– Det er vondt å itte ha det godt………. ( Sitat : Ludvig i Flåklypa)
De fleste av oss opplever innimellom å ha litt vondt i kroppen…….en eller annen plass……
Noen lever med kroniske smerter….
Det er ikke noe som skal bagatelliseres…..for det kan virkelig forringe livskvaliteten……
Noen lever med smerter uten å nevne det i det hele tatt. (Det er en ærlig sak, så lenge man ikke er sur og gretten, tilsynelatende uten grunn!)
Noen nevner det av og til……..(Det er helt greit! En gang i blant trenger man å få aksept og forståelse fra omverdenen………for at man sliter!)
……..og noen ikke bare NEVNER det ….men snakker om det STØTT!!!!! (Det er……
……. IKKE helt greit!)
Da Karidansen slet som verst med angst og depresjon…..tilhørte hun sistnevnte kategori…….
Det var ikke MANGE som gikk glipp av å høre om plagene HENNES……
…….for å si det…….SVÆRT MILDT!
Dette er noen år siden nå…..og jeg er blitt ganske bevisst på at jeg ikke skal underholde andre med mine besværligheter i tide og utide…..
……for jeg føler at jeg har brukt opp kvota mi!!!
Folk som snakker om plagene sine, nærmest UAVLATELIG, blir ENERGITYVER!
Det dreier seg om MEG, MEG og ….MEG!!!
Plagene blir ikke borte, eller mindre, om man snakker om dem omtrent hele tida.…
…..kanskje snarere tvert i mot…….
Så er det noen som er MARTYRER i tillegg…..De som stort sett går på jobb ENDA så sjuke de er…….
……og hver gang man jobber sammen med slike personer……….får man høre om elendigheten omtrent før de har kommet seg innafor dørstokken på arbeidsplassen….
FOR :
– De har sovet helt elendig……..
– De er såre i halsen………
– De tror de brygger på en influensa……
– De har HODEPINE (Som de omtrent blir GALE av!)
……i tillegge til de konstante muskelsmertene……som man får høre om HVER GANG man må forholde seg til disse personene!
Har du vært bort i noen slike……??
Det kan bli vanskelig å vise medfølelse og empati……for man går så lei av å høre på sutringa, sukkinga….og stønninga…..
….fordi det ALLTID er ett eller annet som er VONDT……….
Til slutt blir man jo nesten immun…slik at man kanskje knapt ville reagert om “Den Alltid Lidende” skulle falle om på gulvet og vri seg av smerte……..
Og så begynner man kanskje å lure på om man skal si det som det er……?
At det er trått og tungt å høre på dette store deler av tida.
Og faktisk…så er vi først og fremst på jobb for å gjøre en jobb….ikke for å legge ut om oss sjøl og våre egne plager og problemer.
Rent generelt er kanskje slike klagetendenser (ubevisst?) en måte å prøve få medfølelse og oppmerksomhet på…….
…..og den som sier noe…..må regne med at det kan bli gråt og tenners gnissel fordi man har vært ………”Slem”.
Kanskje blir det også en sonderingsrunde i forhold til å få “Medhold”…….?
– Vet du hva hun sa……..snufs , snufs…….. at jeg , snufs, snufs…….
Og da spørs det om “Klagemuren” våger å være ærlig ….eller bare jatter med :
– Nei det gjør du da slett ikke! Skjønner ærlig talt ikke hva HUN mente! (Med jugekors bak på ryggen!)
Ikke enkelt dette……det kan røre ved så inderlig såre følelser…..
……men de aller fleste går til slutt trøtt av kronisk klaging!!
I dag har JEG forresten VONDT….i ryggen og hoftene……
……..eeeehhhh……
Det skyldes X antall gåturer til og fra Brumunddal (På hard asfalt) de siste ukene…….
Slik er det når’n itte har bil…. og har vært litt for slapp med å gå tur en periode FØR man ble TVUNGET til å bruke bena!
…..men vondtene har altså sin naturlige forklaring………og de går over!!
Husets variant av’n Ludvig…..Han har blitt påført en del vondter her i huset….
Blant annet har’n knekt et par fingre……
…..men han er av den stillfarende sorten….så han sier ikke så mye om det!
🙂 Det er hardt for kroppen å gå så mye på asfalt…… da får en vondter i hofter og rygg og skuldre og nakke og……………
Ja, noen klager hele tiden så en nesten ikke vet hva som er hva til slutt…… trasige greier.
Din ludvig er jo kjempefin da 😀
Ja, det blir skikkelig dårlig stemning av slike martyrer…
De gjør seg selv ekstremt ubehagelig å være med,
og så lurer de på hvorfor man unngår dem!
Hmmmm. … det er noen som klager mer enn mye…. ikke til å holde ut for oss andre…. noen ganger klager vi sjøl også. En må bare passe på å ikke overdrive klagingen….. som du sier : ulv, ulv…. og når det virkelig er noe, så følger ingen med….. 🙂
Ja, vondt går over. Men det er ikke så deilig når det står på 🙂
Ja du allmektige om man ikke har støtt borti ulike typer. Og når det gjelder alvorlige og kroniske smerter, så er det en person jeg beundrer som aller mest, og det er madammen. Jeg har en enorm respekt for hva hun har tålt av smerter. Men jeg har vært borti den strake motsetningen. Og kan referere til en dag i kantina på jobben. Der sitter vi en seks, sju mennesker rundt bordet og har det veldig morsomt. Da ser jeg karen er på tur inn, og aner tegninga. Han dumpe ned i stolen, og det tar et minutt så er stemninga rundt bordet fullstendig spolert. Gjett om jeg hadde en prat med mannen…
Når vil bilen din være ferdig? Har stått på verksted en stund nå.
Men dette du tar opp her er litt vanskelig, fordi det er så mange grunner…av og til må det være lov til å klage. Andre ganger har folk gått såpass i vranglås av en eller annen grunn, så behovet for oppmerksomhet blir gedigent, og da er det å klage nærliggende. Men en ting er sikkert, det er godt å slippe og være “der”. Og i større grad har kanskje de fleste vært der en lien tur. Slikt er lærerikt. Være på begge sider.
Men blir det veldig ille vil folk begynne å trekke seg unna, og da spørs det på utviklingsmuligheta i mennesket. Men….alt er VELDIG relativt.
God bedring, håper kroppen din gir slipp på ondtene snart :))))).Og uten bil blir det noen ekstra utfordringer.
Sov godt :).
Herlig! 🙂 Kjente igjen mye av dette. Jeg har selv en kollega som klager konstant. Det er ikke noe tvil om at hun har mye smerter og sover lite, men er det ikke det ene så er det det FJERDE! Sukk! blir litt matt, men forsøker å holde humøret oppe selv.
Det er godt Ludvig er av den stillfarende sorten så du slipper høre for mye klaging på hjemmebane… Skjønner godt hva du mener, det er mye energityveri i å hele tiden høre på klager. Jeg prøver å få til en slags gjennomtrekk i ørene, men det holder hardt noen ganger..Men nå er jeg nå mange timer alene også da, når jeg er på jobb
Huff
etdiktomdagen: Takk! Ja, klaging og atter klaging….blir fort et mønster. 🙂
detroligehjornet: Som jeg skriver i innlegget : Jeg har vært der sjøl…..og det var ikke mange som tok kontakt…for å si det sånn. Den det gjelder blir fort ganske venneløs, og blir også fort “snakket om” som “Den som alltid klager”.
Margrethe: Ja, det blir fort litt sånn “Ulv” som du sier. Det er lov å komme med et hjertesukk i blant…..men når sukkene kommer på løpende bånd, så går det inflasjon i dem….:P
justneed: Ja, de fleste “vondter”går over, sånn som vondter som skyldes stølhet. 🙂
dedicat: Gledesdreper kalles det! Godt du tok det opp med ham! Vi kan vel alle være gledesdrepere i blant, men noen er dyktigere på området enn andre! 🙂
BforB: Bilen har vært på verksted i tre uker. Venter på en del fra utlandet som visstnok befinner seg i tollen nå. Ja, jeg mener ikke at det ikke er lov å nevne at man har det vondt på den ene eller den andre måten. Så er det mange som havner i Klagegrøfta. De er slitsomme å forholde seg til….og uansett så har vi det best hvis vi klarer å se sola bakom skylaget:)
acsalvorligetulleside: Det er en balanse mellom å vise forståelse og å sette grenser. Den Kroniske Klageren er jo ikke tjent med denne oppførselen sjøl! 🙂
maiken: Det er trist hvis det blir slik at den man jobber sammen med krever mer energi enn de man er satt til å hjelpe…. I dette innlegget snakker jeg mer generelt – det er ikke EN bestemt person jeg omtaler, men mer FENOMENET! Det finnes “Klagere” over alt! 😉
Dem som klager støtt, og likevel går på jobb, dem er det mange av. Egentlig tror jeg ikke de har så mange vondter. De ønsker bare en bekreftelse på at de er flinke. Så istedet for å skryte av at de aldri har vondt, og derfor gå på jobb, så fremstår de som “de flinke”, som går på jobb for enhver pris.
Jeg husker en gang jeg ble så irritert. For dette var en person som hele tiden feilte noe…Endten hodepine, verk her og der…det var alltid noe. Og det kan godt hende det var sant også, i mange av tilfellene. Men det gikk ikke en eneste dag uten at hun sa hun hadde vondt eller en eller annen plage. Alltid noe negativt.
Så var det da en dag, hun kom. Da fortalte hun at hun hadde fått diare. Så vi måtte unnskylde henne, for hun måtte gå på do ofte.
Da sprakk det litt for meg kan du si. Jeg sa til henne at hvis hun faktisk hadde diaré, så var det hennes plikt å holde seg hjemme, for ikke å smitte alle andre. Det er ikke noen som har direkte lyst å bli syke liksom. Og det er ikke pent gjort, å med viten og vilje gå rundt å spre bakterier som de der!
Hun ble taus da.
Det viste seg at hun ikke hadde diaré. Hun hadde bare hatt litt mageknip.
Rett og slett sa hun disse tingene for å få en form for medfølelse. Og så blir man jo lei av det. Da mener jeg at det er noe elementært som mangler i hennes tilværelse, og hun på en eller annen måte burde søke hjelp. Da handler det jo om noe mentalt på en måte….kanskje….
Så egentlig var det jo synd på henne. Men det ble jo en irritasjon for alle rundt henne. Det var synd på henne fordi hun måtte klage på noe for å få oppmerksomhet.
Ellers veldig tankevekkende det temaet her. Det finnes mange mennesketyper. Men energityvene er nok blant de tyngste ja.
Jeg vet jo litt om smerter, men prøver i det lengste å ikke snakke om det. Det er som du sier ikke noe koselig tema. Jeg leste en gang at man burde få klage til noen fem minutter hver dag og så var det ikke lov å si mere om det den dagen.
jeg har nok vært borti den siste sorten,og jeg har faktisk en gang spurt vedkommende om hvorfor hun ikke bare tar og ufører seg 🙂 ja hun sutret ikke til meg igjen.Jeg er jo en av dem med kroniske smerter ,men stort sett tier jeg,men blir det for gale sutrer jeg høgt og blir ferdige med det hi hi .
Skal du gå mye på asfalt er skoa alfaogmega 🙂 det hvet jeg alt om
Eva: Du har et poeng der – med smittsom sjukdom. Sist uke var jeg forkjølet og jeg sa at jeg ikke ville ta på meg ekstravakter, nettopp med tanke på at jeg hostet og nøs. Ja, jeg tror det blir et sånt “Tapperhetsspill”, og det blir slitsomt å forholde seg til det i lengden.
Siv Svanem: Ja, er en fornøyd med fem minutter, så er jo greit! Hvis jeg først skal klage, så vil jeg gjerne ha mer enn fem minutter,men jeg trenger ikke ventilere hver dag. Og så er det noe med at det har lett for å bli gjentagelser om samme tema i stedet for å prøve å finne løsninger.
Karidansen Ja, det har du helt rett i. Jeg grubler bare på hvordan jeg skal få sagt det slik at hun ikke blir veldig fornærmet, for da blir det ikke så lett å være meg på jobben. Jeg må finne en måte å si det på så hun skjønner at jeg vil hennes beste.
fruensvilje: Det er lov å sutre litt – i blant, men å høre på samme regla i tide og utide….det går de fleste lei av. Jeg har ganske gode joggesko, men det ble mye gåing i løpet av kort tid, og Kjerringa var utrent! 😉 Det er ikke så enkelt å få uføretrygd mer, og det er jo riktig, for man skal ha god grunn for å bli det. Det skal ikke “lønne” seg å sutre støtt. For “trøsten” blir da “gevinsten” – og det er kanskje like greit å svare slik som du gjorde!:)
acsalvorligetulleside: Nei, ikke enkelt. Jeg har opplevd at et vennskap slo sprekker og ebbet ut fordi jeg sa fra at jeg syntes fokuset på vondter ble for stort. Sjøl er jeg takknemlig overfor de som sa i fra til meg da jeg klaget som verst, for om man ikke får tilbakemelding på seg sjøl, så tror man at man bare kan fortsette. Jeg orker ikke å omgås folk som har veldig stort fokus på plagene sine. Jeg vet at det ikke hjelper! Lykke til – jeg tror det er viktig å være ganske direkte og tydelig – ikke pakke inn budskapet i bomull, men samtidig ikke være altfor krass og hard. 🙂
Kjenner noen slike ja..noen tror man på …andre skjønner man etterhvert at det ikke er så ille med :)) Og som du sier det er lov å klage av og til ..men disse som alltid har det “værst” de tapper andre for energi…
Jeg pressa meg nok gjennom mange dager på jobben de siste åra med mye smerter og dårlig form…uten å nevne det…kanskje ikke så bra det heller…
Her på bloggen nevner jeg det innimellom , for jeg er jo ikke i jobb for tiden og det er jo greit å nevne at man ikke er hjemme for moroskyld…men håper og tror ikke jeg klager for mye 🙂 God bedring med dine vondter..og håper bilen snart er i orden 🙂 Søt han Ludvig :))
Sant det, Karidansen, men hun er nokså sensitiv også, så om jeg er “altfor tydelig”, så kan det bli vanskelig, men jeg skal planlegge det litt 🙂 Det går nok bra! Ha en herlig dag og besøk gjerne min blogg http://www.acsalvorligetulleside.blogg.no
MVH Anne
acsalvorligetulleside: Lykke til….Ja, har vært innom deg jeg..! 😀
annebe: Nei, jeg opplever absolutt ikke deg som sutrete. Ellers skal man jo ikke behøve å unnskylde seg for at man ikke er i jobb, men jeg skjønner hva du mener. Det er en balansegang – og det må være høyde for at man av og til kan si at det er litt tøft akkurat nå! Det er et langt sprang mellom det og å være En Evig Klager! 🙂
Så utrolig godt skrevet:) Der er jeg enig i mangt:) Men har ikke hørt noe klaging fra deg enda jeg hvertfall:) Ønsker deg den aller beste dagen:)
Her i huset er det nok ordet sliten som er et gjennomgangstema. Prøver å la være, men så må man jo ha en forklaring på hvorfor ting ikke blir gjort eller hva man ikke kan være med på. Men jeg syter ikke mye ellers 😀 Men i morgen kommer et innlegg som kan virke sytende, men det er bare en oppdatering om tingenes tilstand. Av og til må man se på situasjonen, hvis det skal bli endring og jeg føler jeg finner svarene mye bedre når jeg skriver 🙂
det var ikke lett å få uføretrygd da jeg fikk det heller,jeg var til utredning hos mange spesialister over 2 år før legen mente vi skulle prøve.Ja det skal ikke være lett jeg er helt enig med deg,for lukrativt er det slettes ikke
birdbay: Takk! Det kommer jo litt an på hvordan man definerer klaging! Et lite hjertesukk i ny og ne, må tåles – og innimellom trenger vi å ventilere…..men det er noen som bare øser og øser og øser ut av seg…Jeg tilhørte jo sjøl den kategorien i flere år, men det går an å snu på flisa! 🙂
fruensvilje: Jeg hadde delvis tidsbegrenset uføretrygd i noen år + at jeg gikk på arbeidsavklaringspenger en periode. Jeg vet at det ikke er lukrativt! Det skal ikke lønne seg å være trygdet framfor å jobbe, men samtidig skal man ikke straffes fordi man har måttet gå ut av arbeidslivet. Det er mange som er uføretrygdet som må klare seg med veldig lite.
Mariann Sæther Tokle: Vi damer har vel lett for å skulle “Stå til rette”. Vi har så lett for å få dårlig samvittighet for det vi ikke får gjort. DET blir vi ikke mindre slitne av! Det er lov å “Syte” litt, men det jeg beskriver i innlegget mitt er de mer ekstreme tilfellene, der det blir helt altoverskyggende! 🙂
det er sant
Slitsomt med klagete folk. De tapper en faktisk litt. Godt å ha noen ludviger i nærheten da, som ikke finner feil i alt. ELler kanskje en SOlan hadde gjort susen også 🙂 Og særlig med folk som BARE ser det negative og klager, alltid..SLitsomt og tappende ja… Men her skal det ikke komme MYE sånt hvertfall, fra denne kanten 🙂 Klemmer og ha en fin kveld <3
frodith : Alle har rett til å “Lufte” seg litt i blant, og jeg opplever langt fra frodithen som en av dem som klager mye! Jeg snakker generelt i dette innlegget- jeg tenker ikke på EN bestemt person, sjøl om jeg innimellom treffer på noen som passer godt til det jeg beskriver her! 🙂
Ja, det er mange som dyrker lidelsen. Da står man fast.
Det er noe som heter KMM. Altså KOS MED MISNØYE… og det er sånne som virkelig koser seg og får energi når de klager og klager…. mens de suger ut energien fra andre. Det er mye sånn med de der martyrene også, vil jeg tro. Det verste er at man slutter å ta de på alvor, og det er synd, for de trenger jo virkelig forståelse…. Men kanskje å bli snakket til også hvordan de påvirker miljøet…. 🙂
Tone: Har ikke hørt den varianten…men jeg har hørt om UASOD (Utveksling Av Sorg og Drit).
Det beste i slike tilfelle er å ta tyren ved hornene….det er i alle fall mer realt enn å snakke bak ryggen. (Jeg snakker generelt – her handler det ikke om EN bestemt person som jeg kjenner!) 🙂
Du er da i hvert fall en gledesspreder for meg!!!! Litt vondt kan vi vel alle ha, men vi behøver vel ikke bare snakke sykdom når vi treffes? Jeg var hos venninna mi på sykehuset i går, og da må man ta litt info, men så skravler vi da som vanlig om strikkeoppskrifter, interiør, ungene våre og oss selv, klær og moro. Ikke gøy å få besøk sier hun, når alt bare skal dreie seg om det vonde. Så ja, vi hopper fort over det, og hygger oss selv om hun har det bedrøvelig der hun ligger og venter på å kanskje få bli utredet for nye lunger og nytt hjerte stakkars. Hun er så positiv og så klager andre over en flis i fingeren liksom.
natheless: Takk for hyggelige ord! Ja, din venninne har jammen fått full pakke….men hun gjør det beste ut av det! 🙂