“TVEKJØNN!” (Om å stå opp for seg sjøl i voksen alder…..)

 

Som barn kan vi være ganske vergeløse……..

I dag opplever mange barn/unge (og voksne også for den saks skyld) å bli mobbet/trakassert via nettet.

Slikt var vi heldigvis forskånet for da jeg var barn/ungdom…..

……….for sosiale medier var jo ennå ikke oppfunnet!

Det betydde langt fra at vi ikke kunne være “jævlige” mot hverandre……

 

Jeg skal ikke påstå at jeg aldri har oppført meg vemmelig og ufyselig…….

…..men stort sett var jeg ganske troskyldig…….

…..og heller den som fikk gjennomgå…….

…..enn den som var med på å plage noen…….

 

Da jeg gikk i barneskolen, skjedde det noe som “hang i” veldig lenge…….

Et par av jentene i klassen satte nemlig ut rykte om……..

……..at jeg var blanding av gutt og jente………..

Stadig fikk jeg slengt ordet “TVEKJØNN!” etter meg……

Gutta i klassen sendte meg lapper i timen, der dette ordet sto skrevet.

 

Jeg var vel 12-13 år da denne formen for mobbing sto på som verst.

I den alderen er man ekstra sårbar…….

Det skjer så mye med kroppen, som føles uvant og nesten litt skremmende……..

Jeg turte ikke å si noe om dette hjemme. Jeg synes det var så flaut og ekkelt! Dessuten hadde en av søsknene mine alvorlige helseproblemer på denne tida, og jeg følte at mor og far hadde mer enn nok å stri med fra før.

Jeg var livredd for at “Klassekameratene” skulle fortsette med dette da vi kom i ny klasse på ungdomsskolen…..

Det skjedde heldigvis ikke………..

 

Godt over 30 år senere ble jeg bedt på en “Gjensynsfest” der jeg skulle møte igjen de jeg gikk i klasse med den gangen.

I forkant av denne festen ble jeg “Facebook – venn” med flere av dem…..

Blant annet de to som hadde ledet an mobbinga på barneskolen……..

Kort tid før festen skulle finne sted, bestemte jeg meg for at jeg ville konfrontere dem med “Tvekjønn – mobbinga”!

Den ene ba pent om unnskyldning. Hun sa hun ikke husket så mye av det, men at hun var forferdet over at hun hadde oppført seg slik.

Den andre hadde ikke så mye å si……

Det var ikke så farlig……..

FOR :

Det som var viktig for MEG var at jeg sto opp for meg sjøl i voksen alder………

……og sa det jeg ikke maktet å si da jeg var ei ung jente på vei inn i tenårene…….

Jeg fikk satt ei grense……….

……..sjøl om det var ca 35 år på etterskudd!

 

I dag plager ikke tanken på dette meg i det hele tatt…….

…..men det er vondt å lese om hvordan enkelte blir trakassert og mobbet på det groveste!!

En kan gjerne si at foreldre og lærere skal ta tak i sånt…….

……men da er det jo en forutsetning at de får greie på det som foregår!

 

FOREBYGGENDE tiltak er det viktigste……..

Det vil si : Veilede og hjelpe unga til å utvikle empati og omsorg, både for seg sjøl og andre!!

 

14 kommentarer
    1. Tenk så mange som blir plaga fordi noen (kanskje veldig populære) setter ut rykter…det er” til å grine av”…Og slike rykter som du opplevde skal det mye til å takle som barn/ung…men jammen bra du konfrontrerte dem , ikke alle hadde turt det som voksen heller .. Jeg ble litt småerta pga høy og tynn..men jeg opplevde det ikke som mobbing..:)
      Jeg tror jeg var ganske grei mot andre , i alle fall de “svakeste” ..men har vel sikkert kommet med en sårende kommentar til noen jeg også..Og det kan det være viktig å snakke om f.eks på skolen at det kan være noen blir lei seg for noe man tror er en ufarlig kommentar, som alikevell kan såre…. Du skriver bra innlegg om viktige ting <3

    2. frodith: Ja, dessverre….Voksne også. Jeg tror det finnes en liten “Slemming” i oss alle, men hos noen er den tilsynelatende mer fremtredende enn hos andre!:)

    3. annebe: Tusen takk! Et barn kan stå ganske maktesløst når flere går sammen om å være ekle! (Ja, det gjelder jo voksne også det, men vi har kanskej større forusetning for å kunne ta tak i det!)

    4. Ja det var lapper og brev på vår tid..så vi mobbet nok like mye..men med de nære..Fælt med nettmobbing..og mye av det..Jeg tror jeg ikke var mobberen som ung..heller den som tok alle under vingene og støttet og stod opp for..har alltid hatet at noen er utenfor.. BRA du sa i fra..selv i voksen alder..er en god følelse å ha fått sagt det..

    5. Jeg har erfart både som barn og som voksen at de som “mobber” eller, bare “morer” seg litt på andres bekostning har det egentlig ikke så godt selv. Da mener de selv at det er greit å være stygg med andre. Har alltid lurt på om de er stolte av seg selv og legger seg om kvelden god samvittighet.
      Jeg syntes du er tøff som konfronterte disse to med det de hadde sagt og gjort, den gang dere var barn. Det var helt riktig å gjøre det mener jeg, og la dem begge få høre hvordan du hadde det når de kom med denne kommentaren. Tommelen opp for deg :o))

    6. tanketromling: Om en person bli definert som “Tvekjønnet” så tenker jeg at personen er utstyrt med både kvinnelige og mannlige kjønnsorganer – eller en “mellomting” mellom disse. Det var DET som ble antydet av mine plageånder. Nå var ikke dette tilfelle for mitt vedkommende. Det er jeg glad for. Jeg er nemlig overbevist om at det må føles veldig vanskelig for de det gjelder. Er jeg ment å være gutt eller jente fra naturens side? I slike tilfeller blir det følelsene og interessene som avgjør hvis man velger å la seg operere/hormonbehandles.. Jeg har også lest noen eksemplarer av “Vi menn”, men det har ingen ting med “Tvekjønnethet” å gjøre slik jeg ser det. Det er ikke noe galt i å ha feminine eller maskuline trekk. Det kommer forresten også an på hva man definerer som feminint og maskulint. 🙂

    7. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det var det! Nei, jeg oppfatter nå deg som både empatisk og omsorgsfull overfor mennesker og dyr. Både som barn og voksne kan vi imidlertid gjøre ufine ting mot andre uten at det nødvendigvis er grunn til å definere oss som gjennomført “Onde”! 🙂 Jeg vet at de som satte i gang denne mobbinga mot meg har “skikket seg vel”som det heter! Jeg har f. eks aldri registrert at de har oppført seg ufint på nettet! 🙂

    8. Veldig bra og tusen takk for at du deler dette med oss,, det er jo så utrolig viktig. Og heldigvis så er det jo satt en helt annen fokus på dette i skolen i alle fall. Men det er jo så skremmende lett å mobbe og ødelegge for andre via sosiale medier. Og det er ikke så enkelt å ta tilbake ord som er sagt der 🙂

    9. dedicat: Takk! :)Nei, det som står skrevet er på mange måter “sterkere” enn det som blir sagt: Det betyr ikke at det er “Fritt fram” for å slenge ut av seg hva som helst så lenge det bare er muntlig!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg