Det er flere år siden jeg hadde kjæreste………….
Jeg har noen erfaringer i sekken som gjør at jeg har blitt veldig skeptisk……….
Blant annet dette :
Karidansen, kjæresten (som hun har vært sammen med i noen år) hans yngste sønn + hennes yngste sønn er på lang-weekend i utlandet……
Det er den første (og siste) ferieturen der de har ungene med.
I løpet av denne turen ser Karidansen til fulle det sønnen hennes har antydet noen ganger :
At kjæresten hennes favoriserer sin egen sønn noe aldeles ENORMT…..
Jo visst har hun sett det før……
…….men hun har vært blind og forelsket……
Den rosa tåken har imidlertid lettet, og sannhetens øyeblikk har kommet……..
Gjennom hele week-enden ser hun det…..
Han kjører berg – og dalbane med SIN sønn. (Karidansen tør ikke å kjøre berg – og dalbane).
Da hennes sønn vil kjøre, og hans sønn trekker seg, blir det ingen karusell – tur………
“Han (navnet til hans sønn) ville ikke, så da sa jeg til (navnet til Karidansens sønn) at da kunne vel vi også la det være!
Det hjelper ikke at Karidansen sier at hun kan gjøre noe annet sammen med hans sønn i mens.
Han tar mange bilder av SIN sønn, og ber også sønnen om å ta bilde av SEG!
Han gir Karidansen oppmerksomhet, men overser sønnen hennes – nærmest totalt.
De gangene han snakker til ham, er det gjerne i en irettesettende tone.
Da de skal hjem, og sitter på flyplassen, tar han frem kameraet og knipser mange bilder av de to gutta som sitter ved siden av hverandre og leser i et blad sammen.
Karidansens sønn smiler til fotografen og lener seg mot kjærestens sønn……..
……på en litt sånn “Vi er kompiser” – måte.
Karidansen synes det er skikkelig koselig…….
…….og føler at dette er en fin avslutning på turen…….
…….helt til kjæresten holder kameraet foran henne og VISER henne alle bildene han har tatt………
Han har zoomet inn fjeset til SIN sønn………
……..slik at Karidansens sønn ikke har blitt med på bildene.
(Med unntak av ETT bilde der ingen av gutta ser i kameraet!)
“Sjå her – så mange artige ansiktsuttrykk denna gutten har”, smiler han fornøyd.
Karidansen kjenner på en klump i magen…….. og et voldsomt sinne!!
Er det virkelig MULIG av et voksent menneske å gjøre SÅ stor forskjell på unger??!!
“Han har nå vel god anledning til ta bilder av sønnens “festlige” ansikstuttrykk når de er sammen alene!?”, tenker hun……
Det blir aldri noen følelse av samhold på denne turen………..
Det blir “MEG og MIN sønn og DEG og DIN sønn” i stedet.
Noen uker senere tar forholdet slutt…….
Det ble altså den siste ferieturen for Karidansen og kjæresten OGSÅ!
Først lang tid etterpå innrømmet ungene mine at de var glade for at denne fyren var ute av bildet!
En gang sa sønnen min :
“De setninga han sa åt meg på de åra dekk var sammen…dom hadde fått plass på ETT A – 4 ark!”
Det verste var at det var en ganske så treffende beskrivelse av hele greia!
Så er det jo gjerne slik at vi ikke ser oss sjøl.
Kanskje gjorde JEG også forskjell???
Men – jeg følte at jeg kom ganske godt overens med hans yngste sønn.
Jeg fikk flere tegn på at han syntes at dama til pappa, alt i alt, var ganske ok……
(Sjøl om det alltid vil oppstå noe sjalusi hos unga når mor og far får kjæreste!)
En vil trolig aldri få et SÅ nært forhold til “Den andres barn” som til egne barn, og det ER fort gjort å gjøre forskjell.
(Vi er bare mennesker!)
En skal også være forsiktig med å gå veldig inn i foreldrerollen/oppdragerrollen for “Bonusbarna”…..
Det betyr ikke at noen av de voksne kan fraskrive seg ansvaret for å inkludere ALLE ungene når begge familiene er samlet!
Dette gjelder jo SÆRLIG mindreårige unger som fortsatt bor hjemme og er avhengige av foreldrenes daglige omsorg.
En kjæreste som oppfører seg slik min eks – kjæreste gjorde i denne sammenhengen……….
……..er virkelig ikke noe å satse på!!
Det er jo SLIK det bør være, enten det er en “Normal familie” eller en “Sammensatt familie”.
En følelse av samhold og fellesskap….når alle er samlet…….
(Illustrasjonen er hentet fra nettet)
Ja, det bør kunne gå an å få samhold selv om man ikke blir nye foreldre 🙂
Ja det er helt avgjørende at ALLE går fint sammen, og kan godta hverandre. OG behandle hverandre likt!! Jeg forstår at jeg har vært veldig heldig med min mann..han ser jo nå på mine to sønner som sine..og de kaller han pappa ute..eller gidder ikke si imot når noen sier faren din er kul..hihih.. Men vet at mange sliter med dette..heldig meg!! og godt du kom ut av det..ikke bra…
frodith: Ja, særlig når unga er såpass små at de er en del av hverdagen! 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Tror både du og mannen er heldige! Han ser så snill og vennlig ut på bildene atte! 😀 Nei, det var nok ingen framtid i det forholdet. Det er flere år siden nå, og jeg har absolutt ingen kontakt med ham eller noen av de jeg ble kjent med i forbindesle med det forholdet.
Sånn oppførsel er på ingen måte greit, og er/kan være sårt for et barn. Det kan sette sår som ungene må slite med lenge. Jeg er ikke så sikker på at man alltid gjør forskjell på mine og dine barn. Har sett mange eksempler på mammaer og pappaer som er like glad i kjærestens barn som sine egne.
Vera Lynn: Ja, det går nok an……..Dette var i alle fall ikke greit, og jeg skjønner at unga ikke fikk noe godt forhold til ham slik som han oppførte seg. En trenger ikke å “smiske” eller utslette seg sjøl og for å innynde seg hos unga til partneren. Det er nok at man ser dem og viser alminnelig omtanke og interesse.:)
uff, slik skal det virkelig ikke være ! Men bra du så det til slutt og endte forholdet før det utagerte seg og ble verre.. Stakkars.. Håper du og dine har det bra nå !! <3
Sandra Hansen: Takk! Ja, det har vi! Han var ingen “Grusom” mann, men det hadde nok aldri fungert med oss. Man ser hva som ikke er greit og vil ikke gå i de samme grøftene igjen.. 🙂
Det der er ikke greit…. måtte ta slutt….. uff…. at det skal være så vanskelig <3 klem
Ja, alle unger bør sees og få lik oppmerksomhet, uansett om det er egne eller bonusbarn. Jeg mener også at oppdragerrollen bør være mellom barnets mamma og pappa, og ikke noe steforeldre bør legge seg opp i. Jeg kjenner ei som har lagt seg veldig opp i oppdragelsen av mannen sin sønn, noe som har gitt et dårlig forhold til sønnen hans sin mamma, og det er jo ikke så rart! Hun legger seg tilogmed opp i oppdragelsen av min sønn, og sånt går ikke an.
Margrethe: Dette er lenge siden nå, og problemstillinga er ikke så aktuell for meg nå lenger, for unga er “Store”. (Men det er jo koselig om man møter en som viser LITT interesse for familien uten å blande seg på en utidig måte!) Og om familiene samles, skal man ikke favorisere sine egne foran den andres familie!:)
Hanne Beate: Om man velger å flytte sammen, må også steforelderen ha lov til å sette grenser i hverdagen. Ellers blir man fort en dørmatte :”Du bestemmer ikke over meg, så!” Men i hovedsak bør de biologiske foreldrene bli enige om de “Viktigste” tingene og de store linjene. Ingen har noe med å blande seg opp i andres oppdragelse, så lenge ungene ikke oppfører seg ufyselig og er frekke mot den personen det gjelder. 🙂
Ja det var et hjerteskjærende og godt skrevet innlegg. Ærlig, direkte og rått. Synes virkelig du skriver bra! Og skjønner godt at folk blir skeptiske. Tror ærlig talt dette “nye” vi mennesker driver med med bonusbarn og ditt og datt egentlig kanskje er litt utopisk. Blod er tykkere enn vann. Men det var ikke det viktigste. Det viktigste var at innlegget var skikkelig bra!
tanketromling: Takk! Tror de færreste klarer HELT å la være å favorisere sine egne barn i slike tilfeller, men det er noe med GRADEN av det. Du gir ikke din egen unge en diger soft-is og kjærestens unge den minste isen som er å oppdrive….for å si det litt billedlig! Ellers er det nok ofte enklere å etablere et nytt forhold når ungene er ute av redet og man ikke har den daglige omsorgen mer. 😛
Jeg tror dette er vanligere enn man tror. Jeg har selv opplevd ganske mye av det samme i et samboerforhold. Heldigvis bodde ikke våre sønner under samme tak annet enn i korte perioder, og min eks samboer hadde en jobb der han var mye borte hjemmefra (takk og pris….:)) Jeg beundrer de som får det til med mine , dine og ofte, våre barn. Det gikk ikke bra for vår del, selv om det ikke var derfor forholdet vårt tok slutt.
maiken: Nå er vi såpass voksne at denneproblemstillingen ikke er der mer….men jeg vil bo alene sjøl om de to eldste er ute av redet og yngstemann bor hos far nå. Det er ikke enkelt å få det til å funke når man har hver sin familie med på lasset. (men noen får det jo til!) 😀