Da jeg begynte i 4. klasse, måtte jeg begynne å skrive “Stil”. I Småskolen het det “Fortelling”. “Stil” var liksom litt mer alvorlig……
Norsk har alltid vært favorittfaget, og jeg likte å skrive stil……
Jeg har tatt vare på stilbøkene mine fra 4.-7. klasse.
Her er et lite utvalg :
4. klasse :
Som dere allerede har skjønt : Det var ikke spøk å være mus hjemme hos oss…. . “Far tok den opp og slo den i hjel…..! “
(Se for øvrig : “Når en liten mus skal ut og gå…”, 25.04.)
5. klasse :
Farfar fortalte om ugagn han hadde gjort da han gikk på barneskolen…..Det var ikke så lurt….
…for det skrev Karidansen stil om……..
6. klasse :
Karidansen later som om hun er en gammel dame som er på sykehus etter et lårhalsbrudd…….
Jeg hadde litt peiling på slikt, altså, for mormor brakk nemlig lårhalsen……
7. klasse :
I en alder av 13 år hadde Karidansen allerede vanvittig god greie på barneoppdragelse……..Jeg var nok en ganske så snusfornuftig og veslevoksen ung dame……
En av tingene som slår meg, er hvor fort håndskrifta forandret seg.
I 4. klasse peker bokstavene hit og dit, og jeg er trofast mot løkkeskrifta.
I 5. klasse har jeg blitt litt røffere i stilen. Jeg gir, tilsynelatende, blaffen i løkker, og skriver nesten litt “slurvete”, synes jeg….
I 6. klasse har skrifta begynt å helle veldig mot høyre……og jeg har skjerpet meg med hensyn til orden og løkker igjen. Kanskje a’ mor og’n far hadde “stramme’ meg opp” ?
I 7. klasse er ikke høyrehellinga så markant lenger…..og løkkene har blitt delvis borte igjen…..
I dag har jeg en håndskrift som ikke er spesielt vakker. Jeg kan skrive pent hvis jeg må…..men det må jeg jo sjelden…..
Sånn skriver jeg i dag…. Må jo ha med blomstersola mi også. Den er nesten som en del av signaturen min! Nå, som mine bloggvenner har lært meg at det er noe som heter redigeringsprogram, kan jeg jo leke meg med å ramme inn, fikse og styre også. En ny verden har åpnet seg…….for Karidansen…..
Jeg er veldig glad for at jeg har tatt vare på stilbøkene.
Kanskje kan jeg lese litt fra disse når jeg en gang får barnebarn som er store nok til å sitte på fanget og bli lest for? (Foreløpig har jeg ingen barnebarn!)
Bestemors gamle stilbøker…….
Kan bli koselig det…….
Ja, det var moro å lese 🙂 Og jeg husker også jeg elsket å skrive stil 🙂 Om alt mulig 🙂 Og laget som fortellinger bare til meg selv også synes jeg å huske 🙂 Du skrev jo veldig fint hele tida da, jeg har og har hatt en skrift som ikke likner grisen.. Så gøy du bruker redigeringsprogram. Der kan du gjøre mye skjønner du 🙂 Og vil du ha større bilder enn du har nå, skal jeg lære deg en rask måte på det også 🙂
frodith: Vi har nok vært ivrige “skribenter” hele livet begge to! Ja, hadde egentlig vært greit om bildene i dette innlegget hadde vært større, for da hadde det blitt tydeligere. Det er neste trinn. 😀 Vi får ta en “prat på bakrommet” en dag igjen. Har en 16-åring i huset annenhver uke, men han blir så oppgitt over hvor tregt det går med a’ mor, så han gjør det FOR meg i stedet for å la meg gjøre det sjøl…..og da er jeg akkurat like langt neste gang jeg skal prøve….. 😛
Kjempemoro! Jeg har mine også.. kanskje de må finnes fram? Du skrev flott før også, du! 🙂
Margrethe: Takk! Kanskje du vil dele litt av det du skrev på bloggen også? 😀
Norsk var også mitt favorittfag, og jeg likte også å skrive stil. Jeg elsket å sitte hjemme ved bordet og finne på en historie, og skrive den ned på papir 🙂
Jeg hadde også pen håndskrift, men ikke nå lenger… Nå slurver jeg når jeg skriver… Vet ikke hvorfor egentlig…
Den Blå Steinbukk: Hvis vi har skrevet mye notater, eks gjennom studietida, tror jeg det er fort gjort å utvikle “slurveskrift”!…. 🙂
Kjempemoro 🙂 Du hadde fantasi til tusen skjønner jeg.. ble så imponert over nysepulveret,, til jeg skjønte at det ikke var du som var synderen 😀 Jeg likte også å skrive stil.. men læreren sa ofte at jeg skrev halve stiler.. sånn midt uti så virket det som jeg mistet inspirasjonen og slutten kom brått 😛 men jeg har jo ikke tatt vare på noe
dedicat: Det er gjerne slutten som er vanskeligst…”Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur! SLUTT!” 😉 Synd at du ikke har tatt vare på noen av stilene, halvferdige eller ikke…….Du skriver i hvert fall gode innlegg på bloggen din! Du var kanskje en aktiv krabat som fikk “Mark i rumpa” hvis du måtte sitte lenge av gangen? 😉
Jeg har også tatt vare på en del av mine og jeg har lest for både barn og barnebarn. Du verden så morsomt å lese det du skriver for sånn var det jo, man forandret håndskift etterhvert som årene gikk. Jeg ba mine unger om at de måtte ta vare på stilbøkene sin,e og det er gøy å lese det i dag som de er voksne. Takk for fint lesestoff hos deg som ga minner! 🙂
natheless: Unga mine hadde ikke stilbøker på samme måte som vi hadde, så det er ikke så mye som har blitt tatt vare på. Min mor har tatt vare på ei stilbok fra sin barndom. Det er artig å se det hun skrev for mer enn 70 år siden! 🙂
Så gøy at du har tatt vare på gamle stiler! Jeg har ikke , og det er kanskje like greit for jeg hadde ,- og har fremdeles-, en forferdelig håndskrift. Utenom var norsk absolutt mitt fag, og jeg elsket stilskriving. Har tatt vare på noen av ungene sine, litt kjekt å ha 🙂
Jeg syns du hadde fin skrift hele veien, etter alderen. Skriften min lignet litt på slik du skrev i 4. da jeg gikk i 7. Jeg var sent skriftlig utviklet :))).
Artig at du har tatt vare på bøkene. Likte veldig godt setningen “…på den måten kan det bli tyranniske og ville bestemme over både foreldrene og seg selv.” For barn skulle vel ikke bestemme over seg selv da :))).
Redigeringsprogram er veldig morsomt, i dag prøvde jeg å legge inn video for første gang.
BforB: Ha ha! Barn skal få bestemme over seg sjøl i den grad de er i stand til å ta avgjørelser som ikke direkte skader dem eller andre. Toåringen som vil klatre ut av vinduet i andre etasje bør vel stoppes……? Jaså, du var sent skriftlig utviklet…. Da vil jeg si at du kom sent men godt! (Nå vet jo ikke jeg hvordan håndskrifta di ser ut, men innholdet i det du skriver er i hvert fall svært underholdenede!) 😉
maiken: Hvis håndskrifta er godt leselig, så er det viktigst. I dag er det jo ikke mye vi trenger å skrive for hånd heller! 😀
Ja, he, he, toåringen bør absolutt stoppes :)). Men jeg husker at jeg som lita tenkte at voksne ikke forstår at barn også forstår :).
Jeg hadde en kantete skrift, tror skriften min var mer kantete i 7. enn hva din var 4., men etter jeg fylte 20. begynte folk å si jeg hadde pen skrift – det var litt sjokkerende…. Jeg var liksom bare flink til å tegne jeg, men etter ungdomskolen ble stilene mine ofte opplest det var også et sjokk; artig og flaut.
BforB: Det tar en stund å finne sin egen “Stil” både når det gjelder farge, form og innhold… Håndskriften min har endret seg gjennom hele livet, akkurat som jeg….. Det er det som er med på å gjøre livet til en spennende reise…… 🙂