Je vil bli ti’in på me’ silkehansker….
Je vil bli strøkin me’ håra…..
Ingen skar si i mot meg hell væra uenige me’ meg!
Alle skar væra snille og greie….mot meg
Ellers blir je redd førr væla…….
…….og trekk meg inn i hula mi…..
INGEN skar sætta spørsmålstegn ve’ NOE tå det je sier og gjør….
Døkk skjønner fell det….?
Det er SLIK je vil ha det!
Hell….VIL je egentli’ det?
Bli en stagnert sjel som itte vil ta i mot NOEN innspell i frå andre??
Ei som har nok me’ seg og sitt……
….for det at a’ er så livandes redd for å bli TRÅKÅ PÅ!
Je synes at je har vørti det så mange gonger je……
Døkk skjønner fell det….a’ ve??
Skar je fortsætta å surre meg inn i min egen silkekokong…..
……der inga anna menneskje får innpass?
Det blir trångt og kjett inni der i lengden …trur je…..
Je vil laga et vindu i kokongen…..så je kan sjå på væla som pulserer uttafor……
Je vil laga ei dør og….
Og så kan je vælja om je vil ta meg en tur ut….
…hell om je vil slæppe noen inn…..
Å trur døkk om det??
Jeg leste et innlegg på Facebook i dag , som jeg kjente meg en del igjen i. Det handlet om frykt for verden. Å bli skremt, skuffet og redd for å slippe andre inn på seg….
Så da ble jeg inspirert……
Av og til er det godt å trekke seg unna…være alene….for en kortere eller lengre periode.
På lengre sikt tror jeg imidlertid at det kan føre til en en stusselig tilværelse.
Vi mennesker trenger noen å kaste ball med, le sammen med, gråte sammen med…..og leke sammen med.
Jeg traff en god venninne i forrige uke. I dag traff jeg en annen god venninne……….
….og jeg kjenner at tilværelsen hadde vært så uendelig mye fattigere uten disse,…….sjøl om vi ikke treffes så ofte. Det er vissheten om MULIGHETEN til samvær og samtale som er viktig.
Så har jeg unga, som jeg er så glad i og stolt av……… sjøl om vi ikke henger oppå hverandre støtt og stadig…..
Og så har jeg dere bloggvennene.
Dere har begynt å bety ganske mye for meg, bare så dere vet det!
Det er koselig å titte innom her og se hva dere har funnet på!
Kanskje treffer jeg noen av dere etter hvert!
Det håper jeg virkelig!
Jeg tror nå det må være helt spesielle mennesker som skulle klare å leve isolert fra impulser fra andre. Og i dag er jo mulighetene for omgang og kontakt noe enormt. Det kan bli for mye og for lite av det aller meste,, og det er vel kanskje like ille. Men det er jo åpenbart at blogging gir en spesiell for kontakt.. men gir av seg selv.. leser det andre gir av seg.. og bør jo helst ta stilling til det på en seriøs måte. 🙂 Og det syns jeg de aller fleste her gjør på en veldig positiv måte 🙂
dedicat: Det er ikke sunt å leve helt isolert – i alle fall ikke i lengden.
Ja, i alle fall de bloggerne jeg har jevnlig kontakt med. Opplever jeg noe annet, så trekker jeg meg unna. 🙂
Så utrolig bra skrevet, det er så fint å lese det når du skriver dialekt. Mennesker er sosiale vesener, uansett om vi er mer eller mindre sosiale, så trenger vi lkevel en viss kontakt med andre mennesker
maiken: Takk! Ja, vi trenger nok det. Små barn utvikler seg jo ikke som de skal hvis de ikke får nok mental og fysisk kontakt med andre mennesker.Skaden blir kanskje ikke så stor hvis et voksent menneske er en del alene. Sunt er det ikke for noen å tilbringe nesten all tid alene over en lang periode. 🙂
Vi har vel alle litt å slite med inne i mellom. Det som da holder oss oppe er vel alle de gode menneskene man har i livet. Alle betyr noe for noen og alle har noen som betyr noe for seg. Når alt kommer til alt så er det relasjonene man har med andre som betyr noe. Noen ganger er vi bittesmå og vil vernes mot alt dte vonde som skjer og andre ganger er vi heldigvis kjempestore og høy på livet. Når alt dette er sagt så er du et hyggelig bekjentskap her inne.
Vi må vel ikke strykes med hår alltid…. men det er viktig å bli godt tatt vare på! Dere bloggvenner er viktige kjenner jeg – et håp om å møte noen engang! Ta vare på dagen 🙂 <3
Siv Svanem: Takk i like måte. Jeg har det jevnt over bra. Dette “diktet” eller hva jeg skal kalle det , er slik jeg kan ha det de gangene jeg føler meg bitteliten som du sier. Jeg er nok et følelsesmenneske og det kan svinge veldig inne i meg – men stort sett ser jeg lyst på livet. Jeg har med årene blitt ganske selektiv i forhold til hvem jeg slipper tett innpå meg – og det tror jeg vi skal være. 😀
Margrethe: Nei, vi er ikke tjent med bare å bli strøket med hårene. Samtidig skal vi oppføre oss ordentlig og bestrebe oss på å si fra på en ryddig og vennlig måte hvis det er noe. Jeg oppfatter deg som et særdeles vennlig og kokt menneske. Det går an å velge å være det – og vinkle positivt. Kanskje klarer vi det ikke alltid, men det handler mye om innstilling. 🙂
Ja, jeg har hatt mye hjelp denne uken, så takk for venner.både real life og fb og bloggvenner 🙂
Mariann Sæther Tokle: Ja, det er viktig. Vi er ikke skapt for å leve som eremitter og einstøinger, sjøl om det også er godt å ha mulighet til å være en del alene. 🙂
Et vakkert dikt, tekst, liker at du skriver på dialekt også. Vi har nok de tankene innimellom alle sammen. Men det er litt Berg og dalbane om man skal ha noen nær seg, men da kiler det jo litt også 🙂
frodith: Ja, sånne tanker har vi av og til, og det er naturlig, tror jeg. Å isolere seg i lang tid tror jeg de færreste har godt av. Kjedelig ville det også bli i lengden tror jeg! 🙂
En pause fra verden en gang iblant er nok ikke så dumt. Det blir på en måte en slags meditering. Men på lang sikt, er det nok veldig usunt.
Jeg lukket meg inne i nesten 2 år. Det var nok en prosess for meg, og jeg trengte det. Men på slutten kjente jeg at det begynte å gjøre noe med meg, som ikke føltes positivt.
Nå når jeg har åpnet opp, kjenner jeg hvor mye jeg lever, selv om verden butter imot litt av og til. Likevel så er det jo en del av livet det også 🙂
Jeg synes du skrev så fint og forståelig her. Lett å kjenne seg igjen 🙂
Og jeg tenker som deg, om bloggvennene, at de begynner å bety ganske mye. Både du og flere andre 🙂 Og jeg håper også at det vil være mulig å møtes, og bli bedre kjent, også ansikt til ansikt 🙂
Eva: Ja,jeg håper å treffe flere av dere bloggvennene etter hvert. Det er ikke noe jeg stresser med, men det får bli når det passer seg slik. Det vil jeg tro det gjør, før eller senere! 😀