Jeg ble litt inspirert av bloggen til Frodith i dag…..
Hva skal du bli når du blir stor?
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om det. En ting er hva man BLE…
En annen ting er……..
…….hva man drømte om……..
Danser…..
……….det skulle jeg definitivt bli. Jeg gikk på ballettskole den vinteren jeg fylte seks år. Storesøster fulgte meg i begynnelsen. I følge henne var jeg det største dansetalentet i hele dansegruppa. Hun var selvfølgelig HELT objektiv i den saken…….
Jeg hadde også lyst til å bli :
Sangerinne.……….
Jeg sto med hoppetau foran speilet og sang. (Nå bruker jeg råkostjernet jeg nylig kjøpte på IKEA!) Pippi Langstrømpe var glansnummeret. Ellers gjorde jeg stor lykke med : “Oi, oi, oi” (Som Kirsti Sparboe sang i Grand Prix en gang….) Jeg tror det var i 1968, for jeg var rundt 5-6 år……
Jeg synger mye fortsatt. Den ene sønnen min fortalte meg en gang at jeg gikk under betegnelsen : “Operakjerringa” blant vennene hans…….
Jeg tror ikke det var ment som et kompliment……
Ellers var jo den STORE drømmen min ….å bli….
Skuespiller……..
Jeg kan være litt teatralsk av meg……
…….men jeg var egentlig så fryktelig sjenert…..og hadde så usigelig lite tro på meg sjøl….da jeg var ung……
og alle muligheter var åpne…….
Kjolen jeg har på meg har jeg sniklånt i klesskapet til dattera mi. Synes den er så tøff med dødningehoder og det hele. Kan vel hende jeg får litt skjenn for det…..?
Det er forresten den samme kjolen som jeg brukte da jeg skulle være med på underholdning da den yngste sønnen min var ferdig på barneskolen. (Det skrev jeg om i “Veldrebygdas svar på Bridget Jones…?” ,16.02.15.)
Det er i alle fall minst en fordel med å bli eldre:
Jeg DR….. litt mer i hva andre mener om meg………
Så herlig det er når man driter ikke hva andre sier 🙂 Du så jo både ut som sanger, danser og skuespiller på bildene, så muligheten har du. Morsomt å Være med i en revygruppe for.eks, men sikkert vanskelig å tjene penger på det…
Takk for et herlig bidrag med drømmene dine og ha en riktig fin dag 😀
Så artige bilder ..og du kledde den kjolen du sniklånte :)) Jeg elska og elsker fortsatt å synge og som deg sang jeg mye med ulike typer mikrofoner foran speilet …helst Anita Hegerland sanger..:))
Men å jobbe med barn falt helt naturlig for meg..tok egentlig ikke noe valg…det bare ble sånn :))
Fint å kunne få litt utløp for sine talenter (eller ikke..alt ettersom øyet som ser.. )..og kreative sider her på bloggen : :)..jeg synes det virker som du har mange ulike talenter i allefall …Fortsatt fin fredag :))
Åse Helen: Tusen takk! 😀
annebe: Tusen takk. Artig å leke seg litt……. 😉
Hehe, morsomme bilder 🙂 skuespiller kunne jeg også blitt tror jeg, men nå har jeg jo funnet det jeg skal være og det er healer <3 Ikke noe gir meg så mye glede, lærdom, inspirasjon og kjærlghet og takknemlighet <3
Ja, hvilke drømmer man hadde du. Men humoren har du i hvert fall i behold. Med det kommer man langt. Så ikke de døningehodene før du sa det. Festlig innlegg. 🙂
Så herlig innlegg <3 Vi liker å leke oss litt, rart vi ikke ble skuespillere, begge to ;-D Godt å ikke ta seg selv så høytidelig 🙂
frodith: Ja, det er godt å leke litt. Da blir jeg lett og glad til sinns! Øver på å ta meg sjøl mindre høytidelig-. Har hatt litt for mye Flink Pike i meg… 😉
natheless: Tusen takk. Dattera mi kjøpte kjolen i England tror jeg. Den er veldig fin på henne… 😉
Mariann Sæther Tokle: Ja, det er mye healing i det du legger ut også. Jeg må gå innom bloggen din for å se om du også driver med healing på den måten at du tar i mot klienter…. Jeg husker ikke om du har skrevet om det, for jeg har ikke bladd så langt bakover i bloggen din. Som du kankskje har skjønt, er jeg også opptatt av alternative behandlingsformer. 🙂
Jo jeg har lagd meg et rom der jeg tar imot, foreløpig på hobbybasis og då driver jeg med litt husrens 🙂 har en egen kategori for de åndelige temaene 🙂
Nå skal du høre her.. It’s never to late.. Jeg begynte i mannskor i en alder av 63 år,, jeg har tatt flere fag på Universitetet etter at jeg ble pensjonist..og nå har jeg begynt å blogge. Og vi har revyforestillinger i koret også..men der får du IKKE begynne.. for det er tross alt et mannskor.Men det er masse muligheter for å dyrke dine drømmer.. som vi sier her nord.. “det er bare å peise på…. ” Ha en vakker kveld
Mariann Sæther Tokle. Det har lett for å bli slik at man bare leser de nyeste innleggene, men det kan være mye interessant å lese i arkivet også! 🙂 Nå har jeg skrevet mange innlegg sjøl en periode. Det kan være vel så lærerikt å lese om det andre har skrevet, så det er ikke dumt å sette av mer tid til det i perioder der en ikke har så mye på hjertet sjøl.;)
dedicat: Ja, du er en aktiv kar som tilsynelatende ikke er redd for å prøve noe nytt. Tøft gjort å begynne å blogge når man er mann og pensjonist. Det er ikke mange godt voksne menn som skriver blogg. I det hele tatt er kvinner i stort flertall når det kommer til blogging.Du utmerker deg også på den måten at du ofte kommenterer hos oss damene. Det er ikke noe du må føle deg forpliktet til, men det er veldig hyggelig og omtenksomt gjort! Det å “se” andre er også viktig. Vi kan så lett bli oss sjøl nok, og glemme å gi oppmerksomhet til de rundt oss.. Det gjelder både i bloggverdenen og ellers. 😀
Vet du hva det aller rareste er ? Det er at når man blar i eget arkiv husker man ikke at man har skrevet det og jeg tror at hvis noen har lånt noe og publisert det, så ville jeg ikke kjent det igjen 🙂
Mariann Sæther Tokle: Ja, det har du rett i. Jeg husker på langt nær alle innleggene mine, sjøl om jeg bare har blogget i noen måneder. 🙂
He, he, viktig å t fra d’n om andre folks meninger. Ikke alltid like lett, men deilig når det fungerer. Jeg har lært meg en bitte liten kunstpause før jeg svarer på spørsmål som har en kanskje ikke helt positiv (for meg) vinkling. Går litt inn i dette å gi blaffen.
Jeg hadde fryktelig lyst til å søke på teaterskolen, og da jeg i min egen studietid satt en del ganger i salen og så på de utøvende, var jeg misunnelig. (Jeg har ikke så lett for å bli det).
Men jeg fikk ikke en gang sjekket ut om jeg hadde talent, for mye sjenanse. Så den har også vært noe dr…..!!
Men husk, vi skal fortsett leve….og vi kan i hvert fall nyttiggjøre oss det vi har lært….på ett eler annet vis.
BforB: Sjenanse og frykt for hva andre synes har styrt mye av mitt liv og mine valg. (Og det har jo også vært MITT valg å la sjenansen og frykten få styre!) 😉