Nylig snakket jeg med ei venninne i telefonen.

Blant annet filosoferte vi litt rundt dette med å bevare nysgjerrigheten opp i godt voksen alder.

For eksempel gjennom å våge å utforske og gjøre ting vi ikke har prøvd før!

 

Plutselig utbrøt hun:

“Kari, nå fekk je lyst te’ å lesa et dikt for deg!”

Og…

…så leste hun opp diktet som jeg har gjengitt nedenfor.

Det traff meg nemlig så sterkt, at jeg ba henne om å ta bilde av arket og sende det til meg.

 

Og…

…så fikk jeg lyst til å dele det her på bloggen.

Det er signert M.A.

Det kan imidlertid se ut som om det er en kar ved navn Gustav Käser Training som har skrevet det:

 

Å være ung!

 

Ungdom betyr ikke bare et livs-avsnitt, men en åndelig innstilling.

Dens særpreg er vilje, forestillingsevne og følelsesmessig engasjement.

Det betyr at motet seirer over motløsheten, og at eventyrlysten seirer over

tilbøyeligheten til å ha det makelig.

 

Man blir ikke gammel fordi om man har levd et visst antall år.

Man blir gammel når man ikke har noen idealer lenger.

Årene setter sitter preg på huden, men å oppgi alt som heter idealer, setter sitt preg på sjelen.

Fordommer, tvil, frykt og håpløshet er fiender som litt etter litt trykker oss ned til jorden, og lar oss, åndelig sett, bli til støv før døden inntrer.

Ung er den som fremdeles kan møte livet med undring og begeistring; som stiller mange spørsmål, like utrettelig som et barn.

Den som våger å utfordre skjebnen, og glede seg over livets mangfoldighet.

 

Du er like ung som din tro, like gammel som din tvil.

Like ung som din selvtillit og dine forhåpninger, like gammel som din motløshet.

Ung er man fremdeles så lenge man er mottagelig for det som er vakkert, godt og storslagent, og samtidig mottagelig for det budskap vi får fra naturen, medmennesker og alt det ubegripelige som tilværelsen rommer.

 

Hvis ditt hjerte en dag skulle tæres av pessimisme, og gnages i stykker av kynisme – måtte da Gud ha barmhjertighet med din sjel – en oldings sjel.