Junior har gått i speider’n siden han var elleve. Nå er han seksten, og fra høsten av blir han “Rover”.

Årene i speideren har bydd på veldig mye positivt!

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her lærer de å klare seg ute i naturen, innordne seg og ta vare på hverandre. De må jobbe sjølstendig. De får sjølsagt instruksjon og veiledning, men det forventes også at de skal ta noen utfordringer og finne løsninger på egenhånd.

Da Junior var på speiderleir i Sverige nå nylig, var det en av gutta som var uheldig og hogg seg i foten. Det gikk forholdsvis bra, men han måtte på legevakta og sy en del sting.

Junior fortalte om samholdet som oppsto rundt denne hendelsen. Sjølsagt måtte de voksne ta mye ansvar, men ungdommene bidro med det de kunne, som for eksempel å springe etter helsepersonell eller ta seg av de minste speiderne da de voksne måtte ta seg av den skadde gutten.

De som ikke er villige til å ta ansvar og være med å dra lasset, blir som regel ikke i speideren så veldig lenge.

Alltid beredt!

Jeg er ikke spesielt begeistret for fotball……Jeg må innrømme er jeg synes det er helt greit  at ingen av ungene mine har hatt den store interessen for det…..

 Eldstemann spilte imidlertid på et guttelag fra han var sju til han var ni.

En gang, da laget lå under med ett mål og det nærmet seg slutten av kampen, hørte jeg den ene treneren si :

– Skal vi toppe laget nå??

Det betydde i praksis å ta de “Dårlige” spillerne av banen og sette inn “Enerne” – de som utmerket seg.

Disse ungene var altså åtte-ni år gamle!!

Nå var den andre treneren heldigvis klok nok til å avvise forslaget!

Når ungene er såpass små, skal INGEN behøve å slite benken fordi de “ikke holder mål” – (og SCORER mål!)

Både enkelte trenere og foreldre bidrar til at idretten ikke lenger føles som en lek for ungene. Det finnes dessverre nok av eksempler på at de voksne har oppført seg skammelig i forbindelse med at barn/ungdom har spilt fotball.

Jeg ønsker ingen debatt “FOR eller i MOT fotball”! Det er millioner av mennesker som elsker å se på –  eller spille fotball.

Og det er de i sin fulle rett til!!

Jeg så mye på idrett på tv før, men jeg har nådd et metningspunkt. Jeg gidder ikke mer. Jeg er mettet av konkurranse og “Vinnerinstinkt” Å ha et visst vinnerinstinkt er kanskje sunt, men det er fort gjort at det går over til å bli egoisme og sjølopptatthet ut av det.

 –  Gje ungdommen ei flaska brennevin før idretten tar dei – sa Per Inge Thorkildsen. Så har han også kalt seg “Sjølerklært idrettshater”!

Det blir jo veldig satt på spissen, men jeg skjønner hva han mente…….Det var nok en alvorlig undertone der….

Det finnes så mange flotte mennesker som aldri har utmerket seg på en idrettsarena…..som har gjort mye godt –  som ikke er så “synlig”.

Det finnes sjølsagt også mange flotte mennesker som HAR utmerket seg på en idrettsarena!!! 

….men jeg synes at heltedyrkelsen i forhold til idrett har tatt overhånd her i Norge. Du blir hyllet og sett opp for det du PRESTERER og gjerne ikke så mye for dine menneskelige kvaliteter.

Sjøl om fotball er en lagidrett, så er det toppscorerne som blir heltene…. Det hjelper ikke å være den som la inn den siste pasningen FØR scoringen. Det er den som sparker ballen i mål som blir Den Store Fotballhelten.

“Fotballhelt!”

Det virker som om det er blitt så viktig å være “flink” i Norge………. kunne vise til at du har “fått til” noe! Det gjelder ikke bare innenfor idrett.

Det er litt synd at det har blitt slik…

…synes jeg.

Så jeg er glad for at Junior har valgt å være med i speideren….!  Der er det ikke så mye fokus på “flinkhet”, eller “Å vinne/bli best” .

Der er det er mye fokus på samhold – og lite fokus på konkurranse.

(Illustrasjoner fra Google)