Da jeg var 19 år, begynte jeg på lærerskolen.
Jeg vet ikke helt hvorfor, egentlig…… Noe skulle man jo begynne med – og to måneders sommerferie er vel heller ikke å forakte?
Lærerstudent med Krølltang-lugg, tidlig på 80-tallet.
Strikketøyet var alltid med………..
Karneval på lærerskolen. Jeg brukte kakao som kamuflasjefarge i fjeset!
Det tok lang tid før noen gjettet hvem som skjulte seg bak militærkostymet…..
Jeg må innrømme at jeg aldri har vært en av dem som har følt det store KALLET til å bli lærer. Likevel tok jeg lærerutdannelse og jobbet som lærer i mange år. Jeg likte best skoleavslutningene før jule – og sommerferien….Det var ikke BARE fordi jeg hadde en lang ferie foran meg…………Det var også fordi mye av den vanlige undervisningen falt bort på grunn av at vi jobbet med sanger og skuespill som skulle framføres under avslutningen.Da var jeg i mitt ess!! Da var rammene friere og det var rom for å være litt ekstra oppfinnsom.
Det er kjempemoro når en sjenert og lespende liten førsteklassing våger å stå på scena og synge solo av full hals foran alle foreldrene…….
En kan bli rørt til tårer av mindre…………
Jeg trivdes egentlig ikke så godt med vanlig klasseromsundervisning. Jeg kunne ha lett for å kjede meg og synes at dagene ble litt for like. Da ble jeg irritabel og sur, og sikkert ikke særlig trivelig……..
Det er først i etterkant jeg har skjønt at jeg egentlig kjedet meg, sjøl om jeg ofte følte meg stresset og syntes at ting ble uoversiktlige……..
……. det opplevdes ofte som litt meningsløst………
Jeg er veldig lite lysten på flere RETTEBUNKER!
I en periode hadde jeg spesialundervisning med ei lita gruppe elever som strevde litt med lesing og skriving…….De timene likte jeg godt! Elevene var veldig raske med å komme seg inn på grupperommet når friminuttene var over. De måtte nemlig det, for å rekke å gjemme seg bak skjermbrettet som sto der inne FØR jeg rakk å komme i døra.
Så hadde vi et lite “Late-som-skuespill”, der jeg pratet høyt med meg sjøl og lurte fælt på hvor det ble av dem……… Bak skjermbrettet hørtes små knis……Så skravlet og tullet og tøyset vi litt ei stund og hadde rollespill og dramatisering av dikt…..
……….og så jobbet vi litt i bøkene til slutt – litt lesing og litt skriving…….. 10-15 minutter var i grunnen akkurat passe. Det var vi skjønt enige om!!
Sånn gikk nu dagan…….
Plutselig en dag kom klassestyreren uanmeldt inn på grupperommet :
Neimen, sitt’ de bære her og TULLER, de a’ ???
Snakk om å bli tatt på fersken!!
Da var det fort fram med bøker og skrivesaker! Både elevene og jeg skjønte virkelig ALVORET i saken!!
Full skjerpings!!
Nå er det en del år siden jeg hadde fast jobb i vanlig skole. Helsa sviktet, og jeg hadde et lengre avbrekk fra arbeidslivet. Jeg har prøvd meg på litt av hvert i årene som har gått etterpå.
Jeg har vært gartnerassistent gjennom Nav…..
Jeg begynte også på et blomsterdekoratørstudie, men fant ut at interessen min der er mer på hobbynivå…….
Symmetrisk borddekorasjon i Dekorativ stilform fra da jeg gikk på blomsterdekoratørskolen…
Jeg hadde noen lyse øyeblikk….. innimellom……
men jeg fullførte ikke skolen……
Nå jobber jeg i en omsorgsbolig. Det er ikke så store stillingen, men jeg tar på meg en del ekstravakter når jeg får spørsmål om det.
Dessuten har jeg jo gard, men jeg leier bort fjøs og jord…..
Jeg vet ennå ikke helt hva jeg skal bli når jeg blir STOR…. Jeg bør vel snart finne ut av det – i og med at jeg fyller 52 år om kort tid????
Jeg er nok litt eventyrlysten også……… innerst inne…….
Så gjelder det å VÅGE da………. Være litt MODIG!!
Å BLOGGE er vel litt modig, kanskje???
Det er i alle fall MORO!!!
Litt morsomt at jeg har tenkt på deg som lærer….kanskje du har sagt noe om det før??
Det å våge er viktig, men så fryktelig skummelt. Og det å vite hva en skal bli er ikke så lett.
Men den “pennen” din burde kunne brukes til mye.
Jeg vurderte en periode og ta pedagogikk, fordi da ville jeg ha en mer “salgbar” utdanning, men tanken på undervisning lokka ikke. Tror det er viktig å føle sterkt på den lysten, og yrket er veldig viktig. Men syns din læremetode med skjermbrettet hørtes ut som en bra metode :).
Ikke så enkel den der veien, uansett er den livet – og egentlig ganske interessant om en distanser seg litt inn i mellom. For er alt så nøye……artig bør en i det minste prøve og ha.
Du er i allefall supergod til å formidle…så noe innen det måååå jo være det det rette for deg :))
Jeg har jo jobba med barn “hele livet” og håper å komme tilbake til det når jeg blir frisk nok 🙂 Og som deg jeg elska de uformelle samværa med barn ,der vi kunne finne på noe på selv ..ikke følge et opplegg..og det vet jeg var populært hos barna også :))
Fin du var med krølltang lugg…husker godt den krølltangtida …
Ikke lett å kjenne deg igjen med bart nei..hehe.. Veldig gøy med blogging :))
annebe: Ja, det er akkurat den uformelle biten som er den beste…..der man kan “slippe opp” litt – og samtidig holde seg noenlunde innenfor “rammene”. D
BforB: Ja, artig bør vi ha det. VI skal kunne le AV oss sjøl og MED hverandre! Er vi riktig trygge, kan vi le litt AV hverandre også…… så lenge det er Varme & Kjærlighet i bunnen! 😀
Å blogge er litt modig, synes jeg også 🙂 Man gir av seg selv, hvertfall DE som gjør det…for å si det sånn 🙂 Og man får formidlet mye, og jeg elsker den hobbyen. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg hadde nok heller aldri orket å være lærer i vanlig skole, jeg elsker små grupper der jeg kan blir kjent med elevene ordentlig, og letter se hvor problemene eller styrkene ligger. Derfor er klasser med døve perfekt for meg. Gjerne bare en 6-7 stykker av gangen, for det passer best rent visuelt 🙂 Og spesielle elever midt oppi det hele, kjempegøy. Og jeg liker godt å se når jeg klarer få dem til å lese også jeg 🙂 Du begynte jo VELDIG tidlig på lærerskolen da. Jeg var hvertfall 22 😀
Det høres ut som du har vært gjennom litt av hvert, og litt sånn valgt ut fra tilfeldigheter og de inderlige ønsker og dyp idealisme. 🙂 Jeg har vært så heldig at jeg har trivdes hver eneste dag i de jobbene jeg har gjort, og de siste 35 år på samme arbeidsplass men med et hav forskjellige stillinger. Lykke til med jobbevalget når du blir stor 😀 Jeg begynte jo å studere når jeg gikk av me pensjon.. deltidsstudent i to år.. så det med ”hva skal du bli når du blir stor…” Det har jeg hørt noen ganger 😛
frodith: Ja jeg tror jeg kunne ha trivdes i en slik jobb som du har. Men det blir vel ikke så jeg starter på en lengre utdannelse nå. Kanskje noen kurs eller høyden et årsstudium. Det var litt tidlig å begynne da jeg var 19. Jeg var ikke moden nok , det ser jeg nå…. Tror du er en VELDIG god lærer. Det virker som om du har mye varme, engasjement og oppfinnsomhet i deg!!!
dedicat: Jeg synes du er en artig kar. Du ser ut til å ha mye livsvisdom og klokskap. Det avspeiles også i det du skriver, både i historiene og diktene. Jeg er glad for at jeg har blitt kjent med en kar som deg her inne. Jeg trenger å ha litt vennskapelig kontakt med “ufarlige” menn som har det godt med konene sine!!! Jeg opplever deg langt fra som noen kvinnehater. Du er i stand til å se nyansene og kan ta ting humoristisk. Du kommer heller ikke med noen hevet pekefinger til meg når jeg buser ut med både det ene og det andre som kan virke provoserende på mange menn! En liten klem skal du få fra meg! Og igjen – hils til Madammen! 😉 😀