Det var en gong ei nygift Kjærring………

Ho gjorde slik som a’ hadde lært at Kjærringer sku’ gjøra :

Ho vaske og ordne, strøk duker og pynte me’ blomster – så det sku bli riktig så hemkosli’.

Ho laga middagsmat i frå botn. Dessuten så bakt’a brød hør viku. Ho sto på; i frå tidli’ mårå tel sen kvæll…. 

Det hendte at Gubben kjøfte brød på buttikken, men da fekk’n beskjed tå Kjærringa om at det var Ufornufti’ ; for slikt vart både Dyrt og Usunt.

Kjerringa var nøye me’ å passe på at Gubben hennes såg ornt’li ut i klesvægen!

Når’n sku’ sta å kjøpe seg Penklær, vart a’ me’. Ho kunne itte ta sjansen på at’n kom hemmatt me’ ei skjorte som itte passte tel dressen, hell et slips som itte passte tel skjorta……..

Ho stolte itte på mannlige ekspeditører ho nemli’ –  for er det no’ som er sikkert, så er det at mannfolka itte ei SMAK!!!

Etter hørt fekk Gubben og Kjærringa onger. Det vart travle daer og lite ti’ tel fornøyelser tå noe slag…. Økonomi’n var stram, så det stoppe seg i grunn’ der og….

Noe tå det likeste Gubben visste, var å kjøpe pressanger. Han pleide støtt å gi Kjærringa si en pressang når a’ hadde bursda’  – hell når det var bryllupsdagen døms.

– Nei, nå får du GI DEG. Dætta har vi itte råd tel nå!, ropte kjærringa en gong’n kom hemmatt med en bukett me’ tullipaner.

Så lekse a’ tur seg ei regle om strømregninger, bilforsikringer og huslån……..

(Detta skjedde fell mer hell EN gong.)

 

Gubben fortsatte å kjøpe pressanger åt Kjærringa si . Han drømte om go’ord og klæm ………. men så fekk’n bære….

…… Kjærringkjæft ……

Kjærringa drømte om mer hjelp i huset. Ho følte at a drukne’ i arbe – for ho hadde nesten full jobb borte –  attåt alt som følgde me’ hus og onger heme. Samtidig ville a’ helst gjøra alt sjøl – slik at a’ var sikker på at det vart ornt’li gjort!

Ho drømte og om at ho og Gubben sku’ ta seg en ferietur alene – bære døm to UTEN onga.

Ho hadde lyst tel at døm sku ta seg en tur på resturang og eta midda’n ved et bord me’ tente lys……

Ho hadde lyst tel at’n sku’ bli me’ a’ å gå en tur –  i stella for å sitta å glo på TVen hør eneste kvæll……….

Ho ville bli SETT og HØRT og VERDSATT for den a’ var og for alt a’ gjorde……… men ho greide itte å si det på en ornt’li måte. I stella for bære kjæft ‘a og vart sint og sur.

Gubben vart mer og mer stille, tverr og vrang. Jo mer a’ skjelte og smelte og irriterte seg over’n –  jo verre vart’n……..

Han kjøfte riktig nok fortsatt ei gave åt a’ i ny og ne , men det var itte støtt’n tok seg bryet me’ å pakke inn gava lenger…….

 

Tel slutt skilte Gubben og Kjærringa lag….

Døm vart nemlig aldri slik døm sku’ ha vøri…

…….no’n tå døm……