I går delte jeg et innlegg som dattera mi skrev…..om skolen og om mangel på verdsettelse av kreative evner………
Vi har alle noen områder der vi føler at vi kommer til kort…….
Jeg har kjent på denne følelsen mange ganger i forbindelse med at jeg måtte kjøpe garden her……..
……..rett før den gikk på tvangsauksjon i februar 1993…….
Siden 2006, da mannen min og jeg skilte lag, har jeg sittet med den alene.
Jeg leier jo bort jorda og fjøset, så jeg har ikke hatt de store praktiske utfordringene……..
……men hjelpe meg så oppgitt og redd jeg har vært mange ganger!
Det har, i perioder, vært et økonomisk hardkjør! Helsa var en periode svært laber, og nervene lå tjukt uttapå meg!
– Hjelp – jeg passer ikke til dette – jeg er et ROTEHUE og jeg DUGER IKKE, har jeg tenkt….mer enn EN gang!!
Her om dagen fikk jeg (via andre) vite at jeg hadde fått ros av en fagperson……..
……for måten jeg har taklet det på!
Egentlig følte jeg at det ikke var helt sant! Jeg HAR ikke følt at jeg har vært særlig dyktig….
Jeg har bare fått det til å hangle og gå……….og funnet KRISELØSNINGER når det har røynet på som verst.
(Litt sånn :“Pisse i buksa for å holde seg varm!”)
Likevel varmet anerkjennelsen såpass……at tårene strømmet da jeg kom for meg sjøl!!!!!
Og det gjør de jammen fortsatt – i alle fall innimellom!
Jeg er visst skikkelig emosjonell i dag!!
Jeg trengte den anerkjennelsen……..noe så INDERLIG!!
Nå er jeg snart i mål!
Yngre krefter, som har interesse for landbruk, i tillegg til arbeidslyst og pågangsmot, tar over ved nyttår!
Nå kjenner jeg at det skal bli godt å overlate ansvaret til andre…….
…….og få mer tid og overskudd til å utvikle de kreative sidene mine!
Og samtidig vet jeg at de unge får et greit utgangspunkt ……….. til tross for at jeg garantert kunne ha gjort mye annerledes……..og “smartere”…….
………hvis jeg hadde hatt interesse og ork!!
Mest av alt kjenner jeg på takknemlighet nå……….
……og innser at jeg har bekymret meg mye……..
……..aldeles uten grunn!
Og innerst inne har jeg vel hele tida trodd at jeg skulle klare det!
For jeg kan være j…….sta, altså!!!
Det er rart det der, hvor vanskelig det er å ta imot ros) egentlig fortjener du det sikkert mye mer enn du tror:) Ønsker deg en fin dag videre. Og bare grin i vei, det er godt når det er fordi du har opplevd noe fint:)
Veldig fint innlegg ❤ Bra skrevet!!
Ønsker deg en strålende torsdag videre 🙂
Så veldig nydelig å få anerkjennelse på den måten! Ta det orntlig til deg. Klem <3
For meg høres det ut som du gjorde det beste du kunne I den situasjonen du sto I. Er jo jammen ikke lett å stå alene med noe så stort . Vær stolt over deg selv. For du har klart det, selv om du ikke føler det. Der er ingen rette svar eller fasit på hvordan ting skal gjøres , du gjorde det på din måte. Og det er bra nok. <3
Klapp deg selv på skulderen fra meg .
Klem nita
Anerkjennelse er viktig og det er viktig at vi får HØRE hvor flinke vi er innimellom 🙂 Det er godt, og man vil gjerne grine litt etterpå da 🙂 Du fortjente det jammen meg <3 klem <3
Alltid hyggelig å bli verdsatt..og særlig når en ikke føler en er så flink sel…skjønner godt du måtte grine litt jeg 🙂
Leste det fine innlegget til datteren din også…kreativitet kan man komme langt med…burde vært mer fokus på slike ting i skolen…Ha en trivelig kveld :))
å stå med en gard helt alene er nok ikke for alle,det er fornuftig å slippe andre til da når du ikke vil drive den selv,blir spennende da å se hvor du ender etter salget eller overdragelsen 🙂
Jeg tror du fortjener all den ros som kommer din vei – og du skal ta den til deg <3
Høres ut som du har hatt noen tøffe tak og harde tørninger - psykisk og fysisk. Det står jammen respekt av deg - at du tok over garden og fikk leigd ut drifta. Tommelen opp!!! Og som regel går det bra - og du har klart det så langt og nå tar din sønn over <3 Flott!!!
Jeg har ikke lest innlegget til datteren din som du la ut, men skal stikke innom og lese det 🙂
Ønsker deg en fortsatt god kveld og det er lov å la tårene renne av og til 🙂 Det gjør bare godt 🙂
Vi har alle behov for anerkjennelse fra andre , og ekstra godt gjør det kanskje når det kommer slik uten at man forventer det…
Når du ser tilbake hvor strevsomt det har vært til tider , så innser du vel at det var helt på sin plass med anerkjennelse for hvordan du har greid deg og taklet utfordringene.
Vi kvinner må ofte jobbe for å synes godt om oss selv, for å se at vi klarer oss faktisk bra, at vi er dyktige. Kanskje vi må bare være flinkere å si det til oss selv…
birdbay: Takk! Ja, det er jo GODE tårer….ikke såre , vonde tårer eller sjølmedlidenhetstårer….men noen ganger trenger vi DE tårene også! 🙂
http://hevhodet.blogg.no/: Takk! Ønsker deg det samme! 🙂
Margrethe: Takk! Ja, det er det vi må gjøre – ta det til oss i stedet for å ha denne dumme tendensen til å nedvurdere oss sjøl og si :Ja, men…….. 🙂
hjertetid.Blogg.no: Tusen takk! Ja, det viktigste er jo at det har gått bra….og det er mange veier til mål! 🙂
frodith: Takk. Ja, i blant er det godt å få anerkjennelse av andre…..samtidig som det er viktig å anerkjenne seg sjøl! 🙂
annebe: Takk! Ja, dette “klappet” på skuldra gjorde litt ekstra godt! Koselig at du leste innlegget til dattera. Syntes det var et godt innlegg….og så er jeg stolt av at hun har utfordret seg sjøl til å skrive blogg. Det er fort gjort å la være å gjøre det som koster litt ekstra! Frykten for å gjøre feil har stoppet mange fra å prøve! 🙂
Noen ganger er stahet alt man trenger <3
fruensvilje: Ja, det er det eneste riktige. Prosessen har blitt framskyndet to år fordi jeg ba om det, og nå¨har de unge hatt ett år på seg til å la det modnes! Tror det er viktig at ungdommene får prøvd seg før de blir så gamle. Sønnen min nærmer seg 26 nå, så det er greit at han tar over. 🙂
etdiktomdagen: Takk!! Ja, noen dager blir det slik….og nå har det vært litt høy skulderføring på grunn av prosessen med gardsoverdragelse, bilproblematikk og litt tøffe hendelser på jobb. Da er det godt å få litt utløp for følelsene! 🙂
maiken: Takk! Helt klart….og vi skal ikke rakke ned på oss sjøl! Det har vært BRA NOK….om det langt fra har vært perfekt! Vi har så lette for å trekke fram feilskjærene våre….Der er vi “verre” enn menn! 🙂
Elin Slåen: Ja, noen ganger kommer man langt med det! 😉
Vi damer er eksperter i å bekymre oss, og oftest uten grunn. Og da er det ingenting som er bedre, enn at noen synes vi har gjort det bra 🙂 Og man kommer langt med å være sta på de rette områdene <3
Så godt og få positive tilbakemeldinger. Skjønner godt det varmer.
Jeg sitter her med en gård, som havnet i mine hender litt på samme viset….og som jeg ikke har hatt kapasiteten til. Og tror jeg kan være glad jeg ikke veit hva folk sier, tror ikke det er mye positivt. Så skjønner at tårene kommer. Men jeg tror, ut av det du formidlere, at du har gjort en bra jobb. Nå skal jeg lese innlegget datteren din har skrevet.
BforB: Takk! Hva “Folk” sier har jeg begynt å bry meg mindre om …etter hvert. Bygdefolkets sympati kan svinge som værhanen i vinden….den er ikke så mye verdt. Og når vi ikke har vært i andres sko, er det lett å dømme! Du har jo også klart deg…….Sånn gardsdriftsmessig har jeg ikke gjort en god jobb, for interessen og “orken”har ikke vært tilstrekkelig til stede. Målet har vært å holde garden i familien…og det har jeg klart! Nå er jeg sikker på at garden er reddet for neste generasjon. Koselig hvis du leser innlegget til dattera! 🙂
Eva: Ja, det er vel ingen ting som har løst seg av at jeg har bekymret meg. Jeg har bare fått stiv nakke av det! Ellers betyr jo stivnakket det samme som å være sta! 😉
Måtte le….så for meg værhanen….. :). Og, jeg syns det er helt greit ieg ikke vet, for da behøver jeg ikke bry meg. Og ellers tenker jeg at jeg skal beholde gården så lenge at de som kan ta over er gamle nok til å ta et reelt valg.
Jeg har lest innlegget til datter di, og jeg syns det burde deles…så det er herved gjort :).
Ha en riktig god natt :)))).
BforB: Koselig at du ville dele! God natt! 😀
Jeg er helt brennsikker på at all annerkjennelse er så ærlig fortjent,, og kunne sikkert vært fordelt over lengre tid 🙂 Men det jo så herlig å registrere at står oppreist og sier til deg selv at jaggu har jeg fortjent dette!! Bravo 🙂
Jeg synes du har gjort en flott jobb med å redde gården, og ved å overta på den måten er økonomien ofte en stor utfording. Det er tøft å bli kastet uti noe sånt og det er store verdier som skal forvaltes. Jeg overtok gården min fra foreldrene mine i en alder av 23 år, men det var en planlagt overdragelse. Kjempeviktig å kunne overta tidlig, særlig når det er et heltidsbruk, så en slipper å søke andre jobber og så er motivasjonen mer på topp da. Ha en fin dag!😊
Å, stort ansvar å sitte med gård alene og skal ta avgjørelser som kan få store økonomiske og andre konsekvenser. Så godt at du fikk den anerkjennelsen du fortjener. Ikke alltid man sier det man mener til folk, særlig ikke når det gjelder ros. Men det er kanskje akkurat det som er viktig å gi. En bekreftelse …. 🙂
Så godt at det går bra. Og stahet er en flott egenskap. Ha en flott dag.
dedicat: Tusen takk for en hyggelig kommentar! 😀
Hanne Beate: Takk! Ønsker deg det samme! Du var tøff da, som tok over i en alder av 23.! Jeg var knapt 30 da jeg ble eir av denne garden.Sønnen min er 25 nå og svigerdatter er 23. Han er rørlegger og er nå snart halvveis med ingeniørutdannelse.. Hun er , etter planen ferdig lærer om et snaut år. De kommer nok til å ha jobber ved siden av – antagelig på fulltid de aller første årene , men begge er veldig interesserte i gardsdrift og dyrehold, så det blir ikke “Bare” en boplass for dem! 🙂
Tone: Takk – og i like måte! Ja, et stort økonomisk ansvar,men likevel enklere enn om jeg skulle ha hatt alt det praktiske i tillegg! Tror alle trenger et klapp på skuldra i blant. Vi skal være rause med det – men selvfølgelig skal en ikke strø om seg med smiger og falske komplimenter. Da blir det lite verdt! 🙂