Jeg flyttet til Oslo i september 2018.

Da var jeg rimelig slank.

En hektisk sommer, med mye jobbing (kombinert med flytteforberedelser), bidro sterkt til at buksene ble romslige.

 

Et halvt år senere var ståa noe annerledes.

Rundt 7-8 kg hadde liksom bare sneket seg på.

 

Jeg tok meg jo et “friår”, og hadde makelige dager.

God tid til å “kose meg” fikk jeg også.

Turene jeg gikk, ble ikke nok til å oppveie for all latskapen og kosen…

 

Badevekta sa takk for seg senhøsten 2018, så jeg levde lykkelig uvitende om at vektkurven var for oppadgående…

Men…

…da jeg skulle ha på meg en to år gammel kjole…

…som var av det nokså ettersittende og lite elastiske slaget…

…gikk det så absolutt opp for meg at det hadde skjedd noe.

 

Jeg slet nemlig skikkelig for å få dratt opp glidelåsen.

Sideflesket måtte rett og slett dyttes møysommelig til side for at jeg skulle unngå at det kom i klem…

 

Behagelig var det ikke…

…og kjolen ble hengende i skapet…

 

Først utpå høsten i fjor begynte jeg å ta rev i seila.

Ny badevekt ble innkjøpt, og sannheten om vektøkningen sto der – svart på grått!

 

Jeg var standhaftig fram til jul.

Målet var å komme under 70 kg.

Jeg klarte det nesten.

Omtrent fire kg forsvant…

…før julefristelsene tok innersvingen på meg.

 

I februar hadde rundt to kg sneket seg på igjen.

 

Mange har klaget over “Koronakarantene-kg.”

DET bestemte jeg meg for at jeg slett ikke ville “Dra på meg”.

Fra Norge stengte ned i midten av mars, og fram til nå, har vekta gått pent og pyntelig nedover

Omsider er jeg på “Riktig side av 70-tallet!”.

 

Daglige yogaøvelser, og lett styrketrening, har også bidratt til at jeg føler meg piggere og mer bekvem enn jeg gjorde i fjor sommer!

 

Det er imidlertid forfengeligheta mi som har vært hoved-drivkrafta.

Jeg må nok bare innrømme det…

 

Det burde ha vært helsegevinsten som sto mest i fokus.

For:

Det har blitt merkbart lettere å bøye seg etter hvert som det har blitt mindre spekk under ribbeina.

Det er også lettere å gå i motbakker, forsere trapper…

…og å hoppe!

 

5-6 kg (Som er omtrent det jeg har tatt av siden jeg var på mitt aller tyngste i fjor) er jo ikke så mye…

…men det merkes altså godt!

 

Det er slett ikke bra å bli aldeles opphengt eller hysterisk når det kommer til mat og vekt.

Å være veldig undervektig er minst like skadelig som det stikk motsatte.

Begge deler kan være direkte farlig!

Jeg synes imidlertid det er uheldig om noen nærmest “forherliger” det å være skikkelig overvektig.

Det ligger ikke mye egenkjærlighet i det å spise på seg veldig mange ekstra kilogram.

Da spiser man ikke for å bli mett eller for å kose seg.

Det handler mer om en slags spiseforstyrrelse “den andre veien”; i form av ukontrollert “stapping”.

 

Ja, jeg vet at det finnes ulike tilstander som gjør det vanskeligere å holde vekta.

For de aller fleste av oss (som er alminnelig friske) er det uansett slik at overvekt kommer av for høyt matinntak og/eller feil type mat.

En blir ikke nødvendigvis veldig mett av ett wienerbrød med melis, eller en skolebolle, men det er skikkelige “bomber”.

Kalorimessig tilsvarer ett stort wienerbrød en god porsjon sunn middagsmat.

 

Nytelse kan være så mye annet enn bare mat.

Forresten går det fint an å nyte sunn mat også. 

 

Jeg er veldig innstilt på at jeg vil unngå å legge på meg igjen.

Det ville være utrolig dumt å la det skli ut igjen.

Jeg vet at det er en fare for nettopp det.

Det nytter ikke med “kurer” – en må endre på spisevanene for å få et varig resultat.

 

Ett av mine “triks” er å la være å handle inn søte og salte fristelser.

Rett og slett unngå å ha dem i hus…

…mer enn en sjelden gang.

 

Om jeg blir fysen på noe, så rekker jeg nemlig som regel å besinne meg…

…dersom jeg først må gå til butikken for å få tak i det!

 

Nå i varmen har jeg heller skeiet ut med en pinne-is enn å kjøpe en hel isboks, for å ha “på lager” i fryseren.

Det hjelper nemlig så sørgelig lite å handle “stort”, dersom jeg spiser opp halve boksen i en smell!

(Hvilket jeg har en tendens til å gjøre!)

 

Slik ser det ut i kjøleskapet mitt nå.

Jeg har bestilt matvarer fra kolonial.no i morgen.

Det er litt lite utvalg i kjøleskapet mitt akkurat nå!

 

Slik ser det ut i matskapet…

 

Det er mange kalorier i disse skapene, men få eller ingen fristelser.

Skal jeg først kose meg, så er det ikke akkurat mandler, valnøtter, meierismør og creme fraiche jeg kaster meg over…

 

Og slik ser jeg ut i postordrekjole på tilbud til kr 199,-.

 

Jeg klarte ikke å dy meg, og er kjempefornøyd, sjøl om jeg har sett at denne modellen er satt ned helt til kr 99,- etter at jeg kjøpte min.

 

Når jeg ser på bilder som Frodithen og jeg tok i fjor sommer, så ser det ikke ut til at det er så stor forskjell. Vi har nemlig lært oss til å knipse fra “heldige vinkler”.

Nå slipper jeg å tenke så mye på det…

 

“Forfengeligheta lenge leve…”