Jeg sa ofte det en periode……
Hvis jeg sa ja til noe, så tok jeg alltid forbehold og hengte på et “Hvis jeg er i form…” For jeg følte meg stort sett i elendig form på den tida……
En gang jeg hadde svart på en sms på denne måten fikk jeg til svar :
“Vi skal! Vi er alltid i form!”
Det kan godt hende det var en irritert undertone i denne meldinga….eller humoristisk! Det er uvesentlig. I alle fall fikk det meg til å tenke.
Hvor ofte sa jeg egentlig : “Hvis jeg er i form…” ?
Jeg sa det i alle fall ofte nok til at det ble lagt merke til!
Det er jo en selvfølge at hvis man er i kjempedårlig form, så må man takke nei til både det ene og det andre……
Noen ganger kan kanskje frykten for den dårlige formen være med på å fremkalle den?
Når jeg er engstelig for noe eller gruer meg til noe, så merkes det fort på magen… Slik har det vært så lenge jeg kan huske.
Jeg har hatt eksamensnerver så det holder. Da jeg skulle ha skriftlig eksamen i musikk på lærerskolen, våknet jeg om morgenen med en mage som var fullstendig vrang.
Jeg løp på do flere ganger før jeg kom meg av garde. Da jeg var fremme på lærerskolen, bar det rett på do igjen.
Den første delen av eksamen var en lytteoppgave. Midt i oppgaven måtte Karidansen på do…enda en gang!!
Eksamen måtte stoppes, og alle de andre studentene måtte vente til Karidansen var tilbake…… Jeg syntes det var forferdelig pinlig og leit!!
Resten av dagen gikk det greit, for da var det ikke noe som måtte avbrytes fordi jeg sprang på dør. Magen roet seg forresten også da den skjønte at “faren” var over for denne gang.
Det hører med til historien at jeg besto eksamen med god margin…..så frykten for katastrofe i form av stryk ble langt fra noen realitet.
Jeg har opplevd å stryke på en eksamen, men det var faktisk ingen katastrofe……..det heller!
Livet gikk videre!
Dette bildet har ingen ting med eksamensnerver å gjøre, men det er tatt mens jeg gikk på lærerskolen – nærmere bestemt sommeren 1984. Frøkna på bildet er ett av mine tantebarn. Hun har nå passert tredve og er mor til mine to eldste grandtantebarn….Tida flyr……
I mai var jeg en tur i Oslo. Jeg skulle på noe til et bestemt klokkeslett. På forhånd gikk jeg på restaurant og kjøpte meg lunsj. Rett etter at jeg hadde spist, fikk jeg plutselig skikkelig vondt i magen. Da dukket gamle minner opp fra “arkivet” mitt!.
Og så begynte jeg å tenke……… KATASTROFE :
– HJELP, jeg kan ikke dra dit. Jeg må bare komme meg hjem! Tenk om jeg bare må fly på do, eller legge meg rett ut på gulvet!
Jeg veide for og i mot. Rett til togstasjonen….eller gå – og ta sjansen på at det gikk greit?
Valget falt på det siste. Jeg hadde jo betalt togbillett, og hadde dessuten veldig LYST til å dra dit jeg hadde tenkt meg.
Hva var det verste som kunne skjedd i denne situasjonen? Jo…….. at jeg hadde måttet springe på do og/eller blitt liggende på gulvet med mageknip!
Hadde det vært en KATASTROFE????
Sammenlignet med mye annet : NEI!!!
Så jeg dro….og møtte frykten min…
……og brøt et mønster!
(Og det gikk heeeeeelt fint!)
Skal, skal ikke……?
(Bilde fra google)
Jeg er også sånn som kjenner det på magen, og har gjort det hele livet. Du har kasnskje sett tegningen med meg, mamma og spyposen utafor skolen…? Det sier alt 🙂 Men vi MÅTTE gå, mamma sa det, og tok med spypose…Og jeg spydde jo aldri 😀 Kjenner det fremdeles litt i magen, mer sommerfugler, når det er noe som er nytt og uvant 🙂 Men jeg gjør det stadig vekk, for å bli litt mer vant 🙂
Man har litt lett for å “gardere”seg ja…nå er det stort sett slik om dagen at jeg ikke ER i form og har mye smerter..men har vært flink til å utfordre meg til å gjøre små ting allikevel…men jeg tilpasser det mitt nivå…for meg er det ikke angst ..men rett og slett smerter og total utmattelse som gjør at jeg lar være ting…:))
Så bra at du møtte frykten din ..og at det gikk bra :)) Veldig koselig det bildet :)) Ha en fin kveld <3
annebe: Takk for det! Ja, jeg hadde jo både angst og utmattelse. Jeg vet ikke hva som var høna og egget, men jeg ble jo veldig sliten av å ha så mye angst og var nesten konstant anspent -, så det ballet på seg…..En må kjenne på hvor mye en tåler. Finne den balansen mellom hvile og aktivitet som blir riktigst for seg. 🙂 Ønsker deg en fortsatt fin kveld. Har vært på jobb til klokka 22 og det var varmt. Må jo være anstendig kledd i helsevesenet. Singlet er ikke lov, og bukser og skjørt skal gå nedenfor knærne….Puh… 😉
frodith: Ja, jeg husker tegningen med deg, mamma og spyposen. Din mamma var klok, for hadde hun latt deg slippe hver gang du ble kvalm, så hadde du ikke fått utvidet komfortsonen. Når vi er redde for noe, så vil vi jo gjerne unngå det…..og det funker ikke…..Da blir verden veldig trang og liten…..Det vet jeg…for jeg prøvde det til gangs i mange år…… Ikke å anbefale.!!En trenger ikke alltid å presse seg til det ytterste, men å tøye grensene LITT, det er viktig! 🙂
Jeg har stor sympati for alle som gruer seg for sånne ting som eksamen. Nå er jeg sikkert veldig merkelig men jeg har alltid gledet meg til eksamen.. kanskje fordi jeg har tatt såpass mye av utdannelsen i voksen alder,, men sikkert mest fordi jeg har bare sett på det som å fylle ut en tippekupong.. gjøre det beste ut av det og se om man vinner 🙂
Tror gjerne det er oss damer som har det med at frykten setter seg i magen. Som en knyttneve. Jeg har også så lenge jeg kan huske hatt det slik.Skal jeg noe jeg gruer meg til eller har jeg problemer av noe slag så er det rett på do….Jeg lar ofte være å spise lang tid i forveien når det er noe jeg må gjøre, som jeg ikke har full kontroll på. Tøye grensene sine tenker jeg er viktig, ikke la angst for noe, eller frykt få ta overhånd. Jeg jobber fremdeles med det, litt for mange “fobier” som jeg irriterer meg over…
dedicat: Det er en smart innstilling! Håper det ble gevinst de fleste gangene! 😉
maiken: Heldigvis er det sjelden det er så galt med meg nå. Det er lenge siden jeg hadde eksamen , så jeg vet ikke hvordan magen ville reagert på det i dag. Jeg har vel opplevd såpass mye, at jeg ikke tenke på eksamen som så viktig lenger -. sett i den store sammenhengen! :)Men fortsatt er det slik at jeg kjenner det i magen når det bli for mye spenning og stress! 😛
Ja, jeg garderer meg jeg også, med å si: Hvis jeg er i form…. Og som oftest passer jeg på å være i form, så godt det lar seg gjøre. Noe av det jeg må tenke på, er å hvile godt før jeg skal på noe. For da er sansynligheten for at jeg faktisk er i form, litt større. Men det har skjedd at jeg har måttet si nei også, fordi jeg ikke var i form. Det er noe som man bare må godta. Men jeg er jo en positiv person, og et JA menneske, så jeg har faktisk litt vanskelig for å si nei. Så da står jeg heller på litt ekstra, for at det skal bli et ja. Og der har jeg lært den tunge veien. For nå MÅ jeg faktisk si nei også innimellom. Og det gjør like vondt hver eneste gang.
Jeg synes du var tøff, som utfordret deg selv til å trå over terskelen, å gå likevel. Det står det virkelig respekt av <3 Og det er sånt som motiverer å lese om 🙂
Eksamen er jo nervepirrende uansett. Og man reagerer jo forskjellig på det. Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen spesiell reaksjon. Man måtte liksom gjennom det, uansett, var min tankegang.
Eva: Ja, man må gjennom det uansett. Tror ikke jeg ville blitt så nervøs i dag. Jeg har jo opplevd og erfart såpass mye at en eksamen blir “Blåbær” i den store sammenhengen. Ja, av og til må man si nei….sjøl om det er noe man egentlig har lyst til. Vet jeg at jeg har en del program, sier jeg nei til det jeg ikke har veldig lyst til og ikke er HELT nødt til. Heldigvis er det ikke så mye vi er HELT nødt til! 🙂