Foran meg i kassakøen på Kiwi står ei ung jente. Hun er diger, rett og slett ekstremt overvektig!
I handlekurven hennes ligger det to poser potetgull og ei stor plate med sjokolade.
Ikke noe annet…….
– Det er neimen ikke noe rart at hun ser ut som hun gjør! Hvordan går det an å spise seg så feit?! Tenk å ville seg sjøl så vondt!! Det MÅ da gå an å skjerpe seg litt, i alle fall!
Huff og huff………
Det er inne i mitt hode denne tankerekken foregår…….
Da jenta skal pakke varene sine i handleposen, får jeg se fjeset hennes……. Hun har uvanlig vakre øyne. De er store og uttrykksfulle og avslører en uendelig sårbarhet. Hele kroppsspråket viser at hun er så inderlig klar over at hun blir lagt merke til på grunn av fedmen.
Hun vet hva folk tenker om henne….. Hun aner med hele sitt følsomme vesen at hun blir utsatt for fordømmelse – uten at den blir uttrykt i rene ord………
Hun blir påminnet om sin fedme utallige ganger hver dag!
* Når hun må streve seg opp fra senga…
* Når hun må kle på seg sine store, uformelige klær……
* Når hun skal bøye seg for å knytte skolissene sine……
* Når hun sitter på tog eller buss, og ingen setter seg ved siden av henne fordi hun fyller opp to seter alene…..
* Når hun skal handle klær og er henvist til joggebukser i størrelse XXXL fordi det er de eneste buksene hun får på seg……
* Når hun trenger en ny kjole, og må få den spesialsydd etter nok en ydmykende runde med målebåndet……
……….og når hun står i kø i matbutikken og må forholde seg til fordømmende blikk fra sånne som…..
MEG!!!
Når jeg er sint, stresset, sliten eller lei meg, må jeg innrømme at veien til matskapet kan være kort…..
For mitt vedkommende har det kun ført til noen få kilo ekstra……
Jeg har innimellom kjent på at magen har vært litt i veien når jeg har sittet på en stol og bøyd meg for å knytte skolissene. Da har jeg klart å skjerpe meg, slik at jeg har fått bort et par kilo.
For noen er ikke dette ubehaget nok til at de klarer å stramme inn. For dem har matinntaket kommet helt ut av kontroll. Da KAN det være snakk om overvekt som en følge av en psykisk lidelse.
Hvilken rett har vi til å dømme dem for det?!
Jeg leste nylig en blogg der bloggeren øste ut sin frustrasjon over både feite og skinnmagre modeller. Etter bloggerens mening var disse personene slett ingen forbilder, og de burde verken hylles eller få lov til å vise seg fram.
Nei, man er ikke noe sunt kroppsforbilde når man er ekstremt over – eller undervektig.
Så langt er jeg enig med bloggeren.
Den overvektige modellen som var avbildet i bloggen påberoper seg (så vidt jeg vet) heller ikke å være noe “Sunnhetens Kroppsideal”. Hun er imidlertid et forbilde på at det går an å synes sjøl om man ikke er “perfekt“!
Vil vi ha en verden der det bare er de som er mellom 15 – og 25 år, og som er passe slanke og veltrente som har lov til å la seg avbilde og legge ut bilder av seg sjøl?? Så skal alle vi andre bøye våre hoder i skam og gjemme oss vekk som best vi kan?? Vi bør ikke vise oss fram offentlig, vi bør ikke la oss avbilde, og vi bør i hvert fall ikke gå på stranda i badedrakt!
Vi er nemlig så vemmelige å se på!!
For vi er ikke Perfekte Kroppsforbilder…….
Vanskelig tema det der! :/ Jeg har egentlig ikke så mye fornuftig å komme med.
Virkelig sans for bloggen din 🙂 Skal helt klart følge deg ! Ha en super helg !
Jeg har vært sånn som denne jenta i butikken…jeg har vært den som har måttet takle dømmende blikk, kommentarer, mobbing…grusomme ting som førte til psykiske problemer, som igjen førte til at jeg la mer på meg, og videre større psykiske problemer. En ond sirkel. Jeg visste godt hva folk sa bak ryggen min, men alle tingene som de sa..det var ikke nyheter for meg. Og alle de tingene tenkte jeg om meg selv også. Vi mennesker dømmer hverandre altfor ofte, men det er ingenting i forhold til hvordan mange dømmer seg selv. Av alle, var det jeg som trykte meg selv mest ned i grusen. Jeg gikk til slutt til det steget at jeg gjennomgikk en slankeoperasjon for å få bukt med problemet…og nå opplever jeg med jevne mellomrom å bli dømt for det og. For at jeg faktisk gikk hen og fikk hjelp for det jeg ble dømt for. Og det er for meg helt uforståelig at det er så enkelt å ha så lave tanker om andre…men så tar jeg meg selv i å dømme deg. Da jeg startet å lese blogginnlegget ditt dømte jeg deg…uten å kjenne deg. Jeg tenkte at du var slik som alle andre som dømte meg…som ser ned på overvektige. Så jeg var ikke noe bedre selv. Men så leser jeg videre, og skjønner at joda…disse tankene dukker lett opp, det er menneskelig å ha dårlige tanker om andre, og å gjøre feil. Det som skiller mellom en god og en dårlig person sånn sett, tenker jeg er om vi innrømmer feil, og lærer av det. Jeg er glad du klarte å se lenger enn de første tankene dine om denne jenta. Det er engang slik at vi ikke kan vite hvordan det er å leve i en annens kropp og sinn, og vi vet aldri hva som foregår under overflaten. Neste gang du er i en lignende situasjon, tenker jeg at kanskje du smiler til personen i stedet…kanskje det er det den personen trenger for at dagen som er full av dømmende blikk, kommentarer og selvdestruktive tanker, skal bli litt bedre 😉
Fint innlegg du har her…
Har lest den samme bloggen du har referert til og nå er akkurat det innlegget fjernet fra den bloggen (om det da er samme blogg vi tenker på da)
Kan ikke folk få være som dem er uten at andre skal dømme dem norom og ned?
Nei, for hva skulle da folk ha å bryr seg med om da tro…
Ha en strålende helg!
Flott lesing! (Er det noe som heter “lesing” forresten? Kanskje jeg har laget et nytt år? 😛 Litt avsporing…) Mange gode tanker i det du skriver. Jeg leste også det innlegget du refererer til på slutten og er veldig enig med deg: Det er så viktig å prøve å påvirke mennesker til å være fornøyd med seg selv. Lære de å se hvor pen de selv kan være, til tross for at man gjerne har noen kg for lite eller for mye. Så kan man heller fokusere på sunnhet og gode mat- og treningsvaner i forbindelse med helse og ikke nødvendigvis i forhold til utseende.
Hilde: Takk for at du deler disse tankene! Ja, dessverre har vi lett for å dømme hverandre. Samtidig har vi også lett for å dømme oss sjøl……. Jeg tror mange av oss trenger slike “oppvekkere” som jeg fikk, for å bli bevisste hvor fordømmende vi kan være i enkelte situasjoner.
mineordogtanker: Takk for det – og det samme!. Ja, vi må jobbe med å bli litt rausere med hverandre. Det er til det beste for oss alle!
Fru meg: Ja, veldig enig med deg når det gjelder det med fokus på helse i stedet for på utseende.