Ja, det var jeg på dette bildet. Det var sommeren før jeg begynte på ungdomsskola….. Jeg var kjempestolt av denne kjolen……. men jeg likte best å gå i bukser.
Ungdomsskoletida var tøff syntes jeg….. Jeg fant meg aldri helt til rette der. Det var rene paradiset å komme over i videregående……
Jeg ble ertet fordi jeg hadde fyldige lepper. Gutta i klassa ga meg kallenavnet “Spoiler’n” og lagde “Trutmunnfjes” til meg.
De syntes det var festlig………
Det syntes ikke jeg…..
I dag er det mange som sprøyter inn silikon i leppene for å få dem større….
Den gangen var jeg nok adskillig mer troskyldig og naiv enn jeg er i dag……..
….sjøl om jeg fortsatt kan gå i baret så det synger….. 😉
FØRSTE DAG PÅ UNGDOMSSKOLA (Fra lydboka : “Da høna hadde hatt mensen….”)
Overgangen i frå barneskola tel ungdomsskola vart brå og brutal. Når’n har gått på ei lita grendeskole med trædve elever og tre lærere, blir det voldsomt å komma tel en ghetto med 7-800 elever…..
Den første skoledagen sto je opp tidlig. Je hadde fått en ny blå tunika og brone cordbukser. Je fekk låne ei skulderveske tå syster mi. Je syntes det virke litt mer verdensvant å komma med den framførr å møte opp med en sletin, gammal ryggsekk i frå barneskola.
Je flætte håret mitt og sætte det opp i en slags topp midt oppå hue. Så gikk je ut i hagan og plukke en rau asters som je danderte i håret ætter bæste evne.
Elverum ungdomsskole, here I come!
Jadda, gitt! Mye svært’n kan få tel me’ slike fotoredigeringsprogram…., men flætter og topp, DET får’n ITTE tel!
Je hadde ingen å gå i følgje me’ denna dagen, så je gikk alene. Rætt ve’ ungdomsskola låg det en liten park. Der satt det no’n tøffe gutter som sku’ byne i 8. klasse. Døm la merkje tel meg me’ en gong :
– Nei, sjå på ho DER a’ – typisk bygding!
Je late som itt’no og gikk bære videre. Da je hadde kømmi forbi døm, var det en som ropte :
– Ho har BLOMST i håret!!!
Je kjente at det knøt seg i magan. Dætta vart sterk kost!!
Nå syntes gutta det var ti’ for litt LYRIKK…….
– Har du hørt om a’ Klara, ho flyg ætter kara, og snart skar a’ para!!
Kunne det bli verre??
Å ja, DET kunne det helt klart. De tre åra på ungdomsskola er itte ei ti’ je tenkjer på med særlig mye entusiasme og glede…….
Noen vikur ætter skolestart var det forresten ei jente i klassa som fortælte meg at ALLE hadde trudd at je var KLIN GÆERN i og me’ at je hadde møtt opp me’ blomst i håret den første dagen. Ættersom a’ sa det, går je ut i frå at døm hadde endre oppfatning……..
Hvis det itte var mer som skulle tel førr å bli ti’in førr å væra KLIN GÆERN, så syntes je egent’li det var helt greit å væra litt gæern, je…….
(Bilder: Privat)
Ja, det var tider det. Jeg gledet meg stort til å begynne på ungdomskolen jeg, med massevis av nye elever. De tre åra fikk fort, og jeg sier som deg at da jeg kom til videregående var det som et paradis i forhold! Mye rart som surrer i hodet på en når man tenker tilbake. 🙂
det er trist når barn blir ertet ,ja hvorfor hvet jeg ikke ,men noen tror dei er hakke bedre enn andre.Jeg ble også ertet ,men det var i småskulen jeg var for tynn og litt for lydige mot lærerne :))
natheless: Da vi kom på videregående var vi nesten “Voksne” og vi hadde valgt studieretning sjøl.Starten på tenåringstida kan være vanskelig for mange. Jeg syntes det var ei tøff tid – ikke barn og ikke voksen! Jeg ønsker meg ikke tilbake til noen periode i livet, for jeg har aldri hatt det så godt som jeg har det nå : Sjølstendig og fri er stikkord for meg nå! Jeg har sluppet mye av frykten for å stå alene, og det er frigjørende i seg sjøl! 😀
fruensvilje: Jeg tror det kan skyldes usikkerhet… Vi oppfører oss slik vi tror det lønner seg å oppføre seg. I den grad jeg ble mobbet, så “sitter” det ikke dypt hos meg nå lenger. Jeg ble vant til å stå alene, og jeg ble også sjølstendig av det! Jeg har aldri vært med i sånne “Tuppen og Lillemor” – venninneforhold, der man omtrent skal følge hverandre på toalettet og være Hjertevenninner med stor H:…. DET blir for trangt for meg. 😛
Så søt du var der..og det ser det jo ut til at du fortsatt er :)) Ja tenk at du ble ertet for å ha de flotte leppene..nå er det nok mange som kan ønske seg det ja…jeg fikk så mange kommentarer på de lange tynne beina mine jeg..så jeg prøvde å skjule dem så godt jeg kunne…nå er jo “stolt “av dem …rart det der hvordan noen leita etter ting å erte for…Fin fortelling også :))
Så den fine brudekjolen din…jeg gifta meg i hvit “strikka”drakt jeg….har aldri likt å være sånn veldig pynta …så det fungerte fint det også :))
annebe: Takk! Nei, vi er nok ikke så veldig “pyntete” av oss verken du eller jeg. Jeg liker en ledig, bekvem stil.Dessuten er jeg så fæl til å søle på meg og skrukke til klærne at det ikke nytter med noe som er alt for stivt og pyntet.Ja, nå er det vel mange som ønsker seg både fyldige lepper og lange bein, så vi hadde vel ikke så mye å skjemmes over. Nå har ikke jeg så lange bein, men de fungerer til det de er ment til : Stå og gå med! 😉
Mobbefenomenet har nok eksistert en stund 🙂 Og det kan jo være tøff med den type overganger i skolemiljøer.:) Men det går jo som regel bra, og da kommer man styrket gjennom det. Men er greit å tenke tilbake på sånne episoder og ikke fortrenge de. Det er jo en utfordring uansett å komme inn i nye miljøer 🙂
Å, jeg får vondt langt inn i hjerteroten av den historien din. Du er så flott på det bildet, og kler sånn å hete Kari. jeg har en søster som heter det, synes dere ligner i tenårene 🙂
Jeg hadde det vondt i barneskolen men supert på ungdomsskolen- var populær der av en eller annen grunn……
maiken: Jeg har ingen såre følelser for dette i dag. Det var en tøff periode i livet, og jeg var nok litt “Ensom ulv”. Jeg tror det var mange som mistrivdes i det miljøet som var på ungdomsskolen! 🙂
dedicat: Jeg tror mobbing og utfrysing har eksistert i alle miljøer til alle tider. Ordet mobbing har ikke eksistert så lenge. Vi skal være forsiktige med å kalle hvert minste tegn til knuffing for mobbing, men det jeg opplevde på ungdomsskolen var til dels ganske utrivelig. Som du sier , man kan komme styrket ut av det, men det er dem som får seg en skikkelig knekk hvis mobbinga er grov nok. Så ille var det så absolutt ikke i mitt tilfelle! 🙂