Det var jammen et hyggelig avbrekk
i min nokså monotone, delvis isolerte, tilværelse!
Ingen restriksjoner…
Ingen Securitasvakter.
Det var helt åpent og fritt!
Tror du kanskje at jeg har drømt?
Eller at jeg har “tørnet”??
Å neida, det var helt virkelig!!
For da jeg dro opp rullegardina på morgenkvisten,
ble jeg møtt av dette:
Har du sett noe så flott?
Jeg måtte i alle fall rett ut på balkongen
for å forevige det hele.
(Håper ingen observerte meg der jeg sto
iført strømpebukse og singlet!)
Regnet og muren hadde samarbeidet,
i nattens mulm og mørke,
og skapt noe spennende!
Her er Dronninga!
Rank, stolt og bestemt er hun!
Hun betrakter de andre på god avstand.
Holder seg litt for seg sjøl…
Denne dama lar seg ikke pille på nesa!
De andre figurene blir statister i forhold.
Litt uformelige og klumpete…
Deres funksjon er kanskje å få henne
til å skinne litt ekstra…?
Hadde jeg lagt merke til dette
hvis livet hadde vært “som vanlig”?
Ja, jeg tror det…
Men kanskje ikke på samme måte…
Frodithen skrev nylig om Den Lille Lykken.
Den som leter…
…finner som regel…
…noe…
Det har du så rett i. En finner. Og helt enig, det var et veldig flott syn du våknet til. Og vettu, tror ikke det har noe å si om du ble observert :).
Så stilig – det der var kult! Klem 🙂
Ja, det er mye vi kan se rundt omkring bare vi åpner øynene:)