Når jeg ser tilbake på livet, gjør jeg meg noen tanker om akkurat dette:
“Hvorfor gikk jeg inn i dette kjæresteforholdet? Vi var jo egentlig SÅ ulike!”
Jeg tror det handler mye om hvor man ER i livet….
Nå man (bevisst eller ubevisst) er på utkikk etter en partner, og er veldig “klar for et forhold”, kan man lett forhaste seg.
Jeg har prøvd en “Dating-side” EN gang. Jeg “traff” en kar den første kvelden jeg var inne på siden.
Det resulterte faktisk i et ganske langvarig “helgeforhold”.
Jeg VET at det finnes mennesker som har funnet sin “livspartner” via en datingside…….
Det KAN bli full klaff!
Men : Det kan fort bli litt “kleint” også.
Jeg har nylig lest boka “I Skyggen av stjernene” – ført i pennen av Jan Kvil.
(Han har for øvrig en blogg her på blogg.no som heter “Ordsomdanser”)
Boka handler IKKE først og fremst om dating via datingsider.
Han gir imidlertid en ganske god beskrivelse av hvordan det KAN føles når to mennesker møtes for første gang, med en små – panisk forventning om at de skal “bli et par”! (Og helst så fort som mulig!)
Det finnes ingen oppskrift…..
Jeg tror imidlertid at det å ta seg tid er ganske vesentlig!
Jeg ser at jeg har hatt “hastverk” når jeg har gått inn i forhold.
Det har delvis vært fordi jeg har følt at mannen har hatt det travelt med å vise omverdenen at han har funnet seg dame…..
……og så har jeg kjent på et press for ikke å bli oppfattet som altfor avventende eller “kald”…..
Så har jeg vel også følt en slags falsk trygghet over at beileren har vært så ivrig etter å vise meg frem for sin familie – og vennekrets…..
Ja, for det måtte jo virkelig bety at han mente ALVOR????
(Enda så skremmende DET også kunne føles!)
En gang var det en kar som kalte meg for “Vinglefrøken Vankelmodig”……….
Det var vel et ganske passende “kallenavn”…..
Jeg hadde nok en tendens til enten å være veldig “På” – og søkende etter bekreftelser…….
…..for plutselig å gå over til å bli det helt motsatte…..
Hvis det skjedde noe som gjorde at jeg følte meg utrygg (på den andres følelser overfor meg)….
…….. ble jeg veldig “Av”………
……..og trakk meg unna……..
……..for å beskytte meg mot en mulig avvisning!
Det er enklere å avvise sjøl enn å ta “nederlaget” ved å bli avvist.
Så ender man gjerne opp med en usunn og slitsom “Katt og Mus” – lek…..
……der begge føler seg utrygge på den andre parten……
……og på hvordan ståa EGENTLIG er……??
Hvis jeg tør å ta sjansen på å bli avvist, kan jeg så visst få oppleve mye smerte,
men jeg kan faktisk også få oppleve det motsatte!
“Det kommer ingen ting inn i en lukket hånd” (eller et lukket hjerte)
Det de fleste av oss ønsker (uavhengig av kjønn) er å bli sett og elsket for den vi er – i all vår ufullkommenhet………
Å henge seg opp i alle mulige “filleting” nytter ikke, men skal to mennesker fungere sammen i et parforhold må de ha en del felles GRUNNVERDIER……..
…….ellers går det ikke…….
I dag står jeg veldig støtt alene.
Jeg har ingen stor frykt i forhold til at jeg kanskje forblir enslig resten av livet.
……men det ligger nok noe der i bakhodet et sted…….
Var dette alt???
Kanskje en dag……..
………treffer jeg en som det bare “stemmer” veldig godt med??
Jeg vet at sjansen for det blir stadig mindre….
Tida jobber ikke for meg……..
Jeg er blitt 53 år og det KRYR ikke av enslige menn på min alder…..
I alle fall kryr det ikke av enslige menn på min alder………
…….som jeg kunne ha vært en god match med…….
Jeg har inntrykk av at svært mange menn helst vil ha mye yngre damer……
Jeg vil ikke ha en mye yngre mann som kjæreste……..
…….men jeg ønsker heller ikke en som er mange år eldre enn meg!
Jeg vil ha en som er voksen nok til å tåle ha en noenlunde jevnaldrende kvinne ved sin side……
En som matcher ham både med hensyn til livserfaring og aldring.
__________________________________________________________________________________________________________________
Nå går høstens “Jakten på Kjærligheten” – sendinger mot slutten.
Det ser i grunnen ganske lovende ut – i alle fall for noen av parene.
Noen får kritikk på sosiale medier fordi de tilsynelatende er “kalde”…….
…..men det er en ganske spesiell setting.
Ikke bare skal de “date”, men de skal i tillegg gjøre det foran store deler av Norges befolkning!
Det må jo føles ganske så “kunstig” når stevnemøtene til dels blir regissert??
Deltagerne skal bli kjent med venner og familie på rekordtid……
………og tv-teamet gnir seg nok i hendene når det kysses og koses…..
……..eller når det blir litt ekstra “drama”.
Så kommer hverdagen, og for mange sprekker bobla ganske fort!
I forelskelsens rus er det fort gjort å begi seg ut i noe som ikke er “Liv laga”…..
Slik blir det altså ofte for oss som dater UTENFOR Tv- skjermene også!
Marthe og Audun….. Jeg har litt ekstra tro på disse to i år……
(Bilde fra nettet)
Det virker som om de har en god del til felles, og at de er på noenlunde “samme sted” i livet…..
Samtidig håper jeg at de roer ned litt i forhold til å planlegge flytting og samboerskap.
Det er en spesiell situasjon når den ene skal bryte opp fra vante omgivelser……..
…….si opp jobben……
……og flytte inn hos den andre for å bli “Gardkjerring”.
Akkurat DER har Karidansen gjort seg noen erfaringer…….
Hun priser seg lykkelig over at det juridiske var på plass før hun giftet seg!
Jeg tør knapt å tenke på hvordan min økonomi hadde vært, dersom det ikke hadde vært for den erfarne advokaten som OGSÅ tok vare på mine interesser da ektepakten ble utformet.
Jeg var ung, naiv og ganske nyforelsket……..
……. og skjønte slett ikke alvoret i den situasjonen jeg sto overfor!
Når det gjelder Jakten – deltagerne, håper jeg at media lar dem (og de andre parene som ønsker å utvikle forholdet videre etter at TV- kameraene er skrudd av) få finne ut av det i fred og ro – i deres eget tempo!
Jeg forstår at det kan være vanskelig å gi så mye av seg når man kan bli avvist. Men samtidig så må man våge skal man oppnå noe. Ellers er det nok som du sier man trenger ikke stresse det. Det er noen for alle, det er jeg sikker på. Foresten min niese fant sin mann på en datingside. Nå har de giftet seg og fått to barn og lever i fred og fordragelighet. Så hvorfor ikke.
Det er når man minst leter at de GODE plutselig dukker opp. Og det med å være SEG og ikke spille disse slitsomme spillene er viktig. Ung eller gammel, greit å slippe å prosessen med for mye “spill” og katt og mus-lek.
Ja det er nok viktig å bruke tid..men at for mange haster inn i et forhold..også haster man ut av det igjen..Ikke lett..dette med kjærligheten..man må nok bare vente..for plutselig er den rette der!
Tja hvorfor? Har vært i flere forhold, men uten dem hadde jeg heller ikke fått den erfaringa jeg har i dag. Men uansett hvor ille det var har jeg vel klart å ta med meg de positive erfaringene tror jeg. De negative er bjeller som ringer i bakhodet ved behov 🙂
Siv Svanem: Ja, selvølgelig er det noen som finner sin partner via en datingside. Hvis ingen lyktes med å date på den måten, så hadde det jo blitt slutt på sånne sider! Ja, man må våge å bli avvist, våge å si hva man står for! 🙂
frodith: Ja, jeg er så enig….Det er fort gjort å gå i den “Jeg liker alt du liker – grøfta” når man er forelsket!” Det kan gjerne være noen små stormer i et forhold, bare man ikke blåser hverandre over ende i tide eller utide. (Til slutt ender det med at man blir blåst av banen!) 😉
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg tror nok ikke at det dukker opp noen så lenge man stort sett bare er hjemme hos seg sjøl utenom når man er på jobb. Jeg er nok litt der, men så kjenner jeg jo også at jeg ikke har lyst til å involvere meg så veldig med noen mann. Om jeg skulle “lete”, så tror jeg at det ville bli på en veldig halvhjertet måte. 😛
GTduA: Ja, vi får de erfaringene vi skal ha, og det vonde vi opplever er egentlig gavepakker i forkledning…for at vi skal lære. Jeg har gått i de samme grøftene gang på gang, og ser at mennene jeg har møtt har hatt ganske så mye til felles, sjøl om det ikke ble synlig for meg med det samme. Blant annet har de vært født i samme stjernetegn, og to av dem faktisk på samme dato! 😉
Helt riktig som du skriver. Det kommer ingen ting inn i en lukket hånd.
Ønsker deg en kjempefin helg
Har jo fortalt mange ganger om meg og mannen, så det tar jeg ikke nå..hehe.. Men jeg syns det høres så slitsomt ut å skulle treffe noen nye at jeg tror heller jeg ville levd alene om det skulle bli en realitet..men håper og tror jo ikke det.. Men om man ønsker å finne noen må en nok tåle at det er mange ting en ikke er helt “fornøyd”med..men man skal absolutt ikke finne seg i alt :)) God helg <3
Den spørsmål som jeg har spurt tusen ganger meg selv er: hvorfor mange folk har en uimotståelig trang til å ødeleger alt, akkurat når de kom til det punktet at de kan leve et godt og vakkert liv. Jeg tror at en forhold mellom to voksne må baseres seg primært på vennskap og vi alle vet hva det betyr (forståelse, støtte, toleranse, tillit ….)
I gjennomsnittet det meste problemer oppstår når en person begynner å ignore den annen, eller bedre at vi kan si , når en person begynner å være troløs (de fleste er menn disse som er trøløse, dette er statistikk) . vi liker å si at folk har bevissthet, men er det virkelig sant? Hvordan er det mulig at en bevisst person som har samvittighet, forkaste alle for bare litt seksuell nytelse (det er vanligst årsaken). det betyr at vi er bare dyr, at vi har ikke bevissthet, fordi bevisste folk kan kontrollere sexlyst, ikke sant.
Kanskje jeg er idealist og ser på verden med for mye lyst til at all kan være bedre enn nå er, men ok , jeg er hva jeg er. I de siste 100 år teknologier har avansert mer enn for noensinne, men menneskets bevissthet er dessverre svært lite, og fordi vi er hvor vi er. livet er så så kort og vi i stedet for å nyte, vi er i krig, og for å gjøre saken enda verre, oftest med sine nærmeste.
Men som Kari si, “vi er bare mennesker”. Og mellom mennesker og sjimpanser er bare 2% forskjellige gener 🙂 (dette er vitenskapelig faktum), så for 1000 eller 2000 år kanskje skal bli bedre 🙂
milan: Det er flott å være idealist, så lenge man ikke blir aldeles fanatisk. Da kan det tippe over, slik at man blir ufordragelig og dømmende i forhold til andre. Vi er som sagt bare mennesker og jeg tror ingen kan påstå at de ALDRI har gjort noe som er forkastelig. Likevel kan vi bestrebe oss på å bli en stadig bedre utgave av oss sjøl. Jeg kunne ikke orke å være i et forhold til en som stadig bedro meg. Kanskje kunne jeg tilgi ett enkelt sidesprang, men aldri hvis det skjedde igjen og igjen. Noen ganger skjer det ting blant familiemedlemmer og venner som det er vanskelig å tilgi. Da er løsningen noen ganger at man ikke har så mye med hverandre å gjøre i en kortere eller lengre periode – heller enn å “Gå til krig” . 🙂
annebe: Jeg har alltid syntes det har vært koselig å lese det du har skrevet om deg og mannen din. Du utleverer ikke forholdet, men du gir noen små glimt av to mennesker som har funnet sin måte å fungere godt sammen på. Ikke de store faktene og ordene , men en aner respekten og velviljen dere har overfor hverandre! Ingen har noen garanti for hva som skjer i livet, men vi må gjøre det beste ut av det vi har mens vi har det! Et nytt forhold “På Gamle Da’a”, vil aldri bli det samme, fordi man ikke skal stifte familie sammen. Når man ikke har denne felles oppgaven, så er det ekstra viktig at man trives med hverandres personligheter – ellers vil man jo ikke få lyst til å tilbringe tid sammen! 🙂
tepausen.blogg.no: Tusen takk – og det samme ønsker jeg deg! 🙂