DET kan være et aldri så lite (eller stort) steg ut av komfortsonen……..
Jeg har reist til Syden alene for første gang…….
Eller HELT alene var jeg ikke. Jeg bestilte tur til dette stedet fordi jeg visste at Bloggvenninne Eva, og hennes venninne, skulle til nesten samme sted. Det var bare 4-5 km avstand mellom hotellene våre.
……men likevel…….
Jeg hadde ingen å støtte meg til da jeg skulle reise nedover.
Nå er det jo ikke noe stort kunststykke å dra alene med et reiseselskap. Så fort man har kommet seg av flyet, og hentet bagasjen, blir man møtt av guider og kjørt med buss helt fram til hotellet. (Så fremt man har sørget for å bestille transport til hotellet samtidig med at man bestilte reisen!)
Da jeg kom til hotellet, oppdaget jeg at det ikke gikk an å få koblet mobilen til nettverket. De første timene hadde jeg ikke mobilforbindelse i det hele tatt. Det var heller ingen tilgjengelige datamaskiner til leie der jeg bodde.
Jeg var ikke så høy i hatten der jeg satt – og trodde at jeg måtte tilbringe ei uke i Hellas uten mobildekning……. Noe teknisk geni har jeg aldri vært, og jeg lærer meg bare det jeg MÅ (eller føler at jeg virkelig trenger) på den tekniske fronten!
Etter litt fikling og fundering fant jeg i alle fall såpass ut av det at jeg kunne sende og motta sms……..
……..uten at jeg tror jeg får ei avskrekkende mobilregning neste måned…….
Resten av uka gikk det greit!
Jeg lærte meg til å tenke mer i gjennom hva jeg foretok meg i og med at jeg bare hadde meg sjøl på stole på.
Jeg hadde med meg denne rumpetaska :
Praktisk og solid med mange glidelåsrom…….
I taska hadde jeg :
* kontanter
* kredittkort
* forsikringsbevis
* HELFO – kortet fra Folketrygden. (Det hadde gått ut på dato, men det oppdaget jeg først da jeg kom hjem…………)
Dessuten skrev jeg noen opplysninger om meg sjøl på et ark.:
Hvilket hotell jeg bodde på. Hvor lenge jeg skulle være. Hvilket reiseselskap jeg dro med – og hjemmeadressa mi i Norge.
Jeg tenkte at OM det skulle skje noe med meg når jeg fartet rundt på egenhånd, så skulle det være enkelt for de som fant meg å varsle hjelpeapparatet.
Heldigvis fikk jeg ikke bruk for noe av dette!
Jeg er ikke så verdensvant. Jeg har vært på reise Langvekkistan 9 eller 10 ganger i løpet av livet mitt. Det er ikke veldig mye…..
Jeg har tidligere skrevet innlegg om min langvarige angst/utmattelsesperiode.
For bare 5-6 år siden var en togtur alene til Oslo på grensa av hva Karidansen turte å gi seg i kast med.
Noen år tidligere klarte jeg knapt nok å gå inn i den lokale dagligvareforretningen for å handle.
SÅ angstfylt og utslitt var jeg!
Spranget fra en slik tilværelse……………… og til å reise alene til Hellas……….er kjempestort!
Det er godt å kjenne at jeg mestrer!
Nå tør jeg å utvide komfortsonen……….. mer og mer!
I årene som kommer tror jeg at jeg kommer til å oppleve mye spennende!
Jeg skal flytte (vet ennå ikke nøyaktig HVOR) – finne meg en ny jobb (vet ennå ikke HVA)
…..og jeg tror bestemt at jeg komme til å reise en del og se meg mer om i verden…….
…..noen ganger alene og noen ganger kanskje sammen med andre
Det aller meste er mulig…………..hvis man vil det sterkt nok!
Synes du, som meg, at det er litt skummelt å dra ut i verden på egenhånd?
Eller……… er du en av dem som bare kaster seg ut i det – uten å nøle?
Du er tøff! Vet ikke om jeg hadde tort…… så herlig å bare gjennomføre det 🙂
Synes det er skummelt. He he. Har kun reist med båt buss og tog alene. Aldri fly ✈ men det hadde vært bra tror jeg å tatt den utfordringen 🙂 ❤ Ha en fin kveld videre 🙂
Hi-hi, det VISSTE jeg faktisk, at du antagelig var sammen med Eva 😀 Jeg hadde det SÅ på følelsen, når dere dro på samme tidspunkt. Så utrolig moro og koselig, og du dro jo alene likevel. FLink var du Karidansen, ikke en ting du ikke kan klare. JEg har ALDRI dratt så langt alene, følte meg tøff som dro alene til Bergen med tog i sommer jeg 😉 Håper vi får se noen bilder fra turen 🙂 Kos å ha deg hjemme igjen 🙂
Synes du er kjempetøff. Ikke lett å dra alene. Jeg har jo som regel mannen med, og da er det jo ikke skummelt i det hele tatt. Jeg har reist med fly en gang uten mannen, men med søsteren min. Jeg hadde ansvaret for hele turen, og klarte det. Da var jeg stolt da! Ellers har det blitt en del reising alene her i landet. Jeg er nervøs, men klarer meg da. Håper virkelig du får fart på drømmene dine. Når de drømmen er realisert, er du nok verdensvant som fy tenker jeg.
hadde ikke turt å reise til utlande alene ,så det var sprekt gjort av deg :)) men i Norge har jeg ingen problemer med å reise alene,har blitt noen turer til Trondheim,Sandnes og Lista :)Ps hvordan gikk det med desigual kjolen din ?
Jeg synes du er veldig tøff, som tør dra alene. Nå er det jo , som du sier, ganske trygt å dra med et reiseselskap, men likevel… Jeg er mest redd for å sove alene på hotell og redd for å bli syk. Samt, gå meg bort….:) Jeg hadde nok likevel dradd alene om jeg måtte, for reise bort av og til må jeg bare…Og for min del ar jeg blitt mer pysete med årene.
I allefall svært tøft av deg med tanke på hva du før har vært igjennom.
Det er jo så spennende å bare reise ut – oppsøke nye steder og mennesker og tørre og utfordre seg selv utenfor den såkalte komfortsonen. Selv synes jeg ikke slik er noe skummelt i det hele tatt og vil HELST oppsøke plasser utenfor de vanlige turistplassene.
Du er en skikkelig tøffing! Jeg har aldri gjort noe sånt. Selv om Eva hadde vært bare noen kilometer unna 🙂
Tubapappa: Takk! Og DU er en tøffing som innrømmer at du ikke hadde turt! Jeg tror det er mange menn som ALDRI ville ha innrømt noe slikt, men hvorfor skal ikke menn ha lov til å si at det er noe de synes er skummelt? 🙂
rteworld: Det må være godt å ha det slik! Jeg tror at det innerst inne i meg bor en liten eventyrer, men hun har vært godt gjemt bak stammekulturelle trossystem! Jeg er nok “familiens rebell” – uten at DET akkurat betyr at jeg har gjort så veldig mye dristig her i livet….Trauste østerdøler finn itte på no’ tull! 😉
maiken: Takk! Det er en seier å ha gjennomført det – og trosset frykten som jeg kjente på!:) Vi som har TMPR må jo være ekstra skjerpet når vi er ute og farter på egenhånd! 🙂
fruensvilje: I Norge har jeg fartet litt på egenhånd, og det kjennes mye enklere, for her er jo ikke språket noe hinder! men jeg møtte nesten bare trivelige folk der nede, så det var ikke noe å frykte! 🙂
natheless:Hadde jeg hatt en mann så er jeg redd for at jeg også hadde latt ham ta ledelsen og søkt en slags trygghet. Jeg har så godt av å være single og måtte stole på meg sjøl! Det gir meg en visshet om at jeg ikke trenger la meg overkjøre omjeg noen gang skulle finne på å involvere meg med en kar igjen. Jeg VET at jeg har blitt ganske sjølstendig og uavhengig. 🙂
frodith: Takk! Du virker nå tøff nok på mange vis! Jeg har følt meg over gjennomsnittet pinglete på reisefronten. I Norge er jeg ikke redd for å reise alene lenger, for det har jeg gjort noen ganger nå. Ja, jeg regnet med at du gjettet at Eva og jeg var i nærheten av hverandre ettersom vi dro på samme dag! 😉
http://hevhodet.blogg.no/: Takk! Du har tida foran deg. Du er en god del yngre enn meg, så du har tid til å øve deg! 😀
Margrethe:Ja, dette vokste jeg på….Du har helt rett : HERLIG var det! 😀
Ja, du er jammen tøff, som beveger deg så langt avgårde på egenhånd. Og det var kjempekjekt å få tilbringe masse tid sammen med deg. Tenk at man må dra helt til Syden for å møtes? Merkelige greier 😉
Jeg var 14 år den første gangen jeg reiste alene ut i den store verden. Da dro jeg til Nederland, for å være på leir. Jeg kjente ingen. Men kjente mange innen jeg reiste hjem igjen. Etter det har jeg reist litt alene, men aldri alene til Syden. Det står det skikkelig stor respekt av synes jeg <3
Hei!
Du er jammen tøff!! Jeg har noen ganger tenkt å skulle reist alene, men har ikke turt 🙂
For en mestring!!!!
Ønsker deg en flott dag og jeg gir deg en kleeeeem <3
Det er så kjempeherlig å høre” deg fortelle om hvordan livet ditt har endret seg. Og i dag er det jo faktisk ikke dumt å være godt forberedt med alt som man hører og ser. Men når man har sprengt grenser så er det jo utrolig deilig å føle på det etterpå. 🙂 Nå har jo jeg måttet reist mye alene både inn i og utland gjennom jobben. Så jeg takler jo det rimelig greit. Men jeg tror det skal enormt mye til før man ikke kjenner det kribler ekstra når man er alen i et fremmed land. Det er som å holde taler,, om man ikke blir nervøs, da har man passert en grense som ikke jeg har lyst å passere 🙂
Eva: Jøss……du dro vel sammen med ei gruppe – altså noen du kjente? Hvis ikke synes jeg både du og foreldrene dine var godt over gjennomsnittet modige!Ja, det var kjempetrivelig å møtes i Hellas! 😀 Jeg er sjeleglad for at jeg kunne “henge” litt sammen med deg og Siv på min “Jomfrutur” alene!:)
etdiktomdagen: Tusen takk! Ja, er litt stolt fordi jeg turte! Klem tilbake! 🙂
dedicat: Litt “Nerver” tror jeg bare er sunt – ellers blir det fort flatt og kjedelig. De nervene som gjør at du føler deg sjuk uten å vite hva den konkrete årsaken er – DET blir noe helt annet! 🙂
Jeg dro til Oslo helt alene, og møtte en leder, som skulle bringe meg og noen flere norske ungdommer trygt frem til Nederland. Og nei, jeg kjente ingen. Så ja, modige var vi nok. Tror ikke jeg hadde turt å gjøre det samme i dag 😉
Eva:Jeg dro også alene til Oslo da jeg var 13-14, men da ble jeg møtt på stasjonen av tante og onkel, så det var ikke HELT det samme! Ja, tøffe var dere – ingen tvil om det! 🙂