“Det er aldri nei i hans munn!”
“Han stiller alltid opp!”
“Hun er så snill og raus, stiller aldri krav om noe som helst!”
“Hun lar meg være akkurat som jeg er!”
Det må vel kunne kalles “hederlig omtale”?
Men det å være “Snill&Grei”, kan fort forveksles med det å være ettergivende.
I så fall:
Hva er årsaken til at jeg har en tendens til å gi etter framfor å sette tydelige grenser?
Ofte handler det om frykten for konfrontasjoner…
Redsel for avvisning…
…eller en måte å “kjøpe seg fri” fra dårlig samvittighet.
Forresten: Hvis drivkraften er det siste: Hvem er det jeg tenker mest på da?
“Jeg får så dårlig samvittighet hvis jeg lar være å gjøre det!”
Det betyr jo ikke at vi aldri skal stille opp og hjelpe et medmenneske…
…eller gjøre noe “av ren plikt”…
…sjøl om egoet har mer lyst til noe annet.
For:
Jeg er overbevist om at det har blitt utført mange gode gjerninger…
…til tross for at hovedmotivet kanskje har vært frykten for samvittighetskvaler!
Det gjelder å finne en form for balanse i det hele!
Konsekvensene av ettergivenhet er ikke alltid til det beste for den som får viljen sin.
Hva skjedde når jeg prøvde å overtale min mor til å kjøpe godteri når vi var på kolonialen og handlet?
Det får du svaret på i videoen under!
Tror nok vi er mange som kjenner oss igjen i dette her, ja.. 😉
Alt vi gjør som regel beskriver hvordan vi er og hvordan vi har det. Det vil vises til syvende og sist:)
Ha en fin dag.
Ja, viktig å vite hva som er SINE tanker og meninger, og ikke ALLTID gi etter. I alle fall VITEnår man gjør det.. Samtidig som man av og til må inngå noen kompromisser eller GI SEG, fordi det i EN sammenheng kan være mer riktig å følge den andre sin tanke. Gi og ta, og ha respekt for hverandre sine tanker. VIktig. 🙂