Denne dama kan ha en lei tendens til

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

å hisse seg opp over bagateller…

Hun kan ha en like lei tendens til

å trekke altfor raske slutninger…

Du drar kanskje kjensel på sjølportrettet?

For ei uke siden fikk jeg melding om,

at ei vare jeg hadde bestilt i en nettbutikk

var like om hjørnet.

Det sto at den skulle komme til utleveringsstedet

i løpet av en til to dager.

I går hadde det fortsatt ikke tikket inn

noen hentemelding på telefonen min…

Det var da som bare…!

Hvem hadde forsømt seg!

Hvem hadde rotet bort pakka mi?

Kanskje noen rett og slett hadde…

…stjålet den??

Jeg sendte ei melding til chatboksen til PostNord.

Noe telefonnummer er det jo ikke mulig å ringe til.

(Det var sikkert like bra, der og da! )

Jeg fikk heller ikke noe svar på chatmeldinga…

(Dette til tross for at jeg mente at jeg hadde uttrykt meg rimelig høflig og greit!)

Jeg ble ikke akkurat noe blidere da det ikke kom noe svar!

“Slubberter” var det rette ordet om de ansatte i PostNord!

Det var jeg skjønt enig med meg sjøl om!

Så fant jeg omsider ut

at jeg fikk gå inn for å være litt mer konstruktiv.

Det var i alle fall bedre enn å bruke krefter på å være sint

og nærmest paranoid.

Derfor bestemte jeg meg for å gå til Coop Extra.

(Som var angitt som utleveringssted.)

“Je bære lurer på ei pakke.

Ho sku’ ha vøri her førr ei viku sea,

og så tenkte je at a’ kanskje itte har vørti registrert?”

Dama i kassa var både vennlig og behjelpelig.

Hun spurte hva jeg het og hva slags pakke det dreide seg om.

Deretter pløyde hun gjennom posthyllene.

Etter kort tid fikk hun fangst!!

Jeg takket pent, mens jeg smilte fra øre til øre.

Pakka mi var verken bortkommet eller stjålet!

Det hadde bare vært en liten glipp et sted.

Sånt skjer!

Og jammen…

…satt buksa som et skudd! 

Fra vrede til glede…

Nylig kvittet jeg meg med to gamle bukser av merket “Floyd”.

De hadde blitt temmelig slitte og nuppete.

Det hadde de “lov til” å være.

Jeg tror nemlig de ble kjøpt i 2016 eller 2017.

Jeg hadde dem i alle fall da jeg bodde på Hedemarken.

(Før jeg flyttet til Oslo).

I og med at det ble to bukser i minus,

ville jeg gjerne ha ei ny bukse i samme merke og fasong.

Bedre bukser finnes ikke, spør du meg. 

De er elastiske og behagelige,

og sitter fint på en “godt voksen” dameskrott!

(Innlegget er ikke sponset!)