Å bli beskyldt for noe en ikke har gjort, og ikke bli trodd når en bedyrer sin uskyld…..
…..det er er vondt!
I sær når en ikke har mulighet til å bevise at en er uskyldig.
Jeg leste nettopp en artikkel om en mann som hadde blitt dømt for mord en gang på 50-tallet. I alle årene etter at han kom ut fra fengselet prøvde han og flere rundt ham å bevise at han var feilaktig dømt.
Nå er han død. Han opplevde aldri å bli renvasket.
Tenk for en skjebne….å bli feilaktig dømt for drap… Det er flere som har opplevd det. Noen har nådd fram i rettsapparatet – og det har blitt bevist at de er uskyldige i det de har blitt dømt for.
Heldigvis er det ytterst få som kommer i en slik situasjon………
Mange av oss opplever imidlertid å bli beskyldt for noe vi ikke har gjort.
Ei hønsefjær kan som kjent også bli til fem høns……..
Da jeg gikk på ungdomsskolen, var det en lærer som ofte ga oss uforberedte lekseprøver. Vi hadde kanskje bare ei eller to sider å lese på. Hadde man lest godt på de to sidene, så var S’en sikret!
En dag, da vi nettopp hadde fått igjen ei prøve, så jeg at ei av jentene i klassa satt for seg sjøl og skrev iherdig. Hun var rød i fjeset og blank i øynene.
Hun hadde fått i “straff” å ta prøva på nytt, fordi læreren mente hun hadde jukset….
Det eneste “beviset” var at læreren syntes hun hadde levert en besvarelse som ikke sto i forhold til hva en kunne forvente av henne!
Denne jenta kom fra et “vanskelig” hjem. Hun hadde en far som var glad i flaska, og noen brødre som ikke var “mors beste”. Hun var “Den ordentlige” i den familien. Hun gjorde det rimelig bra på skolen, og det var sjelden eller aldri noe tull med henne. Hun var vant til å ta mye ansvar, blant annet for yngre søsken.
Etter timen pratet jeg med henne. Hun var ganske fortvilet : – Jeg har ikke jukset, sa hun. Det året var jeg tillits – elev i klassa. Derfor ble jeg og venninna hennes med henne for å snakke med klassestyreren. Han opptrådte ganske unnvikende, og ba oss snakke med den aktuelle læreren.
Da ville ikke de to andre bli med, så jeg gikk og snakket med henne alene. Vanligvis var jeg ikke så tøff, men denne gangen følte jeg virkelig at læreren hadde gjort et overtramp. Derfor turte jeg.
Hun trodde meg – i alle fall tilsynelatende. Neste time ba hun jenta om unnskyldning….foran hele klassa.
Like fullt hadde læreren vist en holdning som ikke var noe å være stolt av…..
Da jeg gikk på videregående, kom jeg veldig på kant med en lærer. En gang ba han meg og en annen elev om å bli med ut på gangen. Vi hadde nettopp fått igjen en prøve. Besvarelsene våre var såpass like at han var sikker på at vi hadde jukset. Jeg satt bak henne, så det var tydelig hvem som var utpekt som “Hovedtiltalt”.
Jeg hadde fått en karakter som var noe bedre enn hennes.
– Hvordan kan jeg klare å få en bedre karakter enn henne ved å se på det hun har skrevet?, spurte jeg.
Han svarte at det ikke overrasket ham at jeg hadde fått til DET – så utspekulert som jeg var. Han og jeg ble aldri perlevenner………. for å si det mildt! Jeg fikk nedsatt karakter i faget. Jeg snakket med klassestyreren min om det.
– Han er gal!, sa klassestyreren. DET burde han vel ikke ha sagt, men det gjorde sitt til at jeg fikk mot til å krangle med “Den gale”……….og karakteren ble endret.
Poenget er : Hvis vi sitter i en maktposisjon – kan vi misbruke den. Vi klarer aldri å være 100% objektive. Er det noen vi ikke liker så godt, kan vi (kanskje delvis ubevisst) utnytte vår maktposisjon…….
Det er skummelt….
Det KAN få fatale følger!
Dette var såpass sterkt at tårene mine kom…..både pga. Torgersen-saken, jenta som kom fra en “dårligere” familie og det at du tok affære. Og sener på egne vegner. Du er tøff. Og det finnes mye som er urett. Det er viktig å holde tunga beint i munnen….men det er ikke nok, for utgangspunktet og grunnlaget hos menneskene er så viktig og avgjørende. Og den såkalte rettferdigheten finnes ikke, ikke slik jeg trodde…..og vi alle sitter med en stykke “vei”, vår vei – og hvordan den vandres og løses. Det finnes et annet system……. har jeg tenkt, og en må gå sin egen “vei” så godt en kan…..til en hver tid. Og greier en å utgjøre en forskjell for en eller flere, ja da…..
BforB: Takk! Jeg har en viss autoritetsskrekk og kan fort la meg overkjøre….(har garantert også overkjørt andre MANGE ganger),men blir det ille nok våkner kampånden og da blir jeg uredd- kanskje nesten FOR hard! Jeg tenker at det må være en aldeles grusom skjebne å gå gjennom livet med en mordanklage over seg…og VITE at man er helt uskyldig – uten å klare å bevise det. Det er en utfordring å gjøre “rett”. Akkurat i disse tilfellene føler jeg at jeg gjorde det…
Hmmmm. … vondt å lese! Spesielt at lærer setter seg i en slik maktposisjon. Så flott at du gikk til krig – ikke alle hadde gjort det! 🙂
Skjer nok dessverre mye urettferdighet , og det er forferdelig å bli mistenkt..og noen blir jo også dømt for ting de ikke har gjort…
Bra du sa i fra i tilfellene du fortalte om…om man er urettferdig behandlet er det alltid ok å få støtte fra noen :)) Kos deg videre i dag 🙂 Lørdagsklem :))
annebe: Ja, det er viktig å stå opp for hverandre når det virkelig gjelder. God lørdagskveld til deg også! 😀
Margrethe: Den læreren jeg hadde på videregående var ikke egnet til å være lærer. Han gjorde ting som han senere fikk straff for. Derfor ble det nok slutt på lærergjerningen for hans del. Han burde aldri ha vært ansatt. Jeg visste ikke det da, men jeg mislikte ham fra det øyeblikket han kom inn i klasserommet for første gang. Derfor ble vi “Uvenner” fra første stund.
Vikitg å vite om den makten man har i en spesiell posisjon ja, og bruke den fornuftig, til gode ting og ikke dårlige. Tøft at du tok igjen med lærerene, og på vegne av andre til og med. Men det er jammen mye galt en lærer kan gjøre…OG mye godt 🙂
frodith: Ja, både i jobb og som privatpersoner kan vi gjøre mange “Overgrep” mot hverandre. Noen ganger tenker vi kanskje ikke en gang over det…….. Det er fort gjort å gå inn i det vesle, fornærmede barnet i seg og bruke makt eller manipulere. Dessuten vet vi ikke hvordan vi fremstår overfor andre. Noen ganger er det nyttig å se seg sjøl på film! 😉
Det er krevende å sitte i posisjoner med makt, både for å håndtere den på en akseptabel måte, og ikke minst fordi alt blir så synlig. Men må si det var godt å lese den måten du stod opp for det du trodde på og som viste seg å være riktig 🙂
dedicat: Ja, noen ganger ser jeg i etterkant at jeg håndterte noe riktig….og andre ganger litt klønete. Det er læring i begge deler. 🙂