maiken: Ja, det er en del som e rbra….Jeg er imidlertid uenig i at matte, norsk og engelsk skal vektlegges enda mer. Da blir de mindre rom for Kunst/håndverk, Kroppsøving og Musikk/teater/drama…. Dessuten burde Kommunikasjon være mer vektlagt: Hvordan kommunisere tydelig…….. bevisstgjøring i forhold til gruppepress, avvisning osv. Dette er sjølsagt hjemmets ansvar. Skolen kan ikke ta over “Alt” , men det handler også om prioriteringer. Det hjelper ikke å være mattegeni hvis du ikke fungerer sosialt.

natheless: Jeg hadde det også ganske fritt på barneskolen. Vi dro på skogsturer og hadde ofte laaaaaange friminutt der vi lekte og bygde hytter i skogen rundt skolen…..Likevel var vi ikke noe “Dårligere” enn de vi kom i klasse med på ungdomsskola! 🙂 Ungdomsskola synes jeg for øvrig var no’ DRITT – både faglig og rent menneskelig. Enkelte lærere virket som om de ikke brydde seg i det hele tatt!, og vi tilbrakte stort sett all tid i klasserommet:P

Flink å skrive var hun helt klart. Og heldigvis går verden fremover, forhåpentligvis mot et enda bedre skolesystem 🙂

Mye vit i det innlegget. Skolen oppfordrer elever til å være kreative og søkende på ulik kunnskap, men skole er fremdeles lagt opp slik at man skal sitte som oppdragne lys og være stille. Og lærere er opptatt av å oppfylle målet i læreplanen, og rektor er opptatt av resultatene på de nasjonale prøvene. Kreative elever blir ikke verdsatt nok. Men det er en del grunnleggende kunnskap som bør læres i barndommen, selv om man ikke alltid er like interessert. Flink er et abstrakt begrep som brukes til sammenlikning av andre. Dette kan være nådeløs tilbakemelding for noen. Selv lærer jeg sakte, men til slutt kommer resultatene. Det gjelder å ikke gi opp. Noen lærer å lese før man begynner på skolen, mens andre må ha lengre tid. Men rask læring er ikke proporsjonal med god læring. En gradvis og gjentagende stimulering er det som skal til. Tror jeg da. Men noe må pugges – særlig det som er vanskelig. Å lære noe er uansett bra. Selv om man ikke alltid er like interessert, så må man også lære noe av det som ikke alltid fenger. Slik er det i arbeidslivet også. En god artikkel med gode refleksjoner var det uansett.

Min matgale verden: Jeg tror det er ting på gang….for å si det slik. Veien mot en skole som er mer rettet mot “Det virkelige livet”! Der praktiske, kunstneriske og ikke minst sosiale ferdigheter blir mer verdsatt! 😀

Veldig enig i at rask læring ikke nødvendigvis er god læring. Det kan gå på bekostning av utholdenhet og grundighet.Det man har måttet jobbe for, kjennes det gjerne ekstra godt å mestre!!Jeg var et lite “Vidunderbarn” i forhold til lesing. Leste raskt og flytende i en alder av fem år. Matematikkfaget var det jeg slet med….men ellers gikk det veldig greit på skolen, bortsett fra at jeg ser at jeg kjedet meg veldig. (Jeg var for “ordentlig” og for redd til å “flippe ut”.)Begge mine to yngste har hatt ganske sterk dysleksi – men de har utviklet en stahet og et ønske om å mestre som har blitt en styrke for dem begge. Jeg har måttet utvikle denne staheten i voksen alder, gjennom utfordringer jeg har møtt på min vei…for skolegangen fløt jeg relativt lett i gjennom……. Det gjorde sitt til at jeg ble en lærer som viste lite forståelse for de elevene som slet med de teoretiske fagene! For meg var det en nyttig lærdom at unga mine ble av dem som måtte ha spesialundervisning på barneskolen! Jeg var på ett vis både hovmodig og lite tolerant som ung – det ser jeg nå! Vi MÅ ikke slite, for enhver pris…….men litt motstand er bare sunt! Du er jo særdeles god til å uttrykke deg – og det er tydelig at du har reflektert over mye .Du er et bevis på at det å bruke lang tid på å lære ikke nødvendigvis betyr at man er såkalt “Svak”. (For øvrig et forferdelig OG stigmatiserende uttrykk som har blitt brukt om elever som har trengt ekstra tid for å lære!!)