Jeg leste nettopp en artikkel om barns frykt for fyll. Alarmtelefonen for barn og unge mottar ca 10.000 telefonhenvendelser fra barn som er redde fordi mor og far fester og tar seg en dram (for mye).
Jeg opplevde aldri å se mine foreldre beruset. Jeg visste imidlertid om andre som hadde foreldre som drakk mer enn det som sunt var.
Da jeg var lita, syntes det var fryktelig skummelt å se fulle folk.
Hvis mor eller far en sjelden gang tok seg en liten “Pjolter” når de hadde besøk på en lørdagskveld, var Karidansen på vakt :
– Er døkk fulle nå?
Mor og far forsikret meg om det ikke var tilfelle! Og det var det heller aldri…noen gang. De var rimelig måteholdne.
Min eks og jeg har også vært svært forsiktige med å nye alkohol i ungas nærvær.
Det har de gitt uttrykk for at de har satt pris på.
Unger skal ikke være vitne til at foreldrene mister kontrollen og omskapes til uansvarlige “Tullebukker”.
Jeg har vært ganske restriktiv når det gjelder ungas tilgang på alkohol også. Jeg har aldri “sendt med” dem alkohol når de har dratt på fest, og jeg har aldri kjøpt alkohol til dem før de har vært gamle nok.
Jeg har sagt at jeg ikke har mulighet til å kontrollere dem, men ved å la dem “Nyte medbragt” hjemmefra, viser man at man godtar at de drikker.
Det er en grunn til at det er 18 – årsgrense for å kunne kjøpe alkoholholdige drikker.
Ingen barn burde oppleve å se sine foreldre synlig beruset!!
Som voksne må vi være gode rollemodeller i så måte.
Det er ikke kult å være “dritings”……..
….og særlig ikke i nærheten av egne eller andres unger!
Her er jeg veldig enig. Mine barn og barnebarn har nok aldri sett noen av oss påvirket av alkohol. Selv synes jeg faktisk det er litt ubehagelig når voksne folk drikker for mye.
Mamma og pappa drakk sjelden noe i vårt påsyn. Kanskje en øl til maten, eller sånn. Men aldri noe mer. Glad for det, og helt enig med deg. Ha en strålende dag <3
Jeg må nok bare innrømme at det har vært noen ”svin på skogen” når det gjelder dette ,, dessverre 🙂
Viktig å vise hensyn til våre håpefulle! 🙂
Siv Svanem: Ja, og når den som er full er den som skal være din støtte og trygghet, da blir det ekstra ille.:)
frodith: Ja, en øl til maten må tåles, men ikke fyllefest i mindreåriges nærvær! Ønsker deg en fortsatt fin dag! 🙂
dedicat: Ingen er ufeilbarlige…. Jeg håper det er et tilbakelagt stadium…… i den forstand at barnebarna ikke ser bestefar på en snurr……og vel så det……. 🙂
Margrethe: Ja, det er det! 🙂
Både jeg og mine barn har opplevd foreldre som inntar alkohol. Selv er jeg ganske måteholden, og det er sjelden de har sett meg ta til meg sånt, i alle fall da de var små. Men de har jo en pappa, som ikke er like forsiktig.
Jeg så også mine foreldre drikke, ganske ofte, hjemmebrent som regel. Men jeg følte aldri noe ubehag ved det. Jeg vet at mine barn har følt ubehag ved å se sin pappa drikke, for de vet han ikke stopper når han burde. Og jeg har kjeftet MYE på han om de tingene. Uten at det har hjulpet så veldig.
Min sønn er 19, og interesserer seg ikke for alkohol. Han har ikke vært på en eneste russefest, nettopp fordi de drikker så mye der. Det kjeder ham.
Datteren min kan jeg jo ikke svare for enda, hun er jo ganske ung. Men hun ble tilbudt alkohol da hun var i Spania i juni, men både hun og venninnene hadde takket nei, og puslet seg tilbake til hotellet og trygge omgivelser.
Men jeg er enig, barn burde ikke se at voksne drikker alkohol. Men uansett kan man ikke vite hva de selv vil gjøre når de blir eldre. Det kan slå begge veier mener jeg. Mine barn er restriktive, fordi de har sett hva galt alkoholen kan gjøre, mens jeg ble selv restriktiv, fordi jeg liker å ha kontroll. Men kan gjerne ta meg et glass for mye jeg også i enkelte tilfeller. Men da, totalt uten barn tilstede 🙂
Eva: Jeg er heller ikke avholdsmenneske. Jeg kan ta et glass eller to i lystig lag. Det er imidlertid stor forskjell på TO og TI glass. Fyllefester og vrøvl orker jeg ikke mer. Synd at faren til unga dine ikke klarer å styre seg. Etter hvert som barn blir voksne kan de jo velge bort foreldre som ikke har kontroll på alkoholforbruket sitt. Det kan ikke små barn gjøre :).
Nei, det stemmer det. Små barn kan ikke gjøre det. Og da må “noen” forsøke å skjerme dem så godt det lar seg gjøre.
Nei, fyllefester er ikke noe særlig. Jeg går en del ut for tiden, i sluttede lag. Men er vel den som inntar minst alkohol som regel. Voksne folk, virker ikke som de noen gang lærer synes jeg. Og spesielt mannfolkene blir ekstremt kleine etterhvert som kvelden siger på. Skjønner ikke sånt jeg….Men dem om det….
Eva: Nei, det er ikke spesielt imponerende. Sjøltilliten stiger tilsynelatende proporsjonalt med inntaket av alkohol. Da er det enkelte som blir voldsomt “Talatrengte” og “Morosamme”…. Skulle jeg noen gang involvere meg med en kar igjen, så ønsker jeg at han er forsiktig med å innta alkohol. Har heldigvis aldri vært involvert i menn som har hatt for vane å drikke seg under bordet. 🙂
Jeg har selv vært ganske påpasselig med akkurat valg av mann etter ekteskapet, nettopp fordi alkohol var en av skilsmissegrunnene. Så dem jeg har vært med etterpå, har alle vært forsiktige med alkohol, en av dem var avholds også. Og om jeg skulle innvolvere meg med en ny en, så er alkoholmoralen den samme. Det er et av de viktige kriteriene mine 🙂
Eva: DEN skjønner jeg…..Det er noen viktige kriterier som må være i bunnen. Det handler om soliditet(da tenker jeg ikke på penger bortsett fra at et er greit med folk som kan holde litt styr på økonomien.) Jeg tenker mest på ryggrad og ryddighet. De aller færreste er ufeilbarlige, men jeg har lav terskel i forhold til løgn og bedrag. Ingen er 100% ærlige støtt, men jeg vil helstomgås mennesker som er litt direkte, for de er det lettere å forholde seg til for meg. 🙂
Ja, der er jeg helt enig med deg….Et sterkt prinsipp akkurat det 🙂