For mer enn 20 år siden var jeg i en svært vanskelig situasjon. Jeg var knapt 30 år og høygravid med barn nummer to.

Jeg gikk nærmest en “Kanossagang” mellom inkassobyrå og bank.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Episoden nedenfor fant sted kun tre – fire dager før jeg fødte:

Jeg satt i møte med en av kontorsjefene i banken. Moren min var med:

– Du skar itte gå dit alene nå, Kari!

I  etterkant så jeg at det var GULL verdt, å ha med en person som hadde vært ute i noen “Stormkast” tidligere. Det er jeg henne evig takknemlig for!!

Bankmannen skisserte en “Løsning” som verken jeg eller moren min ville gå inn for.

Da han skjønte at han ikke kom noen vei med de to “Kvinnfolka”, lente han seg over bordet og sa :

– I din situasjon ville jeg ha gjort AKKURAT det samme – men nå jobber jo jeg for banken!

Plutselig skulle han liksom være “Fortrolig Kompis” , og nærmest gi oss anerkjennelse!

Det var utrolig uprofesjonelt – og, ikke minst, kynisk!!

Jeg fatter ikke at noen kan orke å gjøre slikt……..

Jeg tror det foregår mye av den slags i “forretningsverdenen”. Man får anerkjennelse for å være “smart” på en svært lite sympatisk måte…..

Vi mennesker kan gjøre mye som vi i etterkant kan se at vi har liten grunn til å være stolte over. Det er ikke alltid vi er bevisste i gjerningsøyeblikket……..

Det er ikke det samme som å opptre utspekulert og kynisk.

Bankmannen måtte ta sin hatt og gå – relativt kort tid senere. Vi var tydeligvis ikke de eneste som reagerte på adferden hans.

Det er en grense for alt…. sjøl i forretningsverdenen……