Generelt synes jeg at medisinbruk er en privatsak mellom legen og den enkelte pasient. Jeg deler denne erfaringen fordi det er noe som har vært. Kanskje kan andre dra nytte av å lese om det?
Det begynner å bli noen år siden………og jeg har fått det såpass på avstand at jeg våger å dele….
…. også på sosiale medier……
– En tablett ved behov…….
Ja, det sto det på pilleesken med beroligende tabletter som jeg fikk av fastlegen. Jeg hadde sluttet med antidepressiva en stund i forveien fordi jeg slet så med bivirkningene.
Da den sløve bobla jeg hadde befunnet meg i (som en følge av “lykkepillene“) sprakk, nådde angstanfallene nye og større høyder! Det var ganske uutholdelig å være meg. Det var ganske uutholdelig for omgivelsene mine også…….
…….å omgås meg……
Når nøden er størst er det lett å ty til raske nødløsninger…..
– En tablett ved behov……
Etter hvert fant jeg ut at jeg hadde behov ganske ofte…….Jeg trengte en for å få sove og kanskje en til for å klare en eller annen utfordring i løpet av dagen. Det kunne være å dra av gårde med bil, eller kanskje møte opp i en sosial setting.
Så hadde jeg et lite problem :
Pillebeholdningen skulle nemlig vare i tre måneder – altså til neste legebesøk! Hvis jeg hadde vært litt for jevn med å forsyne meg av de små, hvite – så kom jeg i manko de siste par ukene før neste legebesøk!
Når man sliter med angstnevrose blir man gjerne kjent med ANDRE som strever med det samme……..Redningen var derfor bare en telefon unna………Tablettene var sjølsagt bare til LÅNS, så jeg måtte tilbakebetale når jeg fikk neste forsyning av legen.
Det var bra at lånene var rentefrie – ellers hadde jeg endt opp med en gedigen……………
PILLE – gjeld!!
Tusen takk for lånet…….
(Bilde fra Google)
Sjøl om jeg, til dels, vinkler dette humoristisk, så er det mye alvor som ligger bak….. Det er tøft å være avhengig av piller for å “mestre” hverdagen. I akutte krisetilfelle kan slike medisiner være til hjelp, slik at man får sove og slappe av, men de bør ikke brukes over tid. Hvis man ender opp med stadig å øke dosen, er man ute å kjøre….
Apropos kjøre….
Selvfølgelig var det forkastelig at jeg kjørte bil når jeg hadde tatt beroligende piller. Overfor meg sjøl forsvarte jeg det med at jeg var langt farligere i trafikken hvis jeg nærmest var paralysert av angst………
En blir god til å finne på unnskyldninger for både det ene og det andre når det butter som verst……..
Uansett hvilke utfordringer vi støter på i livet, må vi lære oss å takle dem og leve med dem som best vi kan……
For hva er alternativet…………?
Tusen takk for et åpent og ærlig innlegg, veldig godt skrevet. Og gratulerer med å klare å komme deg ut av de vonde sirkelen :), og kan betrakte den sånn på avstand i spedd en sunn humor 🙂
Å, kjære deg. Vær så snill. Ikke kjør bil i beruset tilstand! Du kan risikere langt alvorligere ting enn angstnevrose. Tenk på det. Dette må du ikke ta lettvint på. Gjelder ditt eget og andres liv! Da må du la være å kjøre bil dersom du har fått i deg piller. Dette må du bare slutte med. Hvor mange liv tror du går tapt i trafikken pga. rus. Sjekk med Trygg Trafikk. Kan aldri tenke meg at du har lyst til å bidra til den statistikken. Ønsker deg en fin dag, forhåpentligvis uten piller.
Jeg er glad jeg har sluppet å måtte bruke medisiner av et sånt slag før. Jeg har jo slitt litt i perioder jeg også, med mitt, men det var mest da jeg var i 20-årene. Hodet mitt er noe lett anlagt, kanskje til og med genetisk, for hele familien er ganske lett til sinns, nesten uansett hva som rammer oss. Men så klart vi blir lei oss som andre folk, men det får sjelden FESTE over lengre tid. Og glad er jeg for det.Men som sagt i 20-årene slet jeg. Men fant min egen løsning, som rett og slett gikk på å endre FOKUS, bevisst, og det funket. Og jeg ble en glad Frodith igjen. Når jeg har kommet opp i liknende situasjoner, perioder igjen etterpå, så husker jeg på at det er fokuset og hva jeg SELV gjør som er avgjørende. Men jeg vet at det ikke er like lett for alle, og jeg tror noen sånne grunn-stemninger i en kan være litt genetisk også. Så jeg har altså sluppet medisiner noen gang. Og som du beskriver her, så er det ikke lett å bare slutte heller. Jeg har hatt venninner som har brukt anti-depressiva, og det har ikke vært bare-bare å gå hverken AV elle PÅ dem. God klem til deg <3
irenglede: Hvis du hadde lest hele innlegget nøye, så hadde du sett at dette er noe som skjedde for flere år siden. Jeg bruker ingen form for medisiner i dag. Og som jeg skriver i innlegget : Selvfølgelig var det forkastelig at jeg kjørte bil når jeg hadde tatt en tablett.
dedicat: Jeg ønsker å vise at det går an å komme seg ut av den onde sirkelen. Jeg har det bra i dag, og sliter ikke mer enn folk flest. ! 😀
frodith: Jeg vil ikke gå inn på hva som gjorde at det ble så ille. Det er heller ikke vesentlig. Det var flere faktorer som til sammen gjorde at jeg ble utslitt på alle måter. Vi har alle en tålegrense , og den varierer sjølsagt fra person til person! Jeg føler at jeg har kommet styrket ut av det, og at det var utrolig mye læring i det! 😀
Nei, det har du rett i, det er ikke viktig for noen andre hva som var årsaken. Og du virker utrolig sterk, så det er tydelig at du har kommet styrket ut. Og det føler jeg også jeg har gjort når jeg har slitt, jeg har lært noe om meg selv, og derfor fått mer kontakt med hvem jeg er etter hvert. Jeg har nok vært utrolig heldig også for jeg må si at jeg ikke har opplevd så mye STORE sorger eller slikt. OG det er klart at ting er forskjellig fra person til person, fra hendelse til hendesle. OG har man hatt et traume, eller noe av større dimensjoner, så er det ikke bare å tenke positivt også løser det seg. Jeg snakker bare ut fra meg selv, og min livs-erfaring, og jeg har nok vært veldig heldig og ikke opplevd veldig mye vondt eller ONDT for den saks skyld. OG jeg er veldig takknemlig for det altså 🙂 Veldig glad for at du kom styrket ut, og har blitt den flotte, artige og sterke personen jeg oppfatter bak tastaturet <3
frodith: Takk for det Frodith. Jeg kjenner at det krever mer å skrive denne typen innlegg enn rent humoristiske, “ufarlige” historier…….. Jeg “er” imidlertid begge deler- både humoristisk og følsom. (Galgen)Humoren har reddet meg mange ganger. “Aldri så gæli at det ikke er godt for noe! ” Jeg kommer til å legge ut tre innlegg til om dette. Da handler det mest om hva som hjalp meg tilbake til et godt liv! Til sjuende og sist er det jo DET som er viktigst!
Uff, det er ikke lett når innsiden blir vrang! Glad du har kommet det ut av det, og sikkert med masse nyttig lærdom! Godt det finnes medisiner når noen trenger det også. Alle har vi våre opp- og neddager, og ikke alle klarer det uten hjelp. Fint at du forteller om det, for det hjelper andre som kommer i en sånn situasjon. Hurra for åpenhet! 🙂
natheless: Tusen takk for det! Jeg blir ekstra glad for hyggelige tilbakemeldinger når jeg skrive rom noe er såpass alvorlig og personlig. Ja, jeg håper at det finnes noen der ute som kan dra nytte av mine erfaringer! Jeg har jo, for lengst, kommet meg ut av det! 😀
Liker at du skriver om både det ene og det andre, det gjør både deg og bloggen din interessant vet du! Ha en strålende aften! 🙂
natheless: Tusen takk. Ja, litt variasjon er bra, nesten uansett hvilket område det gjelder! En strålende aften ønskerjeg deg også! 😀
Du leser sikkert endel blogger og ser at det er ganske mange som sliter med forskjellig. Jeg synes det er interessant lesing og spesielt det du har tenkt å skrive om, hvordan komme seg tilbake til et godt liv. For jeg tror det er veldig individuelt, og ingen fasitsvar på. Jeg må innrømme at som det nattmenneske jeg er så er det sovemedisin som er min fastfølge medisin om jeg må stå opp før kl 12 en dag, eller i feriene mine når jeg har lyst å snu døgnet.
maiken: Takk for hyggelig tilbakemelding.:) Vi har individuelle søvnmønstre. Det er ikke alle mønstre som er så enkle å kombinere med et A4 – liv. For deg er det trolig greit å jobbe om natta, og det er det mange som sliter med. Jeg er nok litt B – menneske. Jeg jobber for tida både dagskift og kveldsskift. Når jeg jobber dag, må jeg opp klokka seks om morgenen. Da har jeg to vekkerklokker på ringing….for sikkerhets skyld. 🙂 Ja, jeg leser en del blogger.Jeg synes det er interessant å lese om andres erfaringer. Står man midt oppe i noe som er fryktelig tungt, tror jeg det er klokt å være forsiktig med å legge ut om det på offentlige medier. Da kan man fort gå i den grøfta at man henger ut sine venner og bekjente i samme slengen. Dessuten blir man dårlig til å være objektiv i faser av livet der man sliter veldig. 🙂 Det vet jeg av egen erfaring.:)
Jeg har hatt fryktelig respekt for piller, så da jeg ble foreslått dette for noen år siden takka jeg nei. Men det var fordi jeg hadde følelsen av kontroll og at det handlet om en type sorg for meg. Jeg har vært heldig å sluppet angst, HELDIGVIS!
Men som en lege sa, det er dette tilbudet vi har kapasitet til å gi – tabletter. Jeg sa til den legen at “jeg tror du forstår meg, at jeg ikke vil ha tabletter” – og han protesterte ikke.
BforB: Jeg er blitt veldig skeptisk til både “lykkepiller” og beroligende tabletter. Noen kan sikkert ha god nytte av anti-depressiva, men da bør det være kombinert med annen behandling.Felles for begge typer medisiner, er at de kan dempe symptomer. Så er man like langt den dagen man slutter med piller, så fremt man ikke har klart å få til endringer i livssituasjon eller adferdsmønstre.