De står der på bussterminalen……..
Tida for avskjeden har kommet…..
En av mange, tilsynelatende, like avskjeder….
Det er tidlig mandag morgen….
Han skal på jobb,……og hun skal hjem ….til sitt eget……
……..etter nok ei hektisk kjærestehelg……
….som har gått så altfor fort…….
Hun : – Jeg får vel komme meg inn på bussen……han skal jo snart på jobb….og han vil sikkert ha meg av garde……
Hun gir ham et raskt kyss – og springer inn på bussen.
Da hun har satt seg, kikker hun ut av vinduet for å få et siste glimt av ham…..
Det kan være flere uker til neste gang……
….for alt det hun vet…..
Hun ser ham kaste seg i bilen…..og kjøre…..
Han ser ikke til hennes kant…..
– Jeg er allerede ute av tankene hans………
…….er det første som streifer henne……..
Og så :
– Han kunne vel ha vinket!!!
Han : – Nå drar hun…..IGJEN…….
Det blir tomt å komme hjem til leiligheten i kveld…….
Hvorfor har hun det så travelt med å komme seg inn på bussen?
Hun gleder seg vel til å komme hjem……..
Han kjenner på en sårhet der han springer mot bilen….
Helt bevisst unnlater han å se mot bussen…
Hun skal neimen ikke få innbille seg at han synes det er leit at hun drar……
……..hvis hun gidder å ta seg bryet med å se etter ham………
Noen måneder etter snakker de om det…..
….sammen…….
Dette …..og alt det andre som de har latt seg såre av…….uten å fortelle den andre om det!
De er forbitret, og sinte, begge to…………
……..men nå er forholdet deres……
……ugjenkallelig over………
det var en trist historie,jeg liker lykkelige slutt :))
fruensvilje: Jeg liker også “Happy Endings”….men livet er ikke alltid slik…..Det “lykkelige” i dette er at de (kanskje) ble mer bevisste på å være ærlige med hensyn til følelsene sine – i stedet for lage seg “Sannheter” inne i sitt eget hode…..
Du burde jo begynne å skrive bøker du:)
det er sant :))
Ja, det er nok mange misforståelser rundtomkring fordi man tror så godt man vet hvordan ting er, men det er MAAANGE sider, og man bør tenke gjennom nøye at kommunikasjonen må være KLAR…for menn og damer er veldig ulike..
Trist historie. Det er mange årsaker og det er kanskje lett å tolke ting i negativ enn positiv retning.
Neimen – hvis de snakket om det, så kunne det ville vært en happy ending vel?? ;-(
Trist, men det er jo så viktig å snakke sammen……
Ja sånn kan det gå når man ikke snakker sammen før det er for sent!
Vakkert bilde du hadde! 
traust: Nei, for du skjønner at det hadde skjedd så mye……som var mye “verre”…. som det ble for vanskelig å tilgi! Og så var de så SINTE!! Dessuten viste det seg nok at de ikke passet så godt sammen likevel….men de lærte forhåpentligvis noe av det!! (Skjønner at du, som jeg, gjerne vil ha Happy Ending!
tepausen.blogg.no: Altfor lett dessverre, men når man ikke tør å si noe, eller spørre, så får man jo heller ikke vite hva den andre tenker……
Okidok – ja der kan de se……….og dessuten hadde de nesten litt godt av det, når det som var mye “verre” hadde skjedd også
Da kan jeg sove godt i natt likevel da 
frodith: Ja, og vi damer har lett for å tro at menn tenker sånn som oss, og vi synes kanskje til og med at de BØR gjøre det….men slik er det ikke!
birdbay: Tusen takk! Ja, kanskje jeg skriver en bok……Det krever mer enn å skrive noveller, men noveller er jo en begynnelse!
Margrethe: Ja, og det er DET vi har så lett for å unnvike….enten fordi vi skammer oss over følelsene våre, eller er redde for å bli avvist!
traust: Bra vi fikk oppklart dette da, så du får sove godt!;) Natta!
Natta – sov godt
natheless: Det er baksida av en brudebukett som jeg lagde da jeg gikk på blomsterdekoratørskola (før jeg hadde på rosene på framsida!)
Men den var vakker du!
natheless: Takk!
Uff ja, den var litt trist, men veldig sann! Kjente meg godt igjen i den jeg! Det er liksom enklest å heve hodet og late som om man er tøff, enn å vise at man er svak ….
Hei!
Å så trist……….
dette med kommunikasjon…….. hun tror han tror og han tror hun tror…… Det er ikke enkelt i det hele tatt.
Det beste er å være ærlige <3
Snakke ut - tør å være sårbar på et vis .......
astmaogallergi: Det er mye styrke i å våge å vise at man er sårbar….men så er vi ofte for stolte til det, og redde for hva den andre vil synes om oss!:)
etdiktomdagen: Ja, det er det, men jeg har i alle fall brukt mange år på å (begynne) å komme dit!
Ja det har jeg også du
Kjente meg ganske igjen i det du skriver – og vet at det ikke er lett. Men jeg er på god vei i rett retning 
Flott at vi nærmer oss <3
Sant nok. Jeg tror at de fleste er redde for å bli såret, og det enkleste er å være tøff for unngå nettopp det. Vi gjør noen dumme valg noenganger som koster oss mye smerte og tårer.
etdiktomdagen: Ja, alle fremskritt vi gjør er av det gode, sjøl om vi kanskje har et stykke igjen før vi mestrer det godt!
Det er helt sant. Trist er det når personer ikke kan snakke sammen.
astmaogallergi: Ja, det skal være visst. Jeg har gjort det UTALLIGE ganger, sjøl om ikke alle dumhetene har forårsaket brudd med en partner!
tepausen.blogg.no: Ja, kommunikasjon er en kunst!
Av og til kan en lage det vanskeligere enn det er. Ja det er en kunst.
Veldig bra. Istemmer hun som sa du kunne begynne å skrive bøker.
tankenemine67: Tusen takk!
Uff så trist.
Siv Svanem: Ja, du er ikke den eneste som har reagert slik….men dette er også et mulig utfall når man ikke klarer å kommunisere åpent og oppriktig….Det “baller” på seg så det til slutt ikke er noe mer å bygge videre på….for det er blitt sagt så mye stygt.
Så lett det er å misforstå hverandre…..Kommunikasjon i forhold må være førsteprioritet, tenker jeg. Utenom så er et slikt forhold du beskriver, svært passende for meg. Et møte av og til, men ikke så ofte…. Og ingen Hugh Grant vil vel det…?
maiken: Vil du ha en Hugh Grant da? Du må nå vel jammen fortjene noe bedre enn en slik “Sjarmørtype”. En som er både solid, ansvarsbevisst – og litt humoristisk i tillegg: DET hadde vært flott!
Uff, dette var da fryktelig trist
BforB: “Basert på en sann historie……”