Redningsaksjon for nyfødte kaninunger………og andre kaninhistorier!

 

Dette innlegget er inspirert av Toneart………

……..som strikker kuvøse!

DET innlegget kan du lese  HER………

 

Da jeg var i begynnelsen av tenårene, hadde jeg en liten kaninfarm!

Alle som har hatt kaniner, vet at de kan yngle noe voldsomt!!

Den første gangen kaninen Sofie fikk unger, var det sju stk i kullet.

Det hele begynte bra……..

……..men i løpet av de første dagene etter fødselen, begynte Sofie å spise opp ulla hun hadde lagd rede av!

Det fikk katastrofale følger!

En etter en frøs kaninungene i hjel……..

….og til slutt var det bare fire igjen……

Jeg ble ganske fortvilet hver gang jeg kikket ned i kassa…….

…….og fant en stiv og død kaninunge!

Nå var gode råd dyre!

 

Så kom farmora mi med en løsning : Hun hadde nemlig noe saueull på lager!

Jeg fikk litt av ulla…..og så lagde jeg et rede til kaninungene av den!

Mens jeg holdt på, måtte jeg stenge Sofie ute av redekassa……

……..for hun glefset og bet i sin iver etter å vokte avkommet mot inntrengere!!

Ulla viste seg å gjøre nytta, og de fire, gjenlevende kaninungene klarte seg!

 


Dette er Baldrian……..for anledningen plassert på en kjøkkenstol……

 

Jeg tror ikke det var Sofie som var moren hans, men det er mulig at hun var bestemoren!

 

Kaniner kan bli ganske kjælne!

Da jeg hadde hatt kaniner ei stund, ville jeg ha inn litt nytt blod.

Innavl er, som kjent, ikke særlig bra…….

Jeg fikk derfor tak i en ny hannkanin….

Jeg døpte ham for Bjarne…….

Han var ekstremt engstelig og sky da jeg fikk ham…..

……men i løpet av få dager med tilvenning, forsiktig kos………..

……og god mat….

……ble han ble en skikkelig……

……KOSEGRIS!!

Han dyttet på meg med snuta når han ville ha kos……..

….og hjalp ikke det, så la han igjen EN bærsj på gulvet ved siden av meg………

…..og om ikke DET hjalp…….

…..så fortsatte han å legge igjen EN bærsj…….

…..helt til han fikk den kosen og oppmerksomheten han ville ha!!!

Makan til utspekulert type!!!

Hadde han vært MANN, så hadde nok dette funket svært dårlig……..

….. men i og med at han var en liten KANIN – MANN….

…..så hadde han suksess med det han “gjorde”…..;) 


Nei, jeg har ikke foreviget bærsjen til Bjarne….men kaninbærsj ser slik ut…….

En frisk kanin har veldig “renslig og grei” avføring!

 

Unga her har også hatt kaniner!

Kaninen til dattera mi ble så tam at han hoppet fritt på plenen.

Når vi ropte på ham, kom han springende, nesten som ei bikkje!

Dessverre fikk han en tragisk slutt på livet.

Ei natt var det nemlig en grevling som brøt seg inn i buret…..

Da var det sorg i heimen……..

……..og grevlingen ble ikke gammel han heller!

 

 

Grevlinger som bryter seg inn i kaninbur; dreper kaniner……..

………og legger liket til “mørning” bak lekestua…….

………de ligger tynt an!!!

PANG!

(Nei, det var ikke jeg som UTFØRTE handlingen………

………men bøddelen hadde min fulle støtte!)

 

(Bilder privat og fra Google)

 

 

16 kommentarer
    1. Kaniner har vi hatt også da ungene var små. Men det var ikke morsomt da de ble sluppet ut av buret. Minsten på tre, synes så synd på dem han, at de skulle få komme ut og leke. 20 hvite kaniner innover skogen var ikke gøy. Men vi fant alle før kvelden! 🙂

    2. Kaniner er søte og gode! Har hatt noen opp gjennom årene.. 😉 Sørgelig med den som ble tatt av grevlingen.. grrrr..

    3. dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det var usympatisk gjort! Så ble han tatt av dage også, så han ikke skulle ta kaninen til sønnen min i tillegg! 🙂

    4. Der ser man, det er jammen ganske så lurt å bruke ull til nyfødte for at de skal ha det bra og vokse. Takk for link til meg 🙂
      Vi har også hatt kaniner. En dag jeg satt på en forelesning i Bodø, fikk jeg en telefon. Mamma, det ligger noen minigulerøtter i et reir i buret til Sabrina…. Ja, det var altså rosa pelsløse angorakaninunger. Ho var allerede gravid da vi fikk ho. 🙂 Men de var nydelige de små, og fikk seg nye hjem etter hvert. 🙂

    5. Jeg har også en karriere som kaninfarmer fra barndommen. Husker vi hadde et utebur med en hunn og mange unger, hvor grevlingen hadde vært på ferde. Jeg slapp å se det, for foreldrene mine ordnet opp, men det var triste greier. Etter det passet vi på at kaninene var inne i hus om natten. Etter at jeg ble voksen, vurderte jeg å ha Angorakaniner, men fant ut at det nok var vanskelig å selge ulla, og noe god til å bruke rokken tror jeg ikke at jeg hadde blitt.

    6. Hanne Beate: Ja, da har du opplevd det samme! Grevlingen følger jo bare instinktene sine, men særlig trivelig er det ikke! Angora-kaniner er nydelige!, men en må jo ha lyst og tid til å holde på med dem…og med ulla! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg