Vi har nesten alltid hatt katt her i huset. Jeg har skrevet om katten min før.
Violetta-pusen!
Innlegget kan du lese her : Karidansen – en elendig Katteoppdrager……
Violetta har alltid vært glad i å farte litt. I sær om sommeren.. …
Derfor reagerte jeg ikke så mye på at hun hadde vært borte i tre dager…..for det har ofte skjedd….. Hun har vært en dyktig musejeger og har som regel verken vært merkbart tynnere eller skrubbsulten etter “løpeturene” sine. Og så har hun kommet hjem, med halen rett til værs og hilst meg med mjuke mjauelyder……strøket seg rundt bena mine og vært kosete og intens…..
……..men onsdag kveld fikk jeg en trist beskjed :
Pus har blitt drept av slåmaskina.
Han som fant henne hadde gravd henne ned bak fjøset, og det var nok like greit. Jeg er glad det ikke var jeg eller Junior som fant henne, for det hadde ikke vært noe trivelig syn.
Katter er jo normalt veldig raske dyr, som lett kommer seg unna. Likevel skjedde dette. Antagelig har hun gjemt seg i graset. Da hun hørte lyden av traktoren som nærmet seg, krøket hun seg instinktivt sammen og lå helt stille i påvente av at “Faren skulle være over”. Jeg tror det er det som har skjedd.
Hun var en katt med sterk personlighet!! Skikkelig leken og full av spillopper!!
Slik er det å ha dyr. Mange gleder, men også noen sorger.
Akkurat nå synes jeg det er “kjett” !
Det er rart………. Jeg tror at når vi mister et kjæledyr og feller noen tårer for det…………………så får vi utløp for mye annen sorg også.
– Det er godt for sjelen å gråte, var det noen som sa en gang.
Ja jeg tror det. Jeg ble overrasket over min egen reaksjon onsdag kveld og i går formiddag…. at den var såpass sterk.
Jeg fikk ikke sove, og tårene trillet.
Mange er helt knust når de mister et kjæledyr. Det ER leit å miste sin firbente venn…..
Jeg prøver å være litt nøktern. Kanskje har det å gjøre med at jeg har bodd på gard store deler av livet og har vært vant til at dyr må sendes på slakteriet eller kanskje nødslaktes på båsen…..
…..men det blir likevel noe annet med et kjæledyr.
For meg er sorg over et dyr “En sorg i miniatyr”. Jeg synes det er leit, men det er ikke en sorg som varer lenge. Det er tomt og trist med det samme, og så går det ikke så lenge før det “bare” er litt vemodig. I alle fall har det vært slik med de kattene jeg har hatt før .
En katt er så sjølstendig. Den kan være både kosete og hengiven når den VIL, men den bestemmer SJØL.
En hund føles mer som en trofast venn…..tror jeg………..
Jeg har aldri hatt en egen hund, men det var elghunder på garden der jeg vokste opp.
Her er Violetta i skittentøyskurven….. Hun var knapt ett år på dette bildet!
Dette er den ene av kattungene som Violetta fikk for ett og et halvt år siden. Hun heter Aria og lever, så vidt jeg vet, i beste velgående. Den andre kattungen heter Medusa og er nesten prikk lik Violetta. Medusa bor hos min niese og hennes samboer!
Om jeg kommer til å lete etter en ny katt?
Akkurat nå vet jeg ikke….
– Det er jo stuss’li hvis vi ikke har et dyr som springer rundt her i huset, da. Det har vi jo støtt vært vant til ……….. sier Junior.
Vi får se………