Det er moro å prøve noe nytt…

 

I går hadde jeg invitert middagsgjester…

…i et slags forsinket “juleselskap”.

Da syntes jeg at jeg måtte lage en kake til kaffen!

 

Valget falt på “Kladdkake med sjokoladefudgeglasur”.

(Oppskrifta fant jeg på “Det søte liv”)

 

Jeg baker sjelden, og om jeg gjør det, så faller valget ofte på litt “lettere” kaker, som for eksempel eplekake.

 

Av og til er det imidlertid godt med ei skikkelig…

…konfektbombe!

Da jeg hadde helt den lunkne karamell-sjokolademassen over kaka…

…forsto jeg at dette kom til å ende med total…

…oversvømmelse…

 

Jeg langet ut etter en bolle som jeg slengte over kaka i hui og hast…

…i håp om å forhindre…

…”kakastrofen”!

Så satte jeg kaka på balkongen til avkjøling…

 

Da jeg avduket herligheten på formiddagen i går, var det dette synet som møtte meg…

Kaka hadde nærmest druknet i glasuren…

 

Men…både gjestene og jeg syntes den smakte…

…helt fortreffelig…

 

Det var bare det at det kanskje hadde blitt litt for mye av det gode!

 

Neste gang jeg baker denne, skal jeg derfor halvere glasuroppskrifta og bruke kake-ringen på forma til å holde glasuren på plass til alt har stivnet.

I og med at kaka er så mektig, er den utrolig drøy!

Ingen orker å spise store mengder av noe slikt!

 

Den egner seg også godt til å fryse ned, så nå har også jeg kakebakst i fryseren.

Som sagt så skjer ikke det ikke så ofte lenger!

Jeg kan ikke utsette meg for alt for mange fristelser.

 

Det er nemlig relativt sjelden at jeg har “kaffefræmen” til å hjelpe meg med å fordele kaloriene…