Her er et innlegg jeg skrev på facebook for nøyaktig ett år siden……
Solan Gundersen fikk en lite varm velkomst av Husets Frue da han banket på døra for noen år siden. Kompanjongen, Ludvig, ble behandlet adskillig mer varsomt etter at han ble til under et samarbeidsprosjekt mellom mor, datter og datterdatter.
Da Ludvig var under produksjon, ga jeg klar beskjed om at han måtte klare seg her i heimen uten Solan G. Jeg kunne nemlig ikke fordra typen, frekk og freidig som han var!
Mitt hjerte banket derimot for det beskjedne, unnselige pinnsvinet – som hadde så sørgelig lett for å komme i skyggen av den svært så dominerende Solan.
Dattera mi ville imidlertid ikke slå seg til ro med dette. Hun allierte seg med a’ Bæssmor…….
……og’n Solan G. (i strikket utgave) ble til bak min rygg….
Da avkommet kom hjem etter noen dagers ferie hos mormor, hadde hun derfor Solan med i kofferten! Jeg kunne jo ikke godt forlange at han bare skulle oppholde seg på hennes rom når han først var kommet i hus!
Etter hvert fikk han derfor komme inn i stuevarmen sammen med’n Ludvig.
I åra som har gått, har stakkars Ludvig i sannhet fått erfare at livet kan være fali’. Etter noen stygge fall på glatt stuegulv har han nemlig brukket flere fingre. I lengre tid har han nå ligget med nesa i været på et rom i andre etasje – i håp om at noen skal få ånden over seg og produsere nye pinnsvinhender til ham……
I mellomtida er’n Solan enehersker i stua. Sin vane tro har han tatt seg til rette og okkupert den blå stolen som Junior fikk i dåpspresang. Han har heist seg opp på stolryggen for å få best mulig oversikt over det som foregår. Det har vært noen knall og fall for ham også, så et par fingre har gått fløyten, men det ser ikke ut til å affisere ham det aller minste…….
(Det siste året har han fått ytterligere medfart, for katta i huset har gnagd av ham alle fingrene på venstre hånd….)
Her troner’n Solan…..
Det finnes vel en liten Ludvig og en liten Solan i oss alle. Vi kan gjenkjenne noen av personlighetstrekkene både i oss sjøl og i andre. Det ville bli lite fremdrift og “action” her i verden hvis det ikke fantes noen som var litt i slekt med’n Solan. Samtidig trenger vi noen Ludvig’er som rører ved det aller innerste og mest sårbare i oss……
I den siste Flåklypa-filmen fikk forresten Ludvig vise en helt ny side av seg sjøl :
Hvem var det som trosset alle farer og hindringer og reddet Flåklypa fra å bli oversvømt av snø da Reodor og Solan var satt ut av spill??
Enda så redd han var, ga han seg ikke før snøkanonen var uskadeliggjort og katastrofen var avverget!
Da måtte til og med’n Solan bøye seg i støvet, gi’n Ludvig en god klem……….
…..og fortelle ham at han var så usigelig gla’ ti’n…..
Det var egentlig veldig greit at det var mørkt i kinosalen akkurat da……
Det var nemlig ei…….
……som måtte fram med……..
……nasa – duken……..
10 kommentarer
Ja, de er noen fininger 🙂 OG det er litt av begge i oss alle ja 🙂 Jeg er en god blanding tror jeg 🙂
Ja to må disse være,for dei passer så godt ihop,håper du får fikset fingrane på stakkaren da )) den nye filmen har ikke jeg sett,håper den går på tv en vakker dag ))
Kos
Så herlig innlegg:) Ja de er nå gode begge to:) Jeg så faktisk den filmen i helgen, og faktisk så tenkte jeg på deg:) Det er nok slik a Karidansen snakker tenkte jeg:) Ha en nydelig dag fineste du:)
frodith: Det tror jeg også! 🙂
fruensvilje: Ja, ellers er den nok å få på dvd! Nå i romjula kommer det enda en Flåklypa -film på kino! 🙂
tepausen.blogg.no: 🙂
birdbay: Ja, jeg snakker nok litt likt dem….men de kommer fra et sted lenger nord i Østerdalen! 😀
Herlig da! Med Solan, Ludvik og nasaduken!!!! Kos deg på lillejulaften!
natheless: Tusen takk! Ønsker deg og dine det samme! 😀