Nylig avdøde Karsten Isachsen har skrevet en del om det;
blant annet i boka : “Sint, Sant, Sunt!”
Jeg fant også en tekst på nettet der han skriver om dette temaet.
Nedenfor har jeg kopiert et utdrag fra denne teksten!
Jeg synes han skriver godt – og utrolig vettugt!!
“Jeg vet ikke om du ligner på meg, men jeg tror at jeg er ganske flink til å gi menneske rundt meg en skikkelig tabbekvote.
Og jeg forlanger alltid en skikkelig tabbekvote til meg selv, jeg vil ha plass til litt kreativ galskap ? Det går jo så fort dette livet.
Men det er to mennesker jeg alltid har forholdt meg helt annerledes til enn til alle andre mennesker, og det er mor og far. Jeg kan vel enkelt si det sånn at jeg hele livet kun har stilt ett krav til mine foreldre, og det er at de skal være fullkomne.
Noe mer har jeg ikke forlangt. Men hvis jeg på noe punkt har kunnet påvise at mor eller far ikke holdt mål, ja da har jeg gitt meg selv verdens beste grunn til å være verdens bitreste menneske. Og så har jeg sagt til meg selv: Hadde moren min vært annerledes, hadde faren min vært annerledes, så hadde livet mitt vært annerledes.
Kanskje har jeg rett, kanskje livet mitt ville vært helt annerledes hvis mor eller far var annerledes.
Men det jeg ikke har rett i, det er at jeg da resten av livet skal gå og bebreide mor og far.
Å bli voksen, det er å ta ansvar for sitt eget liv, det er å stå som eier av sin barndom, stå som eier av sin seksualitet, stå som eier av sin irritabilitet.
I de øyeblikk hvor du bebreider mor eller far aller hardest, så tenk et øyeblikk denne tanken:
De hadde også en barndom, som du nesten ikke vet noe om. Og de hadde heller ikke foreldre som var laget av gullstøv, og de kom heller ikke helt forlengs inn i det voksne liv.
Hvis du vil leve et rikt og fritt liv, så forsone deg med virkeligheten og forlat bebreidelsesbransjen.
Her er fire linjer skrevet av en 18-åring:
Du er ikke voksen den dagen du er myndig.
Du er ikke voksen den dagen du er ferdig med utdannelsen din.
Du er ikke voksen den dagen du gifter deg.
Du er voksen den dagen du tilgir dine foreldre.”
Karidansen var en relativt “Rolig og fornuftig” tenåring.
Jeg var sjelden på fest, drakk meg nesten aldri full og var langt fra “Lett å få til sengs”!
19 år ung , og ganske naiv og troskyldig……..
Av mine jevnaldrende fikk jeg ofte høre at jeg virket så “uskyldig”….
Da jeg møtte dem igjen mange år senere, så gjentok de nettopp dette……
Så da var det vel gjerne slik jeg ble oppfattet……
Jeg fikk et slags forsinket tenåringsopprør etter at jeg fylte førti….
Nei, jeg begynte ikke å leve et veldig utsvevende liv, med “Mannfolk, Vin og Sang”……
…….. men jeg tok nok igjen LITT av det forsømte! (Sunget har jeg gjort hele livet!)
Jeg tror at en eller annen gang i livet så “må” man ha et lite OPPRØR……..
I alle fall når man har vært en relativt snill og oppofrende “Flink Pike”……
……som gjennom livet (stort sett) har gjort det hun trodde ble forventet av henne!
Nå handlet nok ikke dette opprøret så veldig mye om mine foreldre…..
…..men når man har gått i gjennom en årelang periode med sterk angst, utmattelse og depresjon…..
…..så er det fort gjort å se seg tilbake, og lure på HVORFOR…..
…..og da skuler man gjerne til……….
…..BARNDOMMEN!
Det måtte jo være foreldrene mine som hadde vært for overbeskyttende og ikke lært meg å sette grenser….
……..måtte det ikke???
Så da gikk jeg på sjølutviklingskurs en masse…….
……..skilte meg fra Gubben…….
……..og begynte å Levva Livet!!
( I alle fall littegrann!)
Nå angrer jeg ikke på skilsmissen…..
Jeg angrer heller ikke på de andre forholdene……
…….som har tatt slutt.
Jeg angrer ikke på sjølutviklingskursene heller….
For alt sammen har vært en del av min læringsprosess!
Dessuten er det ganske bortkastet å angre……
…….man får heller satse på å unngå de samme grøftene på veien videre!
Det siste året har jeg fortalt mora mi at jeg ser at hun har hatt rett i veldig mye det hun har sagt til meg……
…..men jeg var bare ikke klar for å ta det i mot der og da!
Jeg har også sagt at jeg ser at jeg ikke har verdsatt henne nok for alle de gangene hun har stått ved siden av meg og støttet meg alt hun har maktet!!
Jeg fikk aldri sagt det samme til far. Han døde da jeg var 23…….
Vi klarte ikke å snakke om følelser da det gikk mot slutten…….
Det ble for vanskelig og vondt…….
………og vi måtte beskytte oss.
Men jeg ser at han også hadde veldig mye omsorg for Karidansen og ville hennes aller beste…….
……. sjøl om han kunne virke litt morsk og streng i blant!
Noen har hatt foreldre de overhodet ikke orker å ha noe med.
Det er forståelig……..
Det er ikke ALT som kan tilgis……….
En MÅ ikke ha kontakt med sine foreldre……
…….hvis de har gjort VELDIG stygge ting…….
Så får en prøve å akseptere at det er til det beste at man ikke har kontakt……..
…….sjøl om det er fryktelig leit for dem det gjelder.
For en stund siden så jeg at en person hadde skrevet at vedkommendes foreldre hadde “Sugd balle”……
Ikke vet jeg hva å “Suge balle” betyr, men det var garantert ikke positivt ment….
Det handlet om at foreldrene hadde vært dårlige rollemodeller med hensyn til hvordan de hadde vært som PAR.
Disse foreldrene var absolutt “best hver for seg” i følge skribenten…..
Innlegget lå ute på facebook……
Så tenker jeg at denne personen (som for lengst er over tenåringsstadiet) kanskje kan jobbe med SIN par – relasjon UTEN å henge ut foreldrene sine på sosiale medier.
Jeg ville i alle fall reagert om mine unger hadde brukt sånne uttrykk om meg og min eks…….
…..og lagt det ut på facebook……
Det er fort gjort å gjøre overtramp når man deler personlige ting på sosiale medier…….
Jeg vet at jeg noen ganger har gjort det sjøl……..
……men man bør nok være litt forsiktig……
Kanskje heller skrive i mer generelle vendinger………
……..når man skal skrive om noe man mener er veldig negativt!
Nydelig bilde.
Det finnes mye legedom i å kunne tilgi..
Ha en fin kveld
Helt enig at det er kjempeviktig å tilgi sine foreldre. Jeg har nettopp gjort det sjøl, og jeg er 48 år!!
Har furta og vært gretten og sur på faren min hele livet. Nå virker det bare komisk.
Jaggu er det deilig å bli voksen!
Innom med en klem fra Italia 🙂
Jeg har hatt et veldig godt forhold til foreldra mine, selv om jeg som ungdom kunne syns jeg måtte komme litt tidlig hjem o.l…når jeg ble voksen og fikk barn sjøl, skjønte jeg at det ikke var for at de skulle bestemme…men for at de var bekymra for at det skulle skje oss noe…:)))
Syns det er veldig greit å skrive generelt om slike ting, ikke utlevere noen, selv om en syns en kan ha god grunn til det 🙂 Kos deg videre i helga :))
Veldig enig med deg der..man må være forsiktig med hva og hvem man omtaler.. jeg tror alle må gjennom en “bli voksen og prøve ut litt” periode.. eldste sønnen min begynte tidlig, altså 18 år å drikke og feste..han ble fort ferdig..yngste sønn begynte senere, han vr sports frelst..så han driver på nå.. Tror man bare må gjennom en sånn periode.. husker det selv også…De som begynte tidlig..sluttet og ble ferdig med det tidlig.. Ja man bør verdsette foreldre, og godta de som de er! De er jo bare mennesker de også.. som kan feile og gjøre dumme ting.. sånn er livet! Var masse du tok opp her..så tror jeg fikk med det meste.. 🙂
På sidene 184-86 i denne boken http://www.nb.no/utlevering/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#&struct=DIV304 er en god øvelse for å fri seg fra foreldreinnflytelse i voksen alder.
Flott innlegg, karidansen.
Og mye sant der.
Kjenner meg nok igjen imye av det som står i innlegget ditt 🙂
Klem
For meg var det viktig å lære min mors historie for å få forståelse for hvordan hun var. Hun hadde mange traumer i sekken, ubearbeidede, for vonde til å ta frem og det setter spor. Jeg har tilgitt min far fordi han gikk når jeg var 11 år. Han “sier” han måtte gå da, for senere ville det blitt verre for meg. Ja, det er viktig å tilgi og det er viktig å forstå at foreldre de er bare mennesker de også. Jeg er jo selv mor og er heller ikke perfekt. Jeg gjør mine brølere og ser at jeg er kanskje mer lik min mor enn jeg liker å tenke på, hehe.
Du Kari du Kari,, her var det mye og forholde seg til. Og mye sant både i sitatet og i dine ord. Jeg brukte å si til mine to gutter ”lær av våre feil,, dere har ikke tid til å begå alle selv..” Men sånn er vi skapt vi mennesker, at vi helst vil finne ut av ting selv. Takk for at du deler,, tror jeg følger tankene dine litt. Jeg har hatt en gedigen ryddesjau i kjeller og loft her,, overtok jo heimhuset og bygde generasjonsbolig. Og det var mange ”oppgjør&tanker* som dukket opp 🙂 Beklager at jeg har vært så fraværende noen dager. Men blir mye på farten fremover, så det kan bli sånn ymse med blogging 🙂 Nyt pinsa og 17 mai 🙂 Lykke til videre 🙂
Dette var et innlegg med mye klokt i, Det er så lett å “skylde på”. Men en må vel kanskje i gjennom disse fasene. Dette som er utvikling. Men jeg syns den 18 åringen du refererte til var veldig klok.
Mitt opprør kom et tiår før du fikk ditt. Da var jeg veldig kritisk, ikke minst til foreldra mine. Men de gjorde så godt de kunne, akkurat det er viktig å huske tenker jeg….vi gjør så godt vi kan. Men noen kan oppleve hendelser som ikke nytter å tilgi som du sier. De har fått en ekstra dimensjon i sin utvikling.
tepausen.blogg.no: Ja, det er til det beste for en sjøl, men noen ganger trenger en litt tid på å klare det! Jeg føler ikke at jeg har mye å tilgi mine foreldre. De har vært solide og støttende! Det er nok andre personer som har vært innom livet mitt som jeg sliter mer med å tilgi. 🙂
tanketromling: Vi er ikke tjent med å klandre foreldrene våre, men de fleste gjør vel det i perioder av livet. Bra du har klart å se forholdet til faren din i et annet lys! 🙂
frodith: 🙂
annebe: Takk! Det handler jo om omsorg, sjøl om, det kan være vanskelig å forstå for en frihetselskende ungdom som er i ferd med å løsrive seg. 🙂 Har hatt jobbehelg. så jeg er litt sent ute med svar (Det er jeg visst ofte!)
dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, det ble et laaaangt innlegg! Ja, opprøret må komme – før eller senere tror jeg! 😉
Bjørn Hansen: Takk for tips! 🙂
Etdiktomdagen: Takk! Ja, vi mennesker er vel ganske like på en del områder, og alle må gjennom en form for løsrivelse – hvis ikke blir det “feil”. 😀
Mariann Sæther Tokle: Jeg ser nok også likhetstrekk mellom meg og min mor – mest på godt, men det er klart at vi har jo også noen mindre flatterende sider! 😉 Fint at du kan ha kontakt med faren din der han er nå. (Forstår det som om han ikke lever lenger i og med at du skriver “sier”.) Det gjør det lettere å tilgi og forstå! 🙂
dedicat: Jeg blir nok trolig også litt fraværende på blogg med det første, for nå flytter jeg om ei uke! Ja, når man rydder i de ytre omgivelsene, så kjennes det også på innsida. Jeg har overlatt til dattera mi å ta hovedansvar for å sortere alle bilder som er tatt mens vi var en hel familie her. Det er ikke riktig at jeg skal bestemme hvilke bilder som skal tilfalle hvem. Godt for meg å slippe å sortere det også! Nei, vi kan ikke erfare feilene for andre! 🙂
BforB: Ja, jeg vet om en kvinne som vokste opp med en far som var reinspikka psykopat! Hun har ingen kontakt med ham i dag. Vi som har hatt alminnelig oppegående og omsorgsfulle foreldre, skal være glade for det! 🙂
Når en tilgir så gir en slipp på noe som gjør vondt og ødeleggende for seg selv.
Å tilgi er jo ikke det samme som å godta eller at en trenger å ha kontakt med vedkommende
Ønsker deg en flott dag i morgen