I alle fall i enkelte situasjoner…..
Junior tok scooterlappen i vår. Det betydde nyvunnet frihet for ham – og færre kjøreturer til og fra Dala for eksen og meg.
Her oppe er det nemlig dårlig bussforbindelse. På kvelder og helger går det ikke busser mellom her vi bor og Brumunddal. Det er en strekning på drøyt 5 km.
Jeg er litt engstelig når unge gutter skal ut og “frese”…..Og jeg har blitt verre med årene. Jeg var mye mindre redd av meg da eldstemann tok motorsykkellappen for ni år siden.
En kveld, for ca to uker siden, var Junior (16) ute og kjørte. Vi hadde avtale om at han skulle være hjemme til klokka 22. Han sendte melding ca 21.45 om at han var i farta. Jeg visste at han ville bruke ca 30 min i fra der han befant seg, så jeg var rolig fram til ca 22.30.
Etter det ble jeg imidlertid veldig urolig………
Litt før klokka 23 prøvde jeg å ringe Junior uten å få svar. Da ringte jeg til Eksen!
Det viste seg at han var ute og kjørte bil, og at han hadde med seg Junior i bilen…………
Eksen mumlet noe om at det hadde blitt noe “feil med scooteren”.……..
Jeg må innrømme at jeg var både amper og høyrøstet, men det er slik det gjerne blir når man har vært skikkelig redd……
Scooteren ble sendt på omfattende reparasjon. Jeg stusset litt , for den ble jo kjøpt NY i sommer…..?
I dag fikk jeg høre hva som EGENTLIG hadde skjedd……….
Junior hadde kjørt på ei dump…..og HAN fløy i grøfta mens scooteren fløy en helt annen vei……..
Scooteren er så ramponert at den ikke kan repareres.
Det dekkes jo av forsikringa, så vi får bare være glade for at Junior slapp unna med skrekken og et kutt i ankelen…..
Det kuttet fikk jeg først se i kveld. Det så nok ikke pent ut for to uker siden……
– Je ville itte si no’ åt deg mor….for je tenkte at da ville du si at je itte fekk kjøre scooter mer…og je HAR jo lappen!
Ja, det er fare for at jeg ville ha sagt det…………der og da!!!
Den nye scooteren er visst av et annet merke….som er bedre enn den som gikk fløyten….
Den kan nemlig kjøre like fort i oppoverbakker som i nedoverbakker…..
Så flott, da!
Jeg spurte ikke om den gikk like fort fort til vanns som til lands……….
Bra det ikke skjedde noe alvorlig med han da 🙂 Men skjønner så klart du blir redd. Du ser fryktelig streng ut på det bildet ja 😀
frodith: Ja, av og til strikser mor seg opp…men jeg tok det pent i kveld…og han må få lov til å ha den friheten. Vi kan ikke sitte på ryggen til unga støtt, heller! 🙂
Hehe….. mannfolk er mannfolk uansett alder! Godt det gikk bra med han ! 🙂
Huff… Men så bra at det gikk bra med Junior. En skramme i foten er vondt nok. Men alle knoklene er i god behold og de vitale organene også. Helt klart, han er myk trafikant han som fotgjengerne. Og det kan straffe seg, så lenge farten er litt høyere.
La oss håpe det ikke blir noen tur til vanns i alle fall 🙂
Glad det endte godt tross alt. Men jeg ville skjønt din reaksjon VELDIG godt 😀
Margrethe: Ja, og jeg er egentlig glad jeg ikke fikk vite hva som hadde skjedd sånn med en gang. Nå klarte jeg å ta det ganske rolig! 😉
Eva: Tror han og faren skjønte det også…..men de hisser seg ikke like lett opp over sånt som JEG har lett for å gjøre! 🙂
Her hos oss er det jeg som bevarer roen, og faren som hisser seg opp 🙂 Jeg har mange ganger vært med på å roe gemyttene en del 😉 Men jeg skjønner det jo. Jeg kan være oppkavet inni meg, men velger å kjenne meg selv såpass at jeg vet at ting forandrer seg når man har tenkt seg litt om 🙂
Jeg forstår deg godt…bekymrer meg “mer en godt er” selv også…ikke lett å slå av den bryteren..men prøver..bekymring hjelper jo ikke stort…
Fint det gikk såpass bra med gutten da…og kanskje han lærte noe av det og er enda mer obs når han kjører heretter :)) Kul tegning :))
Han var jammen heldig! Jeg har det med å bli sint når jeg blir redd, og kan kjefte fælt….
Jeg skjønner godt du er redd når han er ute og kjører, men man kan jo ikke nekte de heller…
Ha, ha , like fort til vanns som til lands, synes du kan spørre om såpass…
Eva: Ja, man har alltid et valg, og det er ikke moro for Den Uheldige å få ei overhaling attpåtil! Det er når jeg blir skikkelig redd at det har lett for å bli slik!
annebe: Tror aldri vi klarere å legge det vekk helt. Moren min ble sint da hun hørte at venninna mi og jeg hadde reist alene til USA i fjor. Hun trodde det var en organisert tur i ei gruppe, men det var bare vi to kjerringene som dro av garde på egen hånd. Rotet oss bort på motorveien da vi skulle hjem så vi holdt på å ikke rekke flyet….. “Lost in Arizona” DET er ingen spøk. Må innrømme at jeg var redd da vi kjørte i 140 km/t uten å vite hvor vi var! Så jeg bør ikke si så mye til Junior osm bare kjører scooter i Brumunddal og omegn…..
maiken: Ja…såpass får’n tåle! 😉
Uffameg,, jeg må be om unnskyld,, men jeg måtte le litt da.. 😛 Men så gikk da alt bra til slutt.. 🙂 Men trøsta er at det ikke blir likere med årene… Men nå er jo mine gutter bare 43 og 37,, så det så.. ”trøste,,trøste..”
dedicat: Nei, jeg har skjønt at det ikke blir “likere” med årene…. så hvordan skal det ende! 😉
🙂 Godt at det gjekk bra!!! Jeg har hatt samme følelsen mange ganger. Så får de billappen…… mammahjertet vettu <3
Hehe, til lands som til vanns ja 🙂 Huff, er så skummelt det der, men så bra det gikk så godt! Og nå kan du trøste deg med at han har hatt sin ulykke, for det er jo bare en per pers, ikke sant 🙂
I min barndom klatret vi i trær – høyspentmaster – og lekte på jernbanelina. Vi badet også i elva. Men jeg er her fremdeles. Før i tida var ikke noe farlig. Sykkelhjel var et ukjent begrep – mange av mine kompiser kjørte moped. Som far selv er man jo redd for at ting skal skje. Og så ser jeg at mobilen er en større kilde til bekymring enn til glede mange ganger. Får vi ikke kontakt med noen med det samme vi ringer – så blir vi livredde og tenker “det må ha skjedd noe”. Vi er også veldig opptatt av klokka i Vesten. Klokka det og det må vi være der. Presis – nesten som tyskerne som er enda mer “nazi” i forhold til klokka. Å avtale et møte med en franskmann kl 2 eller en fra Midtøsten betyr at vedkommende sannsynligvis kommer i tre – halv fire tida. Det er ikke fordi de err uhøflige men fordi tidsbegrepet er helt annerledes. Det vil som regel gå bra og du får trøste deg med at junior har sunne interesser i stedet for å låse seg inn på rommet sitt og spille data. Hævv a nais dej!
jeg skjønner deg meget godt jeg,og du jeg er glad våre 2 gutter ikke ba om å få den lappen :)) en jeg er tante til tok en slik svevetur i lufta etter velt på singel,det endte med en tid i koma og flere uker da han måtte lære å prate på ny.Vi får håpe junior er litt mer forsiktig etter sitt uhell som heldigvis endte godt
rteworld: Du har så rett! Men fornuft og følelser henger ikke alltid i hop! Sjølsagt skal jeg være glad for at Junior er i farta. Mobilen er et tveegget sverd….Ellers er jeg ikke av dem som henger etter hele tida for å passe på……..Unga har fått mye frihet, men av og til blir jeg engstelig! 😉 Ja i mange deler av verden har de et mye mer avslappet forhold til klokka enn det vi har – sikkert både på godt og vondt! 🙂
Min matgale verden: Ja, satser på det! Egentlig er det bra at han ikke fikk skrekken sjøl…Jeg kolliderte stygt for en del år siden, og slet veldig med å kjøre bil i en periode etterpå! 🙂
etdiktomdagen: Det er litt tryggere med bil synes jeg for der sitter de INNI noe. Scooteren går ikke fortere enn 45 km i timen, men det er fort nok, synes jeg! 😉
fruensvilje: Ja, det har vært ulykker i min familie også. Er tante til en som hadde et stygt uhell da han nettopp hadde tatt lappen på bil. Han havnet på Ullevål. Han lever i beste velgående , men har men i forhold til dårlig hukommelse……
Uff ja kjenner meg nok igjen her. Man er like glad hver gang de kommer hele og trygge hjem igjen.
Siv Svanem: Ja, det skal være visst…og akkurat denne kvelden hadde jeg en guffen følelse – som jo viste seg å stemme, men heldigvis gikk det bra! 🙂