Stille opp for hverandre ….alltid og uansett?

 

Dette eksempelet hørte jeg om for noen år siden. Jeg aner ikke hvem disse personene er, men jeg vil bruke denne historien som et utgangspunkt :

En mann og en kvinne møtes midt i livet. De blir truffet av amors piler og velger å gifte seg. Ett år senere får hun slag.

Det er alvorlig og utsiktene til bedring er små….

Etter en stund sier han takk for seg………

Han møter massiv fordømmelse…

Tenk å svikte slik!

Da sier han at han ikke vil bruke resten av livet på å være sjukepleier for en svært pleietrengende ektefelle. Han sier også at det trolig hadde stilt seg annerledes hvis de hadde levd sammen i mange år og hadde hatt barn sammen.

 

Mange vil kanskje hevde at denne mannen var kynisk og hard.

Man stiller vel opp for sin kjære uansett…..eller?

Det er ingen ting som er ABSOLUTT, og det er vanskelig å si hva man ville ha gjort hvis man kom i en tilsvarende situasjon.

Ingen er imidlertid tjent med at den nærmeste sliter seg ut på å være sjukepleier på heltid hvis man får en kronisk og totalt invalidiserende sjukdom.

Jeg synes denne mannen virket modig.

Han var ærlig, og valgte å ta hensyn til seg sjøl….også.

 

Jeg aner ikke om han besøkte henne i blant  og viste henne omsorg, sjøl om han ikke var hos henne i det daglige…..

Jeg håper at han gjorde det!

 

Når man er i et parforhold som har vart en stund, synes jeg det er naturlig at man stiller opp i en akuttsituasjon og støtter opp som best man kan…..

Er man ikke villig til det…så er det liksom ingen vits i å være i et kjæresteforhold………

………..tenker jeg! 

Den som bare vil komme når “sola skinner”…..er ikke så mye å samle på!

Det betyr ikke det samme som at man skal ta seg av en svært pleietrengende partner på heltid for resten av livet………hvis det er det som viser seg å bli realiteten.

 

Vi har ingen rett til å dømme et menneske som sier nei til å være omsorgsperson for en av sine  nærmeste………

…………24 timer i døgnet 365 dager i året.

 

For evig og alltid…..uansett?

 

Illustrert av Karidansen……………………

18 kommentarer
    1. Vanskelig tema det der. Umulig å si hva som er rett og galt. Tror det må skje en selv, før en klarer helt å ta stilling til det. Ha en fin kveld 😉

    2. For det første, den trodde jeg du hadde tegnet 🙂 Så.. Veldig enig med deg. Har man blitt sammen tidligere er saken en annen, men jeg synes man skal ta hensyn til. Seg selv uansett. Ingen vet hvordan situasjonen er og at folk skal MENE så mye om hva andre gjør og å fordømme irriterer meg Veldig!

    3. frodith: Ja, jeg har tegnet den! moro å leke seg med farger, sjøl om tegneferdighetene ikke er direkte imponerende. For ti år siden hadde jeg ALDRI lagt ut krumelurene mine……Det e rfordelen med å bli eldre… prestasjonsangsten og selvhøytideligheten dabber litt av….;) Hvis vi tar valg som er riktige for oss sjøl, blir det som regel best for helheten også. Kanskje kan man i et tilfelle som dette bevare noe av kjærligheten hvis det skapes rom for å ha en annen form for kontakt enn det tette parforholdet…. eller pasient /pleier??

    4. Det sto illustrasjon fra Google nederst, derfor jeg ble forvirret… Ja, jeg tenker hvertfall folk må finne ut hva som passer for dem 🙂

    5. jeg tenker att dette er noe hver og en som kommer i en slik situasjon må bestemme selv uten å måtte tenke på hva andre mennesker måtte tenke og mene 🙂

    6. fruensvilje: Ja, det er jeg enig i, men det kan være tøft….for en vil fort kjenne på et snev av dårlig samvittighet hvis en prøver å sette seg inn i den sjukes situasjon. Dessuten er det lett å dømme – fra utsiden. 🙂

    7. En veldig vanskelig situasjon å komme i. Men jeg forstår han så godt…, og jeg synes det var en god og ærlig forklaring på hvorfor han gjorde som han gjorde… Må være vanskelig nok, om han ikke i tillegg skal møte fordømmelse.

    8. maiken: Fordømmelse trenger ingen, men i noen tilfelle er det fort gjort å dømme….”Sånn ville nå ALDRI jeg ha gjort!” Jeg syntes det var et modig valg, men som jeg skriver i innlegget : Jeg kjenner ikke disse personene i det hele tatt. Det var en historie jeg hørte for noen år siden i forbindelse med at jeg deltok på et kurs.

    9. En sterk historie det der. Og skulle man sette seg selv inn i samme problemstillingen, tror jeg ikke jeg vet hva jeg ville ha gjort, eller hvordan jeg ville ha reagert. Det har nok noe med hvor lenge man hadde vært sammen, og om man hadde barn sammen. Men det har også med hvilke drømmer man har hatt, og hvor stor kjærligheten var. Men jeg synes jo man skal respektere de valgene en person gjør. For det er jo en massiv livsendring om man blir værende.

    10. Vanskelig tema. Er det riktig at to liv blir ødelagt. Det er bra å tenke på seg sjøl også. Men besøke og ta vare på…… 🙂 vanskelig.. .

    11. Eva: Ja, det finnes ingen fasit her. Enhver må finne ut hva som blir riktig for seg og for parforholdet når slikt skjer. Det er veldig synd på den som blir sjuk, men det er umenneskelig å forlange at noen skal ofre seg fullt og helt.

    12. Margrethe: Ja, fryktelig vanskelig. Det er en vond skjebne å bli alvorlig sjuk og pleietrengende – særlig for en som normalt skulle kunne ha hatt mange år foran seg. Det er dessuten ikke bare EN som blir rammet når noe slikt skjer.

    13. Det er sjelden mulig å si hvordan man kan komme til å reagere i fremtidige situasjoner. Men man har jo levd en stund og har sett mange lignende situasjoner. Det samme gjelder jo når man kommer opp i alder og helsa svikter. Det er mange som sliter seg ut fremfor å få ektefelle inn på sykehjem. Men det er ikke lett..

    14. dedicat: Det er ikke en selvfølge at man får plass med en gang heller. Jeg vil leve alene på mine eldre dager. De fleste skjønner at ungene ikke kan være pleiere på heltid, men har man en sprek partner er det nok noen som tar det for gitt at han/hun stiller opp. Jeg vil ikke at noen skal bli bundet på hender og føtter på grunn av meg….og jeg er heller ikke villig til å “Ofre” meg fullstendig i mange år. Det høres kynisk ut, men jeg har ofte vært dumsnill og ettergivende….og da blir man bare utnyttet.

    15. Vanskelige valg. Men mest vanskelig for dem som er midt opp i det. Og man kan vel aldri dømme andres valg uten å vært der og kjent på det selv. Så mye spiller inn. Kanskje denne damen ønsket et annet liv for mannen sin, at hun ønsket at han skulle være fri. Men vanskelig dømme og bedømme.

    16. Tone: Nei, vi skal ikke dømme om vi HAR prøvd noe lignende sjøl heller. Vi kan jo synes at noen oppfører seg dårlig – men det er så mange faktorer inne i bildet i slike tilfelle! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg