Da jeg var lita fikk, jeg ofte høre at jeg var lik far min……..

En gang var det ei dame som påsto at jeg var :

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

“Som snytt ut av nesa på’n”!

DET likte jeg fryktelig dårlig…….

For jeg skjønte ikke helt det med likhet……

Jeg trodde at det betydde at jeg så ut som…..

…..en GUTT!!!

En gang gråt jeg mine modige tårer etter at jeg nok en gang hadde fått høre at jeg var SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ lik far min.

(Det var om kvelden etter at gjestene hadde dratt, og søstra mi og jeg var oppe på rommet vi delte.)

Til slutt fikk søstra mi nok av survinga :

“Slutt og GRIN!! Han far er da penere enn a’ mor!!!”

DET hjalp…….(Smart storesøster!!)

Bildet av meg ble tatt i Syden i fjor. Da var jeg 53 år……. og noen kilo tyngre enn nå.

Det var kledelig for ansiktet, men ikke for midtpartiet…….

Far var 51 da bildet av ham ble tatt.

Jeg synes det er vanskelig å se likhet mellom meg og andre, men her synes jeg at jeg ser likheta med far og hans familie ganske godt.

Et typisk trekk for mange i den slekta er ganske liten “Tupp – nese” og relativt stor munn med fyldige lepper. Det er tydeligvis et “Dominant gen”, for alle vi tre unga har fått disse trekkene.(Mor har ganske markert nese og smal, liten munn.)

Ser du noen likhetstrekk?

Jeg liker meg ikke på flyplasser……..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det skjer noe med meg med det samme jeg kommer inn døra……

Det er haugevis med folk, lystavler med masse skrift, stemmer over høyttalere…….

……..og ikke minst :
 

KØER!!

Det føles som om jeg går inn i ei mental boble……

Som regel er jeg jo i følge med noen…………………

…..og nesten ALLE reisefølgere begynne å oppføre seg på samme måte……….

Akkurat som om de skal passe på meg…….

“Nå må du finne fram passet ditt, Kari!”

“Nå skal vi hit  – og nå skal vi dit!…….”

Jeg klarer ikke helt å henge med eller orientere meg…..

Det går for fort!!

Jeg ender stort sett alltid opp med å følge på de andre…….

……..som et annet kveg……

Jeg blir kanskje litt irritert på de som jeg føler begynner å styre med meg…..

Hvorfor har vi det så travelt, liksom?? De kan vel slappe av og ta det i MITT tempo i stedet???

Så skjønner jeg vel innerst inne at det ikke handler om at de vil “bestemme” over meg…………

Jeg virker sikkert som om jeg ikke er helt “med” og…………….

………… det er jeg jo heller ikke……

Det er ikke angst, for det har jeg jo kjent på til gangs.

Jeg tror det heller er en slags forsvarsmekanisme og en “Utkobling” i forbindelse med stress – som hindrer at det går over til angst.

For to år siden dro jeg til Hellas helt alene, bare for å se at jeg mestret det uten at noen “overtok rattet”.

Altså både når det gjaldt å orientere meg på flyplassen OG det å ta seg fram alene i Hellas.

Det ble en del høy skulderføring, og jeg endte opp med å sitte og grine på hotellrommet da jeg ikke fikk mobilen til å funke med det samme……

Ikke fikk jeg koblet meg på nettet heller…..

DA var begeret fullt for ei stund……

Men…det ordnet seg.

I alle fall fikk jeg sendt sms etter hvert.

Jeg hadde en kjempefin ferie som jeg vokste på…………..

…………….og bloggvenninne Eva og hennes venninne var jo i nabobyen!

Da jeg skulle hjem, var det kaos på flyplassen og masse venting…………

Folk ble kjempestresset rundt meg, og trodde at flyet ville gå fra oss som sto der i den laaaaaange køa…….

Da hadde jeg en stor fordel i min utkoblede, sløve boble……

Jeg ORKET ikke å stresse meg opp for det, jeg bare resignerte…….

…….og ga litt blaffen i alt sammen!!

“Det får bli som det blir, je kjæm meg nok hemmatt en gong!”

Og DET gjorde både jeg……….

……….og de andre passasjerene!!

______________________________________________________________________________________________________

Innlegget nedenfor skrev jeg en stund etter at jeg kom hjem fra min første Syden-tur (nesten) helt på egenhånd……..

Det var høsten 2015……………….

Forviklingar……….

Karidansen er i Hellas.

Hun har avtalt med bloggvenninne Eva, og hennes venninne Siv, at de skal ut på byen………

Karidansen bor lengst unna bysenteret. Dessuten er hotellet hennes rett ved siden av en taxisentral. Derfor skal hun be taxisjåføren om å stoppe ved hotellet til Eva og Siv, og ta dem med på veien…….

Litt etter avtalt tid (Karidansen er fæl til å somle!) sender hun en sms til Eva :

– Nå er je klar! Send meg et pip, så går je tel taxisentralen!

Svaret fra Eva kommer umiddelbart :

 – Vi sitter og venter vi….så bare dra du!

– Oooooops! – tenker Karidansen. 

– Nå lyt je få opp farten! Døm sitt sikkert der og svetter i varmen!

Kanskje døm er skikk’li irriterte på meg?

Ut av døra i en viss fart!  Karidansen løper de 30 meterne bort til taxisentralen, og kaster seg inn i en ledig drosje!

.- My friends are waiting outside …………hotel , peser Karidansen…….

Drosjesjåføren lurer på hvilken side av veien damene står på?

Det vet ikke Karidansen………

……..men hun vil helst ikke virke som om hun helt på vidda……..

……..så hun tar en sjanse og peker til høyre(?)

Det er jo det mest LOGISKE, og det er minst 50% sjanse for at det er riktig, tenker hun……

(I etterkant viser det seg forresten at det er feil!)

Det står ingen der……… verken på den ene eller den andre siden av veien……..

Taxisjåføren snur bilen og kjører tilbake………

DER kommer de…….. ut fra resepsjonsbygget!!

De har sittet der og ventet på at Karidansen skulle sende sms om at hun var på plass i taxien…..

Eva har til og med sendt sms og SPURT…..

……men Karidansen har hatt mobilen sin på LYDLØS hun……

……bare for å gjøre det ekstra LETTVINT, liksom! 

Eva og Siv kunne jo ikke vite at det bare var 30 meter mellom hotellet til Karidansen…og taxisentralen!

(Men…….LITT må jo folk prøve å tenke seg til sjøl…..ikke sant????)

Heller ikke kunne de vite at det var en ledig drosje der akkurat da Karidansen kom løpende…..

(Men altså – de kunne vel ha TENKT seg det – så mange drosjer som det er i Hellas!!?)

Og Karidansen….???

Hun hadde jo vært så stresset fordi hun var så sikker på at de andre to var sure på henne fordi hun var sent ute……

……….. at de satt der og svettet og led………mens sminken rant……..

…………så det eneste som sto i hodet på henne var å komme seg av gårde så fort som over hodet mulig!!!

Her var det mange antagelser og få konkrete fakta !

Jeg tror menn er hakket bedre…..og mer rasjonelle ….akkurat når det gjelder………

…….FAKTA – KOMMUNIKASJON!!

Det er hardt å innrømme det…….

…….men NOEN innrømmelser må man bare komme med…….

…….i blant!!