Det er ikke bare enkelt med sånne nymotens duppeditter…….

Jeg har jo allerede avslørt at jeg ikke er noen verdensmester når det gjelder pc’ens mange mysterier og muligheter. Etter at jeg startet med blogginga, har jeg imidlertid gjort store fremskritt….

– Når frustrasjonen over manglende mestringsfølelse blir stor nok, øker læringsiveren betraktelig!  

(Fra Boka :” Karidansens visdomsord” ……..  ennå ikke utkommet…….

…… og for så vidt heller ikke særlig planlagt……… på grunn av mangel på visdom……..)

Utkast tel framsie’……..Litt tynt med stoff…..foreløpig……..

(For første gang har jeg så vidt våget meg til å bruke et redigeringsprogram…..

Her går det bare en vei……….framover…..!!)

I fjor høst kjøpte jeg min første mobil med “Touch – skjerm”.

Da hadde jeg en lengre tilvenningsperiode….. Det var slitsomt…….. både for meg og de jeg har telefonkontakt med..

Jeg skjønte for det første ikke hvordan jeg skulle ta telefonen når noen ringte. De to første ukene hadde jeg derfor store kontaktvansker. Jeg trykket og trykket på den grønne telefonen som blinket på skjermen, men ingenting skjedde. Det endte med at jeg måtte ringe opp igjen …. HVER GANG!!!

Jeg ble mer og mer frustrert, sint og fortvilet…..

Jeg skulle aldri ha gått til anskaffelse av slik moderne elendighet!!!

Til slutt tok dattera mi affære :

Hun tilbød meg lynkurs i : “Hvordan Ta i mot anrop når du har anskaffet Touch – skjerm – Telefon????”  Hun demonstrerte og viste, og så ringte hun meg X antall ganger, til jeg mestret det.

Dagen etter hadde jeg et lite tilbakefall, så da fikk jeg tilbud om Oppfriskningskurs.

Nå går det (stort sett) greit. Det hender at jeg (uten å være klar over det) sender meldinger som har blitt lagret som kladd og som skulle ha vært sendt for flere uker siden. Det kan det komme mye rart ut av, men det går jeg ikke nærmere inn på her……

Mora mi har vært ivrig mobilbruker de siste 15 åra. Hun sender sms og mms og redigerer, trikser og mikser til hun får det til. Hun har alltid vært interessert i å prøve ut nye ting og elsker å finne praktiske løsninger på det meste.

Hun har imidlertid noen venninner som er litt mer som meg……….

Teknisk sperre ……… kan det kanskje kalles….

For en tid tilbake sendte mor en gratulasjons – sms i anledning av at en venninne hadde bursdag. Det varte og det rakk før det kom svar, men så, omsider, pep det i mors mobil…….

“KU”……..sto det…..

Jeg foreslo at mor kunne ha sendt et aldri så lite “MØ” som svar på tiltale, men det var nok ikke aktuelt……..

Gratulerer MØ dagen………?

Venninnen er nemlig et tvers i gjennom korrekt og dannet menneske, som absolutt ikke kunne tenke seg å “kalle opp” noen som helst. Hun nærmer seg nitti, og er klinkende klar i hodet. Jeg er overbevist om at hun aldri har bannet en eneste gang i hele sitt liv!! Jeg er også overbevist om at hun aldri har gjort narr av noen. Man konfronterer ikke sånne mennesker med tabbene deres, så fremt det ikke er HELT nødvendig….

Hun lever nok lykkelig uvitende om ku – meldinga…..

…..og sånn skal det være……… 

(Bilder : Privat og fra Google)