: Ja, kanskje det? Uansett forringer vi vår egen livskvalitet i den tida vi er her på jorda hvis vi skal bruke store deler av den til å bekymre oss for alt vi kan dø av! 😉
Ja, unntak finnes – det skal være visst, og helsevesenet kan utvilsomt være en utfordring for enkelte av oss. Jeg tror vel at vi hører mest om uheldige sider ved helsevesenet, og åpenhet må til for å snu dårlige “trender”…Da blir liksom alt som går bra mindre viktig å kommunisere.
det er virkelig fint å se når noen ha så rimelig visning på livet.
i et liv har så så så mange muligheter for å dø, og til slutt vi skal dø en dag. Det eneste spørsmålet er NÅR! jeg er enig 100% at vi trenger passe på seg selv hvor mye er mulig, vi trenger gå på medisinske undersøkelser fordi i dagens tid mange sykdomer kan bli kureres hvis vi oppdager de på tida. men være forskrekket alltid, dette er kanskje dummest ting som kan bli. men 100 mennesker 100 forskjellige visninger på livet. vi alle har noen bestemt tid her på jorden, og opp til oss er, skal vi tenker på noe dum (jeg har ikke lært en mer passende ord på norsk istedet dum, ennå :)) ), eller vi kan kose seg selv. I alle fall, jeg vet hva skal jeg gjøre
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, heldigvis har jeg det! 🙂
BforB: Hun hadde kanskje et behov for å vise at hun var en “fagperson”, men det var så som så med empatien…….det skal jeg vær enig i! 🙂
tepausen.blogg.no: Takk! 🙂
Ja, nytter ikke å bekymre seg, dør gjør vi likevel….av noe. Jeg har ikke hørt det med giktfeber før, så takk for informasjon….:)
Det er jo endel opphopning av visse sykdommer i familier, slik som kreft og hjertesykdom og man kan ta litt forholdsregler mtp. livsstil, men fokuserer man altfor mye på det, dør man vel heller av stresset….
milan: Ja, skal vi gå rundt og bekymre oss for alt vi kan bli rammet av, så får vi i hvert fall ikke noe godt liv. Jeg tenker at du mener “SYN på livet” i stedet for VISNINGER. Ordet visning” bruker vi gjerne når vi skal se på en leilighet eller et hus som er til salgs. Da er det en eiendomsmegler som viser fram salgsobjektet på en “visning”. Jeg er imponert over at du behersker norsk såpass godt etter kort tid! Jeg håper at du tåler at jeg forteller deg det – når du bruker et ord i feil sammenheng. 🙂
maiken: Ja, man skal jo ikke være helt bevisstløs og stikke hodet i sanden, men hvis hovedfokuset er HELSE opp og helse i mente, så er det heller ikke sunt! 😛
ja akkurat… dette jeg har ment. du leser tenkene mine 🙂 takk for hjelp ;). selvsagt at jeg tåler, tvert imot jeg er glad fordi :), og spesielt jeg er glad fordi jeg har funnet en person med som deler mye felles meninger
milan: Ja, vi tenker tilsynelatende mye likt. Vi er sikkert også uenige om mye. Vi har ulik, kulturell, bakgrunn og er på ulike steder på livsveien med hensyn til alder og erfaring. Det er vanskelig å danne seg et tydelig inntrykk av et menneske kun ut fra bilder og det personen skriver. Man kan fort forestille seg at virkeligheten er en helt annen enn det som er tilfelle. Jeg synes imidlertid at du er et veldig hyggelig bekjentskap her på bloggen! 😀
en gang til jeg må enig med deg 🙂 . absolutt vi er uenige om noen ting. eksisterer ikke 2 samme personer. men jeg kan fortelle om ting som du skriver her på bloggen. forresten, hvordan du ser på ting er hovedgrunnen hvorfor jeg er her og hvorfor jeg liker å snakke med deg. jeg ønsker deg god kveld 🙂
milan: Takk! Ønsker deg det samme! 🙂